Av Sigrid Brækkan
Førsteamanuensis ved TREC
Venøs blodpropp er en alvorlig tilstand som potensielt kan forebygges. En nylig 
publisert studie fra USA viste at halvparten av blodpropptilfellene oppsto i forbindelse med sykehusinnleggelse. I løpet av studieperioden (2005-2010) hadde bruken av forebyggende behandling med blodfortynnende legemidler i sykehus økt fra 15-40% til nærmere 90%. Til tross for dette hadde ikke forekomsten av blodpropp gått ned. Funnet tyder på at dagens strategi for forebyggende behandling ikke har hatt tilstrekkelig effekt i klinisk praksis. En av årsakene kan være at forebyggende behandling avsluttes for tidlig.
Venøs blodpropp er et samlebegrep for blodpropp i kroppens dype vener og i lungene. Blodpropp er en alvorlig og potensielt dødelig tilstand, og pasienter som overlever en blodpropp får ofte komplikasjoner i ettertid som er vanskelige å behandle. Forebygging av blodpropp er derfor svært viktig. Forebyggende behandling med «blodfortynnende» legemidler gir imidlertid økt risiko for blødning og bør derfor bare gis til de som trenger det mest – det vil si de med høyest blodpropprisiko. Sykehusinnleggelse representerer en situasjon med høy risiko for blodpropp hvor man kan gi forebyggende behandling til de som er i risikosonen.
Selv om blodpropp er en vanlig og alvorlig sykdom, finnes det lite data på hvor mange blodpropptilfeller som kunne vært unngått i forbindelse med sykehusinnleggelser. Kliniske studier har vist at forebyggende behandling til sykehusinnlagte pasienter er effektivt og gir 50-70% redusert risiko for blodpropp. Det er imidlertid slik at kliniske studier utføres på nøye utvalgte pasientgrupper hvor man har et strømlinjeformet behandlingsopplegg med tett oppfølging av pasientene. Når behandlingen tas i bruk i klinisk praksis på alle pasienter, er det dermed ikke sikkert at effekten er like overbevisende. Det er derfor viktig å undersøke effekten av behandlingsstrategier utenom de kliniske studiene.
Forskere på Mayo-klinikken i USA har nylig utført en studie hvor de undersøkte forekomsten av venøs blodpropp i tidsrommet 2005-2010. De fant at om lag halvparten av blodpropptilfellene oppsto i forbindelse med eller like i etterkant av en sykehusinnleggelse. Sykehusinnleggelse var forbundet med 35 ganger økt risiko for blodpropp. Til tross for at andelen sykehusinnlagte pasienter som fikk forebyggende behandling økte fra 15-40% i 2005 til nærmere 90% i 2010, gikk ikke forekomsten av sykehusrelaterte blodpropptilfeller ned. Det tyder på at de forebyggende strategiene fortsatt er utilstrekkelige. Forskerne diskuterte om dette kunne skyldes at pasientene behandles for kort, for eksempel ved at blodpropprisikoen er økt en stund etter utskrivelse, men at behandlingen stoppes når pasientene skrives ut. Det kan også være at man ikke klarer å identifisere de pasientene som har høyest risiko, og at behandlingen dermed ikke i stor nok grad blir gitt til de som trenger det mest.
Forskerne fokuserte også på at den andre halvparten av blodpropptilfellene ikke oppstår i forbindelse med sykehusinnleggelse. Dette er en stor utfordring for samfunnet, fordi disse tilfellene er enda vanskeligere å forebygge. Vi trenger derfor mer kunnskap om risikofaktorer for blodpropp generelt i befolkingen for å kunne gi bedre råd om forebygging utenom helsetjenesten. Dette gjelder særlig livsstil og andre faktorer som man selv kan påvirke.
Resultatene fra studien tyder på at dagens strategier for forebygging av blodpropp har for dårlig effekt. Forskerne estimerte på bakgrunn av sine tall at det er om lag 500 000 tilfeller av blodpropp i USA hvert år. Det er derfor av stor betydning at vi får mer kunnskap om risikofaktorer, slik at vi kan bli flinkere til å identifisere de med høyest risiko og gi disse målrettet forebyggende behandling.
Referanse: Heit JA, Crusan DJ, Ashrani AA, Petterson TM, Bailey KR. Effect of a near-universal hospitalization-based prophylaxis regimen on annual number of venous thromboembolism events in the US. Blood (2017).
