Av Dana Meknas
Journalist ved TREC
Neste uke disputerer Esben Bjøri! Det gleder vi oss til! Les intervju med han og se hva han har forsket på her!
Dato for disputasen: 29.01.20
Prøveforelesning: «Studies on the natural course of disease and its implications for the development of novel management strategies».
Tittel på avhandlingen: «Triggers and risk factors of first and recurrent venous thromboembolism».
Sted: Auditorium Cerebrum, MH2, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
I 2015 bestemte Esben Bjøri seg for å bli forskerlinjestudent og ble del av TREC, der han tok et år pause fra medisinstudiet for å forske. I dag, fem år senere, forbereder han seg til å forsvare sin avhandling når han disputerer neste onsdag. Det ser han frem til.
Du er snart i mål! Hvor mye arbeid har det egentlig vært?
– Det har vært mye hardt arbeid underveis, men ofte konsentrert i intensive perioder knyttet opp mot start- eller sluttfasen av et prosjekt, innsending av abstrakt til konferanser eller forberedelser av en presentasjon. Den store fordelen er at arbeidet er veldig fleksibelt og at du kommer langt med god planlegging.
Hvordan har løpet vært?
– For min del startet det med forskerlinjen høsten 2015, etter tredjeåret på medisinstudiet. Deretter har det vært et parallelt løp med medisinstudiet fram til høsten 2019, da jeg leverte avhandlingen.
Esben kommer opprinnelig fra Harstad, men flyttet til Tromsø før han begynte å studere medisin ved Universitetet i Tromsø. Det er snart ni år siden.
Hvordan synes du det har vært å ta doktorgrad?
– Det å ta doktorgrad har vært utrolig lærerikt og noe jeg har trivdes svært godt med. Selvsagt har det vært tunge perioder der ting har gått i stå eller der man føler seg overveldet av arbeid, men man kommer seg gjennom det også.
Hvordan har det vært å jobbe på TREC?
– TREC har vært et ganske ideelt sted å jobbe på som ung, uerfaren doktorgradsstipendiat. Hjelpen er alltid nær om du skulle stå fast med en problemstilling, samtidig som du får nok av utfordringer underveis. I tillegg er det sosiale miljøet virkelig bra, noe som selvsagt har mye å si for trivselen.
Hva har vært det aller beste?
– Det beste har vært å bli kjent med utrolig mange dyktige, interessante og flotte mennesker.
Hva har vært det vanskeligste?
– Balansere studier, forskning og fritid.
Hva har vært din drivkraft til å gjøre dette?
– Interesse for vitenskap og teknologi var utgangspunktet for at jeg startet på medisinstudiet og også min motivasjon for å starte på forskerlinjen. I tillegg liker jeg å lære nye ting, og en doktorgrad er en unik mulighet til å virkelig fordype seg i et tema.
Hva slags verdi har en doktorgrad for deg?
– Først og fremst ligger verdien i det jeg har lært og kompetansen jeg har tilegnet meg underveis. Jeg synes også det er nyttig å ha en dypere forståelse av det vitenskapelige grunnlaget som ligger bak utviklingen av ny kunnskap.
Hva liker du å gjøre på fritiden/utenom forskning og klinikk?
– Alt for mye, det er det som er problemet! 😀
Det går for det meste i trening, friluftsliv eller sosiale aktiviteter. Heldigvis er det veldig sesongbasert, så om vinteren går jeg mye på langrenn, kjører ski eller går på topptur. Om sommeren blir det litt klatring, fjellturer og fiske, mens jeg nettopp har begynt å bruke høsten på å gå litt på jakt. Som alle andre er jeg også glad i å henge med venner, se på fotball eller en TV-serie. Av mer kuriøse aktiviteter har jeg hatt et sideprosjekt gående med ølbrygging.
Hvis du må beskrive deg selv med tre ord, hva ville det blitt?
– Ohhf, vanskelig spørsmål…. Lojal, snill, planmessig. I mangel av noe bedre.
Helt kort: Hva har forsket på og hva har du funnet ut?
– Tittelen sier det meste. Svært kortfattet så handler den første delen av avhandlingen om å identifisere situasjoner med spesielt høy risiko for å utvikle førstegangs venøs blodpropp (VTE), mens siste del omhandler risiko og risikofaktorer for tilbakefall. I første artikkel så vi på sykehusinnleggelse som utløsende faktor for VTE og fant at risikoen var særs høy hos pasienter som ble innlagt på sykehus i de 90 foregående dagene før hendelsen. Risikoen var spesielt høy hos de som var samtidig immobilisert, men sykehusinnleggelse viste seg å være en høyrisikosituasjon også hos de som ikke var immobiliserte. I den andre artikkelen så vi at residiv- og dødsratene etter en første VTE forblir vedvarende høye, på tross av framskritt i diagnostikk og behandling av VTE de siste tiårene. I artikkel nummer tre, fant vi at residivrisikoen blant de med sykehusrelatert første VTE varierte og var avhengig av innleggelsesårsak, og at disse forholdene endrer seg også når man tar høyde for at de ulike undergruppene har ulik risiko for død. Et potensielt interessant funn fra denne artikkelen er at pasienter som utvikler VTE i relasjon til sykehusinnleggelse for indremedisinske tilstander har en høy tilbakefallsrisiko, noe som kan bety at de vil ha nytte av mer langvarig behandling. I den siste artikkelen undersøkte vi om bruk av D-dimer, som er en blodprøve som tas i forbindelse med diagnostikk og utredning av VTE, kan si noe om tilbakefallsrisiko. I denne studien fant vi at D-dimer, målt på diagnosetidspunktet for første VTE, potensielt kunne brukes til å identifisere pasienter med lav residivrisiko, hvor korttidsbehandling med antikoagulasjon kan være tilstrekkelig.
Hva skal du gjøre etter doktorgraden?
– Foreløpig så er den kortsiktige planen å fullføre LIS1-tjenesten, det som tidligere ble kalt turnustjeneste, ved UNN Harstad, og deretter ha seks måneder i allmennpraksis ved ukjent destinasjon. Hva som skjer etter det er foreløpig uvisst.
Tips til andre som tenker å ta doktorgrad eller vurderer forskerlinja?
– Se på forskerlinja/en doktorgrad som en mulighet til å lære seg mer om forskning og forskningsmetoder for å være bedre rustet til å ta til seg ny kunnskap i yrkeslivet (og i livet ellers). Det er også en mulighet til å skaffe seg noen verktøy i verktøykassen dersom man skulle snuble over et forskningsspørsmål som man ønsker å utforske nærmere i framtiden. Selvsagt er det en fordel om du har et interesse for temaet, men det er vel så viktig hvem du allierer deg med. Vær proaktiv, tenk langsiktig, og prøv å ha flere baller i luften samtidig. Snakk med flere som har gått forskerlinja eller vært stipendiat, vi har alle ulike erfaringer.
Vi ønsker Esben lykke til med de siste forberedelsene til den store dagen på onsdag!
