Av Trond Isaksen
Stipendiat ved TREC
Noen operasjoner innebærer større risiko for venøs blodpropp enn andre, og da får man ofte blodfortynnende medisiner i etterkant. Etter større operasjoner i kne og hofte er det vanlig å gi medikamentet heparin i cirka 10 dager etterpå. Det er vist at uten slik medisin ville så mye som 4-5 % av operasjonene være fulgt av blodpropp, noe som er en alvorlig komplikasjon. Ved å gi heparin reduseres risikoen til nær 1 %. Det er vel og bra, men det beste hadde vært om den siste prosenten også slapp unna. Dessverre har blodfortynnende medisiner potensielt livsfarlige bivirkninger, der den mest fryktede er blødning. Derfor er doseringen av slike medisiner etter operasjoner en krevende vitenskap.
Vanskeligheten gjenspeiles i at det ikke er enighet om hvordan en best kan forebygge blodpropp med medisiner utover bruken av heparin. For eksempel er det vanlig å gi acetylsalisylsyre (som f.eks. Albyl-E, Aspirin eller Globoid) som tilleggsbehandling i noen land, mens det er uvanlig andre steder, alt etter lokale retningslinjer. Acetylsalisylsyre er for øvrig en mye brukt og velutprøvd medisin som brukes hyppig for å forebygge hjertesykdom.
En nylig publisert britisk studie hadde som mål å sammenlikne sitt eget behandlingsregime med andres. Deres blodproppforebyggende regime etter større kne- og hofteoperasjoner var heparin daglig så lenge pasienten lå på sykehus, og i tillegg acetylsalisylsyre (150 mg) hver dag i 6 uker fra og med operasjonen. Over 6000 opererte pasienter med dette behandlingsopplegget ble fulgt. Forekomsten av alvorlig blodpropp i beina i etterkant av operasjonene var 0,75 %, mens forekomsten av blodpropp i lungene var 0,36 %, og raten av alvorlige bivirkninger var akseptabel. Denne studien hadde imidlertid ingen intern sammenligningsgruppe, så det er derfor vanskelig å si noe sikkert om tilleggseffekten av å gi acetylsalisylsyre. Selv om resultatet av studien støttet utvidet bruk av acetylsalisylsyre var det neppe sterkt nok til å endre praksisen andre steder. Da kreves enten en enda tydeligere forskjell i resultatene, eller randomiserte kontrollerte studier, der pasientgrupper som får ulik behandling mer definitivt kan sammenliknes med hverandre. Det hjelper også dersom flere tar på seg arbeidet med å måle effekten av den blodfortynnende behandlingen som gis, slik at bidragene til sammen peker ut hva som er den beste forebyggende behandlingen.
Clinical Effectiveness of Aspirin as Multimodal Thromboprophylaxis in Primary Total Hip and Knee Arthroplasty: A Review of 6078 Cases. Ghosh A, Best AJ, Rudge SJ, Chatterji U. Journal of Arthroplasty. 2019.
