Av Trygve Sølberg Ellingsen
Stipendiat ved TREC
Forskere har for første gang undersøkt hvor trygge de moderne blodfortynnende medisinene er i behandlingen av venøs blodpropp i en realistisk klinisk hverdag. De har sammenlignet de nye medisinene med den gamle behandlingen, den velkjente «Marevan» (warfarin), og resultatene deres er lovende for behandlingen av venøs blodpropp.
Venøs blodpropp er en potensielt dødelig tilstand som hvert år rammer omtrent 10 000 nordmenn. Sykdommen behandles med medisiner som reduserer blodets evne til å levre seg (koagulere), såkalte blodfortynnende medisiner eller antikoagulantia. Legemiddelet warfarin, som har handelsnavn Marevan, har god «blodfortynnende» effekt og er brukt av titusener, men det har noen ulemper. Det finnes ingen bivirkningsfri medisin, og for blodproppmedisin er den viktigste og farligste bivirkningen økt fare for blødning. Man er særlig redd for hjerneblødning. For brukere av warfarin innebærer dette hyppige INR-kontroller. INR er et mål på hvor raskt blodet koagulerer, og gir en indikasjon på om pasienten har økt fare for blødning eller blodpropp. Foruten tids- og ressursbruken ved INR-målinger, påvirkes effekten av warfarin av en rekke andre legemidler, og det kan være utfordrende å holde optimal konsentrasjon over tid. Legemiddelindustrien har derfor lenge jobbet for å finne andre medisiner for forebygging og behandling av blodpropp, og for noen år siden kom de direktevirkende perorale antikoagulasjonsmidlene (DOAK) på markedet.
Flere studier viste at DOAKs var like effektive i blodproppbehandling som warfarin og like trygg eller tryggere med tanke på blødningsrisiko. Disse ressurskrevende kliniske, randomiserte studiene ble designet og utført av de samme selskapene som produserer og selger medisinene. På samme måte som vi ville vært skeptiske til Volkswagens egne testresultater for kollisjonssikkerhet eller utslippsnivå av CO2 i forbindelse med lansering av en ny bilmodell, bør vi være skeptiske til legemiddelfinansierte studier. Studiene som er gjort er dessuten utført på en nøye utvalgt pasientgruppe som ikke nødvendigvis er lik pasientene vi møter på sykehuset. Derfor er det viktig at uavhengige forskningsgrupper tester om resultatene lar seg gjenskape i en representativ pasientgruppe.
Forskere fra Canadian Network for Observational Drug Effect Studies har derfor sammenlignet risiko for blødning og død hos 12 489 blodpropp-pasienter behandlet med DOAKs med tilsvarende risiko hos 47 036 pasienter behandlet med warfarin. Resultatene ble publisert i det anerkjente tidsskriftet BMJ i oktober og viste ingen forskjell i blødningsrate eller dødelighet for de to behandlingene. Forfatterne påpeker at ytterligere studier trengs for å vurdere om de nye medisinene er trygge for alle pasientgrupper, men konkluderer med at DOAKs trygt kan erstatte warfarin for de fleste pasienter med blodpropp.
Referanse: Jun Min, Lix LM, Durand M, Dahl M, Paterson MJ, Dormuth CR et al. Comparative safety of direct oral anticoagulants and warfarin in venous thromboembolism: multicentre, population based, observational study. BMJ (2017).
