Av Line Holtet Evensen
Stipendiat ved TREC
Kvinner og menn med god kondis i forhold til alderen har lavere blodpropprisiko, viser ferske tall fra Tromsøundersøkelsen publisert i tidsskriftet Journal of Thrombosis and Haemostasis. Nå har vi enda en grunn til å holde oss aktive gjennom vinteren!
Omlag 10 000 nordmenn rammes hvert år av venøs blodpropp. Dette er en blodpropp i årene som frakter blodet fra kroppen tilbake til hjertet, og oppstår som oftest i beina eller i lungene. Selv om de aller fleste overlever sykdommen, får en del av pasientene plagsomme følgetilstander. Hvilke plager de får avhenger av hvor i kroppen blodproppen var lokalisert. Opptil 30% av pasientene med førstegangs blodpropp får en ny blodpropp innen 10 år. Det er litt flere som får blodpropp i dag enn for 20 år siden. Den økte forekomsten kan ha sammenheng med at befolkningen stadig blir eldre og at flere er overvektige. Noen av risikofaktorene for blodpropp, for eksempel alder og genetikk, kan ikke påvirkes. For å redusere forekomsten av blodpropp i befolkningen jobber vi stadig med å finne risikofaktorer som man kan gjøre noe med.
I en tidligere studie fant vi en sammenheng mellom regelmessig fysisk aktivitet og lavere risiko for blodpropp. Studien viste at de som var fysisk aktive 1 time eller mer per uke hadde lavere blodpropprisiko, og dette gjaldt spesielt de som var 65 år og eldre. I motsetning til selvrapportert fysisk aktivitet, så forteller kondisjonen hvor god fysisk form man faktisk er i. Et stort antall studier har vist at kondisjonsnivå er en viktig helseindikator. God kondisjon er blant annet forbundet med lavere risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, noen krefttyper og demens. Det er finnes imidlertid lite forskning på kondisjon relatert til blodpropprisiko.
Målet med vår nyeste studie var derfor å undersøke sammenhengen mellom kondisjon og risiko for blodpropp. Vi inkluderte litt over 10 000 kvinner og menn i alderen 30-87 år som deltok i den sjette Tromsøundersøkelsen som ble gjennomført i 2007-08. Vi brukte Kondiskalkulatoren utviklet av Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU i Trondheim til å beregne kondisjon hos studiedeltakerne ved studiestart. Kalkulatoren tar utgangspunkt i kjønn, alder, livvidde, hvilepuls og aktivitetsnivå, og er relativt nøyaktig for folk flest. Basert på estimert kondisjon delte vi studiedeltakerne inn i tre grupper ut ifra aldersforventet nivå, lav: Under 85% av forventet, middels: 85-100% av forventet og høy: Over forventet. Vi fulgte deltakerne ut 2016, og i løpet av oppfølgingstiden utviklet 176 deltakere blodpropp. I analysene tok vi høyde for forskjeller i alder, kjønn, utdanningsnivå, røyking samt kreft- og hjertekarsykdom mellom kondisjonsgruppene.
Resultatene viste at de med middels og høyt estimert kondisjonsnivå (i forhold til alderen) hadde henholdsvis 46% og 67% lavere blodpropprisiko sammenlignet med de med lav kondis. Denne sammenhengen var like sterk både for blodpropp i beina og i lungene.
Siden det er godt kjent at overvekt og fedme er forbundet med økt risiko for blodpropp ønsket vi å undersøke om god kondis kunne påvirke denne sammenhengen. Vi delte studiedeltakerne inn i grupper basert på både kroppsmasseindeks (KMI) og kondisjonsnivå. Disse analysene viste at blant de med høy KMI (over 25) så var middels og god kondisjon forbundet med halvert risiko for blodpropp. Vi fant også at blant deltakere med lav kondisjon, så var risikoen nesten den sammen uavhengig av om deltakerne hadde høy eller lav KMI. Dette indikerer at kondisjonsnivå kan påvirke blodpropprisikoen relatert til overvekt og fedme.
Studien har noen svakheter som bør nevnes. Selv om estimert kondisjonsnivå er relativt nøyaktig for mange, så er en fysisk test med direkte måling av maksimalt oksygenopptak den beste måten å måle formen på. Videre så ble kondisjon kun målt ved studiestart, og vi vet ikke hvordan en endring i kondisjon over tid er relatert til risiko for blodpropp. Det er altså behov for mer forsking på dette området.
Regelmessig fysisk aktivitet er det som gjelder når kondisjonen skal forbedres. Treningsstudier har vist at aktivitet hvor man blir svett og andpusten (moderat og høy intensitet) er mest effektivt for å øke kondisjonsnivået. Det er imidlertid viktig å huske på at gunstige helseeffekter også oppnås ved aktivitet på lavere intensitet. Vi har mange gode grunner til å være i fysisk aktivitet, og både unge og gamle bør derfor passe på å få sin anbefalte dose hver uke (se faktaboks). Husk at alt er bedre enn ingenting, og at selv små endringer kan ha stor betydning.
Referanse: Evensen LH, Isaksen T, Brækkan SK, Hansen JB. Cardiorespiratory fitness and future risk of venous thromboembolism. J Thromb Haemost 2019.
Trykk på bildet for å lese faktaboksen!
