Av Gro Grimnes
PhD-student ved TREC
Felles for flere tilstander med økt risiko for venøs blodpropp er betennelse i kroppen. Dette gjelder for eksempel ved kreft, infeksjonssyk
dommer og autoimmune sykdommer. En mindre uttalt betennelse, såkalt lavgradig betennelse, kan ses i en blodprøve uten at det gir symptomer. For blodpropp i arteriesystemet, som for eksempel hjerteinfarkt, er langvarig, lavgradig betennelse en kjent risikofaktor. Kan dette gjelde også for venøs blodpropp? Tidligere studier, som har undersøkt C-reaktivt protein som markør for betennelse, har konkludert ulikt. Vi ønsket derfor å undersøke om nivået av en annen betennelsesmarkør målt i blodet, nemlig nøytrofil-lymfocytt ratio (NLR), har sammenheng med senere risiko for venøs blodpropp.
NLR ble kalkulert hos over 25 000 deltakere i Tromsøundersøkelsen i 1994-95. Alle tilfeller av venøs blodpropp blant deltakerne ble registrert fram til 2012. Vi fant ingen sammenheng mellom NLR målt i Tromsøundersøkelsen og hvem som senere fikk venøs blodpropp ved oppfølging over 17 år. Vi fant imidlertid at de med høyest NLR-verdier hadde mer enn doblet risiko for blodpropp i løpet av de påfølgende tre år. Vi så også på risiko for residiv, det vil si ny venøs blodpropp etter et første tilfelle. NLR-verdiene som ble målt i Tromsøundersøkelsen påvirket ikke risiko for residiv. Vi fant derimot at høyere NLR i utgangspunktet var forbundet med økt dødelighet blant de som fikk venøs blodpropp.
Samlet kan vi utfra tidligere studier på andre betennelsesmarkører og vår studie på NLR, konkludere med at langvarig, lavgradig betennelse sannsynligvis ikke er en risikofaktor for venøs blodpropp, men at betennelse av kortere varighet ser ut til å være av betydning.
Referanse: Grimnes G, Horvei LD, Tichelaar V, Brækkan SK, Hansen JB. Neutrophil to Lymphocyte Ratio And Future Risk Of Venous Thromboembolism And Mortality: The Tromsø Study. Haematologica (2016).
