Av Dana Meknas, journalist ved TREC
Sigrid Brækkan, førsteamanuensis ved TREC
John-Bjarne Hansen, professor og senterleder ved TREC
Nye tall fra Tromsøundersøkelsen viser at forekomsten av blodpropp har økt med 27 % de siste 15 årene. Det er en bekymringsverdig trend da blodpropp er en alvorlig og potensielt dødelig sykdom med mulige komplikasjoner i ettertid.
Studier fra flere land har vist at forekomsten av hjerteinfarkt har gått betydelig ned de siste tiårene. I den samme perioden ser imidlertid forekomsten av venøs blodpropp ut til å ha økt. Med venøs blodpropp menes blodpropp i en av de dype venene (blodårene) i kroppen eller i lungene. Men hvordan står det egentlig til med forekomsten av disse sykdomstilstandene i Norge? Basert på data fra Tromsøundersøkelsen har forskere ved UiT nylig gjort to studier hvor tidstrender i forekomst av henholdsvis hjerteinfarkt og venøs trombose ble undersøkt. Studiene viste klart at forekomsten av hjerteinfarkt har gått betydelig ned de siste 15 årene, mens forekomsten av venøs blodpropp er stigende.
– Det har frem til nå vært gjort få studier som har sett på forekomsten av hjerteinfarkt og venøs blodpropp i Norge over tid. Samtidig har mye skjedd når det kommer til behandling og forebygging av kardiovaskulære sykdommer de siste 20 årene. Økt fokus på forebygging, røykeslutt, kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling og livsstilsendringer har stått sentralt for å forebygge hjerteinfarkt, sier førsteamanuensis Sigrid Brækkan.
Flere blodpropper i lungene
Endringer i risikofaktornivå, bedre behandling, mer presis diagnostisering, og bedre 
forebyggende tiltak er alle faktorer som kan påvirke sykdomsforekomsten i en befolking.
Mens det blir færre som får hjerteinfarkt, er det imidlertid flere som får venøs blodpropp. Forskerne fant at den årlige raten økte fra 158 per 100.000 personår i 1996/97 til 201 per 100.000 personår i 2010/11. Dette tilsvarer en økning på 27%. Denne økningen kunne først og fremst tilskrives en økning i forekomsten av lungeemboli, eller blodpropp i lungene. Tidstrenden i Tromsø-populasjonen var meget sammenfallende med resultatene fra en tilsvarende studie utført i det samme tidsrommet i USA.
Hvorfor øker forekomsten?
Hva kan denne økningen skyldes? Den økte forekomsten av venøs blodpropp kan til en viss grad tilskrives bedre diagnostiske metoder for å identifisere blodpropp i lungene, men det er også mulig at økt forekomst av sentrale risikofaktorer som høy alder, kreft og fedme bidrar til å opprettholde forekomsten. Identifisering av risikofaktorer som kan påvirkes og bedre forebygging av venøs blodpropp på befolkningsnivå vil være sentralt for å oppnå den samme reduksjonen av forekomst som er vist for hjerteinfarkt.
– I motsetning til hjerteinfarkt, kjenner vi til få livsstilsfaktorer eller modifiserbare risikofaktorer for venøs blodpropp. For å muliggjøre forebyggende tiltak på befolkningsnivå i fremtiden, trengs det derfor mer forskning for å avdekke slike risikofaktorer for venøs blodpropp, sier Sigrid.
Referanser:
Mannsverk J, Wilsgaard T, Mathiesen EB, Lochen ML, Rasmussen K, Thelle DS, Njolstad I, Hopstock LA, Bonaa KH. Trends in Modifiable Risk Factors Are Associated With Declining Incidence of Hospitalized and Nonhospitalized Acute Coronary Heart Disease in a Population. Circulation (2016).
Arshad N, Isaksen T, Hansen JB, Braekkan SK. Time trends in incidence rates of venous thromboembolism in a large cohort recruited from the general population. European journal of epidemiology (2017).
Huang W, Goldberg RJ, Anderson FA, Kiefe CI, Spencer FA. Secular trends in occurrence of acute venous thromboembolism: the Worcester VTE study (1985-2009). Am J Med. (2014).
Wiener RS, Schwartz LM, Woloshin S. Time trends in pulmonary embolism in the United States: evidence of overdiagnosis. Arch Intern Med. (2011).
