En ny studie fra TREC viser at verken høyt blodtrykk, diabetes eller fettstoffer i blodet påvirker 
risikoen for blodpropp. Forskningen er et resultat av et samarbeid mellom forskergrupper fra flere steder i Europa og USA der ni befolkningsundersøkelser ble slått sammen og studert. Forsker ved TREC, Sigrid Brækkan, forteller mer om studien og hva de fant – les intervjuet her!
Alle spørsmålene er besvart av Sigrid Brækkan. Har du noen spørsmål? Ta kontakt med oss på vår Facebook-side: TREC – K. G. Jebsen senter for tromboseforskning.
Hva handler denne forskningen om?
I denne studien ønsket vi å undersøke om tradisjonelle risikofaktorer for hjerteinfarkt også er risikofaktorer for venøs blodpropp.
Hva ville dere undersøke og hvorfor?
Hjerteinfarkt og blodpropp i beina eller lungene har tradisjonelt blitt sett på som ulike sykdomstilstander med forskjellige sykdomsmekanismer og risikofaktorer. Det siste tiåret har imidlertid flere studier vist at pasienter med hjerteinfarkt har økt risiko for å få blodpropp, og at risikoen er spesielt høy den første tiden etter hjerteinfarktet. Videre er det vist at pasienter med blodpropp har økt risiko for å få hjerteinfarkt. Siden risikoforholdet mellom hjerteinfarkt og blodpropp går begge veier, har forskerne spekulert i om typiske risikofaktorer for hjerteinfarkt, som høyt blodtrykk, røyking, fettstoffer i blodet (for eksempel kolesterol) og diabetes (sukkersyke), også kan være risikofaktorer for blodpropp. Tidligere studier på området har ikke vært entydige, og derfor har forskere fra flere land i Europa og USA slått sammen sine forskningsdata i en kjempestor studie.
Hvordan gikk dere frem for å undersøke dette?
Studien var et samarbeid mellom flere forskergrupper i Europa og USA, og ble ledet av en gruppe fra Nederland. Vi slo sammen ni store befolkningsstudier, deriblant Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag fra Norge. Ved starten av hver studie ble deltakerne grundig undersøkt. Det ble blant annet for analyse av fettstoffer i blodet (kolesterol osv.). Deltakerne ble også spurt om sine røykevaner, og om de hadde andre sykdommer, som for eksempel diabetes. Den sammenslåtte studien inkluderte tilsammen 244 865 deltakere som ble fulgt opp i 5-20 år. I løpet at oppfølgingstiden fikk 4910 personer blodpropp. Forskerne undersøkte så hvordan tilstedeværelse av de ulike risikofaktorene ved starten av studien hadde påvirket risikoen for å få blodpropp.
Hva fant dere?
Resultatene viste at hverken høyt blodtrykk, diabetes eller ugunstige nivåer av fettstoffer i blodet hadde noen innvirkning på risikoen for blodpropp. Forskerne fant en svak sammenheng mellom daglig røyking og risiko for blodpropp (20% økt risiko blant røykere), men dette kunne forklares av at mange røykere utviklet kreft, som igjen er en sterk risikofaktor for blodpropp.
Forsker ved TREC, Sigrid Brækkan, holder opp studien, som var et større samarbeidsprosjekt mellom flere forskergrupper. Den ble publisert i Circulation høsten 2016.
Var dette som forventet eller var det overraskende?
Funnene var som forventet fordi resultatene fra den sammenslåtte studien sammenfalt meget godt med våre egne resultater fra Tromsøundersøkelsen, hvor vi har undersøkt dette tidligere. Noen av de tidligere studiene har imidlertid tydet på at det kunne være en sammenheng mellom høyt blodtrykk og blodpropp, mens andre viste en sammenheng mellom diabetes og blodpropp. Siden små studier alene kan finne tilfeldige sammenhenger, var det nyttig å gjøre denne sammenslåtte studien. Resultatene var overbevisende, og kvaliteten på alle de individuelle studiene som var med var høy.
Hvilken betydning har funnene deres?
Vi ønsket å undersøke dette for å se om man for eksempel kunne forebygge blodpropp med blodtrykksmedisin eller kolesterolsenkende medisiner på samme måte som man forebygger hjerteinfarkt. Nå vet vi at disse risikofaktorene ikke er relatert til blodpropp, og at sammenhengen mellom hjertesykdom og blodpropp ikke kan forklares av disse faktorene.
Hva er det mest interessante ved denne forskningen?
Siden pasienter med hjerteinfarkt har økt risiko for å få blodpropp må det være noen faktorer som forklarer denne sammenhengen. Mulige forklaringer kan for eksempel være genetiske eller miljømessige faktorer som påvirker blodets evne til å levre seg (koagulere), eller indirekte faktorer som er relatert til sykehusopphold etter et hjerteinfarkt (for eksempel langvarig sengeleie eller hjerteoperasjoner). Dette ønsker vi å forske mer på i tiden som kommer. Dersom vi finner faktorer som forklarer sammenhengen, vil vi potensielt kunne gi mer målrettet forebygging av blodpropp til hjerteinfarktpasienter i fremtiden.
Referanse: Mahmoodi BK, Cushman M, Anne Naess I, Allison MA, Jan Bos W, Braekkan SK, et al. Association of Traditional Cardiovascular Risk Factors With Venous Thromboembolism: An Individual Participant Data Meta-Analysis of Prospective Studies. Circulation (2017).
