Av Benedikte Paulsen
Forskerlinjestudent ved TREC
Blant pasienter som har 
gjennomgått en venøs blodpropp er risikoen for å oppleve en ny blodpropp høy i tiden etter. Derfor behandles alle pasienter med blodfortynnende medisiner. Dagens retningslinjer sier at man skal behandles i tre til seks måneder etter å ha hatt en blodpropp, fordi man vil forebygge en ny propp, samt minimere risikoen for kompliserende blødning, som medisinen kan gi.
De siste årene har det kommet medisiner med nye virkningsmekanismer på markedet forkortet DOAC (direkte-virkende perorale antikoagulantia). DOAC har vist god effekt i forebyggingen mot å få en ny blodpropp, samt mindre risiko for blødninger sammenlignet med de tradisjonelle medisinene. Siden disse medisinene er relativt nye, trengs det enda forskning for å stadfeste effekten hos ulike pasientgrupper.
I en ny stor studie publisert i det anerkjente tidsskriftet «New England Journal of Medicine» har forskere sett på effektene av å bruke medikamentet rivaroxaban (et DOAC) blant en gruppe pasienter som krever behandling med blodfortynnende medisiner i mer enn ett år. I studien ble pasienter som allerede hadde fått blodfortynnende i ett år tilfeldig delt inn i tre grupper. Den ene gruppen fikk høydose Rivaroxaban, den andre fikk lavere dose av samme medisin og den siste gruppen fikk en annen antikoagulasjonsmedisin kalt Aspirin.
Pasientene gikk på medisinen i den gruppa de ble tildelt i ett år etter start av studien. Resultatene viste at behandling med Rivaroxaban i både høydose og lavdose var forbundet med mindre gjentagende blodpropper sammenlignet med behandling med aspirin. Forekomsten av alvorlige blødninger var lav, men lik i alle gruppene, det samme gjaldt for mindre blødninger. Om høydose eller lavdose var å anbefale til disse pasientene klarte ikke forskerne å bevise, og de konkluderte dermed med at det ble spekulativt å skulle fastslå hvorvidt det gikk et skille mellom dosenes effekt av forebygging av blodpropp.
Et problem med studien er at man ikke vet om den nye medisinen gir bedre resultater enn å ikke behandle pasienter i det hele tatt siden kontrollgruppen gikk på en annen medisin i stedet for å ikke få behandling. I tillegg vet man ikke hva som er langtidseffektene da denne studien ikke foregikk lenger enn ett års tid.
Referanse: Weitz JI, Lensing AW, Prins MH, Bauersachs R, Beyer-Westendorf J, Bounameaux H, et al. Rivaroxaban or Aspirin for Extended Treatment of Venous Thromboembolism. The New England Journal of Medicine (2017).
