Av Ludvig B. Rinde
Forskerlinjestudent ved TREC
Mens hjerteinfarkt og hjerneslag skyldes en arteriell blodpropp, er lungeembolisme og dyp venetrombose resultatet av en blodpropp i venene. Nå viser nye resultater fra Tromsøundersøkelsen at pasienter som har hatt slag er under økt risiko for disse venøse blodproppene.
I den nye studien som ble publisert i tidsskriftet Journal of the American Heart Association (JAHA), har over 30 000 deltakere fra Tromsøundersøkelsen blitt fulgt fra de deltok i sin første Tromsøundersøkelse og frem til 2010. I løpet av denne perioden har alle hendelser av både venøs trombose og slag blant deltakerne blitt registrert. Av de 30 000 fikk 1 360 hjerneslag og 57 av disse slagpasientene fikk venøs trombose (10.3 per 1000 per år). Sammenlignet ble det registrert 665 venøse tromboser av de resterende 28 000 slagpasientene (1.8 per 1000 per år).
Dette viser at selv om man tar hensyn til andre faktorer som blant annet alder, kjønn, røyking, overvekt, diabetes, fysisk aktivitet og utdanningsnivå, har slagpasienter en 3 ganger økt risiko for å få venøs trombose sammenlignet med den generelle befolkningen. Videre viste studien at risikoen for å få venøs trombose var klart høyest de første månedene etter slaget. Den aller første måneden hadde disse pasientene en 20 gang økt risiko, mens mellom én-tre måneder etter slaget var det en 10 ganger økt risiko sammenlignet med resten av befolkningen. Etter disse tre månedene var det nesten ingen forskjell i risiko for slagpasienter.
Disse funnene tyder på at det er en disponerende faktor som oppstår i etterkant av slaget som gir den økte risikoen. En sannsynlig forklaring er at slagpasienter blir sengeliggende og er i lite aktivitet de første månedene. Immobilitet er en viktig risikofaktor for venøs trombose, og undersøkelser viser at nesten halvparten av alle tilfellene av venøs trombose i slagpasienter kommer i etterkant av sterk immobilisering. For den generelle befolkningen er det kun en femtedel av tilfellene med venøs trombose som er assosiert med immobilisering.
Funnene fra den nye studien tyder på at man i enda større grad må drive forebyggende behandling av venøs trombose i slagpasienter. Dette kan gjøres gjennom bedre forebyggende medikamentell behandling av pasienter som har sterkt nedsatt bevegelighet i etterkant av slaget, samtidig som det er viktig å ha et enda større fokus på å få pasienter opp av sengen og i aktivitet så fort som mulig etter slaget.
Referanse: Rinde LB, Småbrekke B, Mathiesen EB, Løchen ML, Njølstad I, Hald EM, Wilsgaard T, Brækkan SK, Hansen JB. Ischemic Stroke and Risk of Venous Thromboembolism in the General Population: The Tromsø Study. Journal of the American Heart Association (2016).
