Av Dana Meknas
Journalist ved TREC

I vår ble Ludvig Balteskard Rinde (27) uteksaminert fra medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Nå, bare noen måneder etter å ha fullført studiet og fått sin legetittel, gjør han seg klar til å disputere.

Du har de siste månedene jobbet som stipendiat i TREC. Hvordan har det vært?
– Jeg begynte som stipendiat allerede 1. juni, rett etter eksamen på medisinstudiet, og jobbet ut august. De månedene jeg var der i sommer var helt supre. Livet i TREC er veldig bra, og det var faktisk litt vemodig å måtte pakke på kontoret siste helga i august. Nå er jeg litt innom av og til for veiledning og litt annet, så det er bra å holde kontakten selv om man ikke er der daglig.

Hva gjør du egentlig om dagen?
– Akkurat nå jobber jeg på hjertemedisinsk avdeling på UNN som turnuslegevikar. Der er jeg både på sengeposten og på utredningsposten og trives veldig godt med det! Jeg synes hjertemedisin er spennende og jeg lærer masse hver dag av flinke kollegaer der. Dette passer også fint med i avhandlingen min da jeg har sett en del på risikoen for venøs blodpropp etter hjerteinfarkt. Det er derfor kjekt å møte pasienter med disse problemstillingene, og i tillegg er det veldig mange hyggelige pasienter man møter daglig.

Ludvig er Tromsø-gutt og har alltid vært glad i den nordnorske naturen. Når han ikke er på TREC-kontoret eller på sykehuset bruker han gjerne tid på topptur, reising, fotball og på å være sammen med venner og familie.

Hvordan ser løpet ut for deg fremover?
– Nå har jeg fått levert avhandlingen og den er sendt ut til en bedømmelseskomité. Om det går som jeg håper og de godkjenner den vil det bli disputas 12. desember. De to siste ukene før dette vil hovedsakelig gå med til å arbeide med prøveforelesningen som jeg får oppgitt da. Derfor gjelder det å forberede seg litt på litteratur og å gå gjennom det jeg har gjort fram til da.

Hva tenker du om at du har fått foreløpig disputasdato 12. desember?
– Det høres ut som en veldig fin dato. Det viktigste for meg var å få det før jul, slik at juleferien kan bli roligere enn den har vært på lenge. Jeg har med ny jobb ikke hatt så mye tid til å tenke gjennom at datoen nærmer seg. Akkurat nå gleder jeg meg til å vise frem det jeg har gjort, men jeg kommer helt sikkert til å kjenne på nervøsitet og gruglede meg mer når det nærmer seg 12. desember.

Hvilke forventninger har du til tiden fremover?
– Det er mye som skjer fremover i høst. Jeg og kjæresten min har kjøpt ny leilighet, så de første forventingene er rundt å flytte inn der. Ellers blir det veldig spennende med disputas, og der er det mye å planlegge. Jeg forventer at jeg kommer til å få mye å gjøre og at jeg kommer til å lære masse de siste månedene.

Du har klart å fullføre doktorgradsarbeidet tidligere enn de fleste klarer og skal etter planen disputere et halvt år før planlagt tid. Hvordan har du fått til det?
– Først og fremst er det på grunn av fantastiske veiledere i John-Bjarne (Hansen) og Sigrid (Brækkan). Uten dem hadde ikke noe vært nært å være fullført. I tillegg er miljøet i TREC inspirerende og lærerikt, noe som gjør at man stadig lærer nye ting og blir pushet til å ha god progresjon i det man gjør. Som John-Bjarne sier er forskning lagarbeid, og mitt prosjekt hadde ikke vært mulig uten Tromsøundersøkelsen. Jeg kjenner flere forskerlinjestudenter og andre stipendiater som selv samler inn data. Det er ikke til å stikke under en stol at vi er svært heldige som har så gode data å jobbe med fra dag én. Det er derfor bare å takke UiT, Tromsøundersøkelsen og alle tromsøværingene som har deltatt i denne.

Planen på når jeg skulle være ferdig har blitt litt til mens prosjektet har gått. Da vi så at det var en mulighet til å bli ferdig i løpet av sommeren/høsten fant vi ut at vi skulle prøve å gjøre oss ferdig. John-Bjarne la en plan i desember i fjor som vi har klart å holde oss ganske greit til, men alt i alt har det vært litt tilfeldig at jeg er ferdig nå i høst.

Hva skal du gjøre med tiden du får til overs?
– Jeg har jobb på hjertemedisin fram til 1. mars, og det er vel etter dette at den flotteste skisesongen begynner her i Tromsø og Lyngen. Det frister derfor å ta seg noen måneder fri for å nyte denne tiden. Jeg har noen turer å ta innpå lillebror Fridtjof, så jeg håper å få kneppet litt innpå i vår. Til høsten blir det turnustjeneste; hvor er enda litt uklart. Samtidig føler jeg meg ikke ferdig med forskning, men hvordan det blir med forskning og hva jeg skal forske på er det for tidlig å si noe om.

Hvordan havnet du i TREC?
– Jeg hadde hørt mye bra om forskerlinjen og var interessert i å gå denne. Jeg hørte litt med mammaen min om hvor jeg burde forske, og slik som hun la det fram var det bare ett alternativ om jeg ville gå for den beste veilederen.. Det kan hende det var noe bias i bildet da hun og John-Bjarne har vært i samme kollokviegruppe, men jeg har ikke angret ett sekund. Som tidligere nevnt har han og Sigrid æren for at prosjektet har gått knirkefritt.

Har du trivdes?
– Jeg har siden jeg begynte i 2014 hatt fire fantastiske år med hyggelige mennesker og har gledet meg hver dag til å gå på jobb. Dette skyldes flere ting, hovedsakelig det gode miljøet med morgenkaffe, lunsj og mye annet artig som TRECxercise, Holmekollstafetten og Clottery. Spesielt Clottery har vært veldig greit å være med på, selv om det nok ikke er alle som er like fornøyd med min innsats/flaks akkurat der. I tillegg er det et veldig godt faglig miljø. Jeg har lært veldig mye fra alle de som har vært innom, både om medisin, men også om veldig mye som ikke har noe med medisin, VTE eller TREC å gjøre.

Hva slags prosjekt har du jobbet med?
– Som de fleste andre i TREC arbeider jeg med venøs blodpropp. I mitt prosjekt har vi sett på risikoen for venøs blodpropp hos pasienter som har hatt blodpropp arterielle blodårer, dette vil si pasienter med hjerteinfarkt og hjerneslag. I tillegg har vi undersøkt om åreforkalkning, også kalt aterosklerose, påvirker risikoen på venøs blodpropp. Det jeg har funnet ut er at pasientene med hjerteinfarkt og hjerneslag har en økt risiko for blodpropp. Denne risikoen er størst de første månedene etter infarktet eller slaget.

Hvis du må beskrive deg selv med tre ord, hva ville det blitt?
– Interessert, toppturglad, utålmodig.

Be the first to like.

Like

Unlike