Av Dana Meknas
Journalist ved TREC
Om to uker står Birgit Småbrekke (26) ved podiet på medisin- og helsefagbygget ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Da skal hun nemlig forsvare sin avhandling og vise seg verdig en doktorgrad.
Dato for disputasen: 28. juni 2019
Tittel på prøveforelesning: “Overweight, obesity and the risk of venous and arterial thrombosis. The obesity paradox”.
Prøveforelesningen foregår kl. 10.15-11.00, på Auditorium Cortex, MH-Vest, UiT
Tittel på avhandlingen: Shared risk factors for arterial cardiovascular diseases and venous thromboembolism.
Presentasjon og forsvar av avhandlingen: kl. 12.15 og utover i samme lokale.
Birgits store dag nærmer seg med stormskritt! Tromsø-jenta har vært del av TREC siden hun startet på forskerlinja høsten 2014. Etter å ha hatt forskningsår studieåret 2014/2015, fortsatte Birgit på medisinstudiet og drev med forskning ved siden av. Det siste året har hun jobbet som stipendiat og har forsket på fulltid for å fullføre doktorgradsarbeidet.
Du er snart i mål! Hvordan føles det å skulle bli ferdig med doktorgraden?
– Jeg har litt blandede følelser rundt det å være ferdig! På den ene siden blir det deilig å være helt ferdig med prosjektet, for vissheten om at det alltid er en artikkel jeg kunne lest eller ha skrevet på har hengt over skuldrene i mange år nå. På den andre siden er det vemodig å være ferdig med forskningen (i denne omgangen!) fordi det har vært en unik erfaring der jeg har lært masse og fått mange nye venner.
Hvor mye arbeid har det egentlig vært?
– Det har vært mye arbeid! Jeg startet med dette prosjektet i 2014 da jeg begynte på forskerlinja. Studieåret 2014/2015 hadde jeg forskningsår, og det var spennende da det var mye nytt å sette seg inn i, samtidig som jeg ble kjent med mange hyggelige kollegaer. Det er først i tiden etter forskningsåret jeg har kjent at det å forske ved siden av studiet har vært en ekstra belastning. Ved siden av fullt studie har vi jobbet mye med forskningen, særlig i forbindelse med publiseringer, reiser og forberedelser til ulike konferanser, samt forskjelinjeeksamen på det sjette og siste studieåret.
Hvordan synes du det har vært å ta doktorgrad?
– Det har vært svært lærerikt og spennende. Jeg startet i gruppa etter bare tre år på medisinstudiet, og uten noen forskningserfaring. Det har vært mye nytt å lære hele veien, så det faglige utbyttet har vært stort. Jeg har selvfølgelig lært mest om tema og metoder som jeg har brukt i mitt eget prosjekt, men jeg har også lært mye om forskningsarbeid og fått litt generell kunnskap om epidemiologi og statistikk. Dette er definitivt kunnskap jeg tar med meg til videre bruk. Gjennom reiser og presentasjoner på internasjonale kongresser har jeg også fått en del erfaring i å holde presentasjoner foran større forsamlinger. Selv om jeg har vært nervøs i forkant av foredragene, sitter jeg igjen med en fin mestringsfølelse som (forhåpentligvis) kommer meg til gode på selve disputasdagen.
Hvordan har det vært å jobbe på TREC?
– TREC er en fantastisk arbeidsplass! En flott blanding av inkluderende folk i alle aldre og med ulike bakgrunner gir et godt faglig og sosialt miljø.
Hva har vært det aller beste?
– Jeg sitter igjen med mange flotter erfaringer og minner, men må kanskje trekke frem turene til ISTH/ECTH i Toronto, Berlin og Haag. Der fikk vi et flott sosialt samhold og påfyll med det nyeste innen faget vårt. Der var det også tid til litt sightseeing og noen legendariske fester (Trygve, tidligere forskerlinjestudent, har for eksempel stagedivet opptil flere ganger…).
Hva har vært det vanskeligste?
– Det har tidvis vært ganske krevende å balansere lesing på medisinstudiet med forskning. Også har jeg kranglet en del med STATA!
Hva har vært din drivkraft til å gjøre dette?
– Jeg har alltid vært ganske nysgjerrig. Samtidig er jeg ganske tålmodig og veldig strukturert. Jeg tror det har vært en fin kombinasjon for forskning.
Les også saken vi skrev om Birgit på starten av hennes stipendiatår, høsten 2018: Birgit Småbrekke trår inn i stipendiatenes rekker
Helt kort: Hva har forsket på og hva har du funnet ut?
– Jeg bruker data fra Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag til å se på sammenhengen mellom hjerneslag og venøs blodpropp, og til å undersøke hvilke risikofaktorer som er for felles for arteriell og venøs blodpropp. Vi har i den første artikkelen funnet ut at personer som rammes av slag har en midlertidig forhøyet risiko for venøs blodpropp, og at denne risikoen trolig skyldes økt blodlevring i forbindelse med selve slaget eller tilstander som følger et slag, for eksempel redusert mobilitet eller infeksjoner. I den andre artikkelen viste vi at åreforkalkning ikke gir økt risiko for blodpropp. I den tredje artikkelen fant vi ut at alder og overvekt, men ikke diabetes, høyt blodtrykk eller høye fettnivåer i blodet, øker risikoen for blodpropp. Til slutt undersøkte vi om sammenhengen mellom familiær opphopning av hjerteinfarkt og venøs blodpropp skyldes utvalgte gener som gir økt blodlevring, men dette kunne vi altså avkrefte.
Hva skal du gjøre etter doktorgraden?
– Først blir det litt ferie. Deretter er det tilbake i jobben som lege i spesialisering 1 (LIS1, tidligere turnuslege) ved UNN Narvik.
Har du noen tips til andre som tenker på å ta doktorgrad eller vurderer forskerlinja?
– Gjør det! Jeg har aldri angret, selv ikke når arbeidsbelastningen har vært på sitt største. Det har vært en lærerik og spennende prosess hele veien. Forskerlinja er en flott inngangsport, men jeg tror det er viktig å velge en forskningsgruppe som har flinke veiledere og en ordentlig plan for forskjerlinjestudenter. I TREC er det veiledere, arbeidsmiljø og fasiliteter som legger til rette for suksess, så det kan jeg virkelig anbefale!
Vi ønsker Birgit lykke til med disputasen og med veien videre!
