Av Dana Meknas
Journalist ved TREC
I januar begynte en av TRECs nyeste rekrutter: Magnus Sandvik Edvardsen. Han er 26 år gammel og studerer medisin, og har nå begynt på forskerlinjen. Bli bedre kjent med han i dette intervjuet!
Hvor kommer du fra?
– Jeg trakk verdens lengste strå, er født og oppvokst i Bodø. Flyttet til Tromsø for å studere i 2016.
Denne vinteren begynte du som forskerlinjestudent på TREC! Hvordan har det vært så langt?
– Veldig fornøyd! Hverdagen på kontoret har vært lærerik og spennende, og mine kolleger er morsommere enn det jeg hadde forventet (basert på fordommer om at forskere er kjedelige). Nå har jeg kommet godt i gang med prosjektet etter å ha brukt en periode på å sette meg inn i alt. Som forskerlinjestudent startet jeg på ganske bar bakke, men en «learning by doing»-tilnærming passer meg utmerket!
Hva gjør du egentlig om dagen?
– Akkurat nå jobber jeg med diskusjonsdelen i den første artikkelen jeg er med på å skrive. Må innrømme at jeg er litt rystet av hvor mye arbeid det egentlig er. Jeg hadde regnet med at selve skrivingen ikke skulle være noe stress etter at resultatene er på plass, men så feil kan man ta. Heldigvis har jeg utmerkede veiledere i Line (Holtet Evensen) og John-Bjarne (Hansen), som stiller opp og gir meg gode råd hele veien.
Hvordan er det å jobbe hjemmefra nå under denne Koronasituasjonen?
– Det er utvilsomt en mindre produktiv hverdag. Man blir godt vant til å jobbe på kontoret, der alt er lagt til rette og kildene til distraksjon er færre. Her hjemme er det kort vei til både kjøleskapet, fjernkontrollen og alt mulig annet. Etter et par uker har det heldigvis gått seg litt til, så nå fungerer det bedre og bedre. Og så er det jo en fin mulighet til å bli bedre kjent med min bedre halvdel. Det viser seg at favorittfargen hennes er grønn!
Magnus skal nå forske på fulltid et år, før han fortsetter på medisinstudiet.
Hva er det du skal gjennom i løpet av dette året?
– Jeg skal i all hovedsak jobbe med forskningsprosjektet mitt. Det er et ganske stort prosjekt som innebærer skriving av flere artikler, og som forhåpentligvis kulminerer i en doktorgrad om noen år. I tillegg skal jeg ta 30 studiepoeng gjennom såkalte PhD-fag ved universitetet. Så gjenstår det å se hvordan de skal gjennomføres med tanke på pandemien…
Hva har du gjort fra før av?
– Jeg har hovedsakelig viet livet mitt til å drive med idrett. Jeg spilte fotball og håndball fram til jeg var 19 år, og satset deretter utelukkende på fotball fram til jeg startet å studere. Siden har studiet tatt brorparten av tiden, men jeg prøver fortsatt å sette av tid til å være i aktivitet (med vekslende hell).
Hvilke forventninger har du til året – og til resten av løpet?
– Jeg både håper og tror at resten av året blir litt slik som det har vært til nå – litt tungt og veldig lærerikt! Hele dette kalenderåret har jeg permisjon fra studiet for å forske, så det burde gå greit. De neste årene skal studiene og forskningen kombineres, og det er jeg veldig spent på å se om jeg får til!
Hva håper du å få ut av det?
– Vanskelig spørsmål! For å være helt ærlig tenker jeg egentlig ikke så mye på hvor jeg skal ende opp til slutt, jeg er en klassisk «en dag om gangen»-person. Jeg gleder meg selvfølgelig til den dagen jeg får min første artikkel publisert, men i bunn og grunn håper jeg bare på å bli mer vant med forskningsprosessen og å lære meg å tenke mer kritisk.
Hvorfor bestemte du deg for å søke forskerlinja?
– Jeg har store vanskeligheter med å takke nei, det være seg et kakestykke eller forskerlinja. I løpet av de første årene på studiet fikk vi en liten introduksjon til forskning og vitenskap, men de kunnskapene forsvant enda raskere enn de kom. Når man da skal jobbe med noe som baserer seg på forskning virket det rart å være så dårlig på det. Jeg tror det var det som lirket meg over streken og fikk meg til å søke.
Hvordan fant du ut at TREC var stedet du ville være?
– Fra før av kjente jeg til flere som har vært forskerlinjestudenter i TREC, og de skrøt veldig av miljøet og forutsetningene for å få noe ut av forskerlinja om man får komme hit. Det virket veldig betryggende å ha støtte fra et godt team i en sånn læringsprosess, så da var det bare å gå for det.
Trives du?
– Absolutt! Som nevnt tidligere er folkene i TREC veldig flotte å ha med å gjøre, og tirsdagstreninger (TRECxercise) og vinlotteri (clottery) gir et godt fellesskap. Det må sies at jeg allerede er litt lei av å ikke vinne noe i clotteriet.
Hva slags prosjekt er det du jobber med?
– Mitt prosjekt omhandler et protein som heter von Willebrand Factor. Jeg skal se på ulike sammenhenger mellom dette proteinet og venøs blodpropp. I første omgang går det ut på å finne ut om man kan spå hvilke personer som får blodpropp i fremtiden basert på hvor høyt nivå de har av dette proteinet i dag (spoiler: Det kan man til en viss grad). Et annet interessant aspekt er å finne ut mer om hvordan dette proteinet samhandler med blodplater under dannelsen av blodpropp.
Hvorfor er du interessert i forskning?
– Jeg er nok hovedsakelig interessert fordi jeg kan særdeles lite fra før av! De fleste av mine tidligere møter med forskning har vært frustrerende og båret lite frukter. Så da var det bare å plukke opp hansken og se til å lære seg mer.
Har du noen råd til studenter som vurderer å søke forskerlinja?
– Jeg har ikke hørt om noen forskerlinjestudenter som har angret på valget. Forskjellen mellom seks og sju år med studier er ikke så himla viktig, og jeg har veldig tro på at man vil bli flinkere i yrket sitt med litt mer kunnskap i banken. Det er bare å kaste seg i det!
Hvis du må beskrive deg selv med tre ord, hva ville det blitt?
– Blid, ålreit, snakkesalig.
Hva liker du å gjøre på fritiden?
– Jeg liker å holde på med alt mulig forskjellig. Løping, styrketrening, ski, ballsport, gitar – det går veldig i perioder. Så takker jeg ikke nei til en kveld med noe i glasset og fotball på skjermen.
Vi ser frem til å følge Magnus på veien videre og ønsker han lykke til på ferden!
