Av Gro Grimnes
Stipendiat ved TREC
Ny TREC-studie: Pasienter innlagt på sykehus med infeksjon har 11 ganger økt risiko for å få blodpropp, og risikoen øker ytterligere dersom pasienten i tillegg er immobilisert.
Blant deltakerne i den fjerde Tromsøundersøkelsen som ble gjennomført i 1994/95 fikk 707 personer påvist venøs blodpropp i løpet av 17 års oppfølging. Venøs blodpropp er en sykdom med flere mulige årsaker, og ofte finner man flere risikofaktorer hos hver pasient. I denne studien ønsket vi å finne ut hvilken faktor som trigget blodpropp-dannelsen. Vi undersøkte derfor sykehusjournalene til de 707 pasientene for de siste 18 månedene før blodproppen ble oppdaget og registrerte alle risikofaktorer. Deretter sammenlignet vi forbigående risikofaktorer, som infeksjon og immobilisering, og så om det var forskjell i forekomst av slike triggere i tre-måneders perioden før blodproppen oppsto sammenlignet med tre forskjellige tre-måneders kontrollperioder i tidsrommet 18 måneder før til 6 måneder før blodproppen ble oppdaget. Dermed kan vi svare på spørsmålet: Hvorfor oppstod blodproppen på akkurat dette tidspunktet (og ikke før)? Hvilke triggere var det som var tilstede nå, som ikke hadde vært der tidligere? Dette er et såkalt case-crossover studiedesign, og dette designet er spesielt godt egnet til å studere triggere. I slike studier er hver deltaker sin egen kontrollperson, slik at eventuelle konstante risikofaktorer, som for eksempel arv og kroniske sykdommer, er de samme i kontrollperiodene som i perioden med blodpropp. Betydningen av forbigående risikofaktorer, slik som infeksjon, er dermed lettere å vurdere.
Ved å bruke denne metoden, fant vi at infeksjoner var en hyppig tilstand i tiden rett før (altså 3 måneder før) en blodpropp. Over 1/3 av deltakerne i studien hadde infeksjon i perioden før blodproppen, og risikoen for blodpropp var 11 ganger økt etter infeksjoner. Her har vi også tatt høyde for eventuelle andre risikofaktorer som kan forekomme samtidig som infeksjon, for eksempel kreft, kirurgiske inngrep og immobilisering, som for eksempel langvarig sengeleie. Vi fant i tillegg at det å være immobilisert når man er innlagt i sykehus med infeksjon er spesielt uheldig og øker blodpropprisikoen betydelig.
Tradisjonelt har blodpropp i lungene (lungeemboli) blitt oppfattet som en komplikasjon til venøs blodpropp i dype vener i legg eller lår, ved at deler av blodproppen har løsnet og fulgt blodstrømmen til lungene. Imidlertid har flere studier vist at man i cirka halvparten av lungeemboli-tilfellene ikke kan finne en blodpropp i leggen eller låret, og hvor disse blodproppene egentlig oppstår er uklart. Vi vet at noen kan oppstå i hjertet, for eksempel i forbindelse med atrieflimmer. Det er også mulig at blodpropp kan oppstå direkte i lungene, for eksempel i forbindelse med infeksjon. Vi ville derfor undersøke om infeksjonsfokus hadde betydning for om man fikk blodpropp i legg/lår eller i lunger. Vi fant at luftveisinfeksjoner var en sterkere trigger for lungeemboli enn for blodpropp i legg/lår, og at risikoen for lungeemboli var mye større etter luftveisinfeksjoner enn etter urinveisinfeksjoner. Dette kan tyde på at infeksjon i lungene kan føre til lokal blodproppdannelse. Funnet er imidlertid usikkert ettersom lungebetennelse og lungeemboli kan ha lignende symptomer, og en lungeemboli kan feiltolkes som lungebetennelse særlig i tidlig fase. Det trengs derfor flere studier for å undersøke denne muligheten nærmere.
Hovedfunnene i studien er at infeksjoner under sykehusopphold gir økt risiko for venøs blodpropp, og at blodpropp-risikoen øker enda mer ved samtidig immobilisering. Venøs blodpropp kan forebygges. Resultater fra denne studien er nyttig og viktig kunnskap for leger når de skal vurdere behov for medikamentell forebygging av blodproppsykdom.
Referanse: Grimnes G, Isaksen T, Tichelaar YIGV, Brækkan SK, Hansen J-B. Acute infection as a trigger for incident venous thromboembolism: Results from a population-based case-crossover study. Res Pract Thromb Haemost (2017).
