Av Lars Daae Horvei
Stipendiat ved TREC
Overvekt og fedme er forbundet med økt blodpropprisiko, men hvordan påvirkes 
risikoen av vektendring? I en ny studie fra Tromsø fant vi at vektøkning var forbundet med økt risiko for blodpropp, uavhengig av hvor tykk man var eller ble. Risikoen var imidlertid størst hos de som var tykke i utgangspunktet og gikk mye opp i vekt. Vi fant også at vektnedgang var forbundet med en lett økning i risikoen. Det ser derfor ut til at det er best å være normalvektig og samtidig holde en stabil vekt for å unngå blodpropp.
Vi vet at overvekt og fedme øker risikoen for en rekke sykdomstilstander, som blant annet diabetes, hjerteinfarkt og hjerneslag. Overvekt er også en av de viktigste risikofaktorene for venøs trombose (blodpropp i venesystemet, oftest i legg, lår eller lunger), men vi vet foreløpig lite om hvorfor. Opp mot 10 000 nordmenn rammes av venøs blodpropp årlig, og med den økende forekomsten av fedme i befolkningen forventes dette tallet å øke. Det er essensielt å forstå mekanismene som ligger til grunn for å kunne forebygge denne alvorlige sykdommen.
Personer med fedme mest utsatt
Vi har undersøkt hvorvidt endring i kroppsvekt påvirker risikoen for (venøs) blodpropp. Tromsøundersøkelsen gir oss unike data, hvor opp mot 77% av inviterte deltakere fra Tromsøs befolkning har deltatt, og nesten 8000 personer har stilt opp i minst to av de tre siste undersøkelsene. Vi har undersøkt om disse personene endret kroppsvekt mellom undersøkelsene, og om de utviklet blodpropp i løpet av studieperioden.
Som forventet så vi at de som gikk mest opp i vekt hadde høyest risiko for blodpropp. Personer som hadde gått opp mer enn 7.5 kg hadde omtrent dobbelt så høy risiko som de som holdt vekta stabil. Blant deltakere med fedme. altså kroppsmasseindeks (KMI) lik eller over 30, hadde de som gikk mest opp i vekt fire ganger høyere risiko enn de tykke deltakerne som endret vekten minst. Dette tyder på at risikoen hovedsakelig skyldtes vektøkningen i seg selv og ikke fedmen. Når vi undersøkte kombinasjonen av fedme og vektoppgang, fant vi at personer som var tykke og gikk opp i vekt hadde nesten syv ganger høyere risiko for blodpropp sammenlignet med de som var normalvektige og holdt en stabil vekt.
Svak sammenheng mellom vektnedgang og blodpropp
Litt overraskende fant vi også at vektnedgang var forbundet med noe økt risiko for blodpropp hos de som var overvektige i utgangspunktet (KMI 25-29). Vi vet at kreftsykdom både kan føre til vektnedgang og en mangedobling av risiko for blodpropp, men resultatene ble de samme når vi gjorde analysene uten å ta med de som fikk kreft. Det er mulig at våre funn kan forklares av at både vektøkning og vektnedgang fører til en betennelsesreaksjon i fettvevet som igjen påvirker koagulasjonssystemet og fører til blodpropp. Eller det kan skyldes andre sykdommer eller faktorer som både påvirker vekt og blodpropp som vi ikke kunne ta høyde for i analysene.
Vi fant altså en sammenheng mellom vektendring, og spesielt vektøkning, og risiko for blodpropp. Risikoen var spesielt høy hos de som var tykke i utgangspunktet, men vektøkning var også en risikofaktor hos de som var normalvektige. Som ellers i livet er altså måtehold og moderasjon en dyd – også når det gjelder venøs blodpropp.
Fakta om venøs trombose (blodpropp):
- Blodpropp i samleårene som fører blodet tilbake til hjertet
- Oppstår vanligvis i legg, lår eller lunge
- Rammer 7-10 000 nordmenn årlig
- 20 % av blodpropp-pasientene dør i løpet av det første året etter hendelsen
- 50% av blodpropptilfellene har ukjent årsak
- Blodpropp kan unngås med effektiv forebygging hos de med høyest risiko
Referanse: Horvei LD, Braekkan SK, Hansen JB. Weight Change and Risk of Venous Thromboembolism: The Tromso Study. PloS ONE (2016).
