{"id":1059,"date":"2017-03-02T10:55:35","date_gmt":"2017-03-02T09:55:35","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=1059"},"modified":"2017-03-22T15:06:41","modified_gmt":"2017-03-22T14:06:41","slug":"kan-man-forutsi-hvem-som-far-indre-blodninger-etter-en-venos-blodpropp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2017\/03\/02\/kan-man-forutsi-hvem-som-far-indre-blodninger-etter-en-venos-blodpropp\/","title":{"rendered":"Kan man forutsi hvem som f\u00e5r indre bl\u00f8dninger etter en ven\u00f8s blodpropp?"},"content":{"rendered":"<p>Av <a href=\"https:\/\/uit.no\/om\/enhet\/ansatte\/person?p_document_id=43972&amp;p_dimension_id=88116\">Kristian Hindberg<\/a><br \/>\nForsker i TREC<\/p>\n<p>I en stor internasjonal studie ble effekten av det \u00abblodfortynnende\u00bb\u00a0legemiddelet <a href=\"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-content\/uploads\/sites\/204\/2017\/03\/COLOURBOX9843481.jpg\"><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\"alignright wp-image-1062 size-medium\" title=\"Byline: www.colourbox.no\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-content\/uploads\/sites\/204\/2017\/03\/COLOURBOX9843481-300x180.jpg\" width=\"300\" height=\"180\" \/><\/a>edoxaban testet ut som forebyggende behandling mot tilbakevendende ven\u00f8s blodpropp. Studien \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 identifisere risikofaktorer knyttet til \u00f8kt risiko for indre bl\u00f8dninger ved bruk av edoxaban.<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<p>Lenge har standard forebyggende behandling mot blodpropp involvert Marevan (warfarin). De senere \u00e5r har alternativer med en annen virkningsmekanisme blitt tilgjengelig, deriblant edoxaban. Alle blodproppforebyggende medikamenter \u00f8ker risikoen for indre bl\u00f8dninger. Dette gjelder ogs\u00e5 de nye alternativene, men de gir en lavere bl\u00f8dningsrisiko enn de tradisjonelle warfarin-baserte legemidlene. Etter en blodpropp gis det normalt forebyggende medisin i tre m\u00e5neder, og etter dette m\u00e5 pasient og lege sammen avgj\u00f8re om behandlingen skal fortsette. Dilemmaet er alts\u00e5 at man m\u00e5 veie sannsynligheten for \u00e5 f\u00e5 en ny blodpropp opp mot sannsynligheten for \u00e5 f\u00e5 indre bl\u00f8dninger.<\/p>\n<p>Utfra informasjon om pasientene og deres sykehistorie, identifiserte forskerne at f\u00f8lgende faktorer var knyttet til \u00f8kt risiko for indre bl\u00f8dninger ved bruk av edoxaban:<\/p>\n<ul>\n<li>\u00c5 v\u00e6re kvinne<\/li>\n<li>Lave hemoglobinniv\u00e5er<\/li>\n<li>H\u00f8yt blodtrykk (f\u00f8r og\/eller n\u00e5)<\/li>\n<li>Bruk av platehemmere (som er annen m\u00e5te \u00e5\u00a0forebygge mot blodpropp p\u00e5)<\/li>\n<\/ul>\n<p>En prediksjonsmetode for \u00e5 forutsi risiko for indre bl\u00f8dninger ble utviklet basert p\u00e5 disse faktorene, og n\u00f8yaktigheten til metoden ble evaluert i den samme pasientgruppen. En slik evalueringsmetode vil alltid gi et for optimistisk inntrykk av hvor n\u00f8yaktig den er. N\u00e5r man tar hensyn til dette og andre momenter ved studien, er det tvilsomt at denne prediksjonsmetoden er effektiv i behandlingen av pasienter. Om man ser p\u00e5 lignende metoder utviklet for lignede medikamenter, s\u00e5 ser man at disse finner at helt andre risikofaktorer er viktige enn de som er funnet i denne studien. Nytten ved \u00e5 ha presise metoder for \u00e5 oppdage pasienter med \u00f8kt bl\u00f8dningsrisiko ved bruk av ulike blodproppforebyggende medisiner er \u00e5penbar. Samtidig er det klart at veldig mye forskning gjenst\u00e5r f\u00f8r man er i m\u00e5l, og vi i TREC jobber ogs\u00e5 aktivt med akkurat dette!<\/p>\n<p>Referanse: Di Nisio M, Raskob G, B\u00fcller HR, Grosso MA, Zhang G, Winters SM, Cohen A.\u00a0<a href=\"https:\/\/th.schattauer.de\/en\/contents\/archive\/issue\/special\/manuscript\/27120.html\">Prediction of major and clinically relevant bleeding in patients with VTE treated with edoxaban or vitamin K antagonists<\/a>. <em>Thrombosis and Haemostasis (2017).\u00a0<\/em><\/p>\n<div class='wp_likes' id='wp_likes_post-1059'><a class='like' href=\"javascript:wp_likes.like(1059);\" title='' ><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-content\/plugins\/wp-likes\/images\/like.png\" alt='' border='0'\/><\/a><span class='text'>Be the first to like.<\/span><\/p>\n<div class='like' ><a href=\"javascript:wp_likes.like(1059);\">Like<\/a><\/div>\n<div class='unlike' ><a href=\"javascript:wp_likes.unlike(1059);\">Unlike<\/a><\/div>\n<\/div>\n<iframe src=\"http:\/\/www.facebook.com\/plugins\/like.php?href=https%3A%2F%2Fsite.uit.no%2Ftrec%2F2017%2F03%2F02%2Fkan-man-forutsi-hvem-som-far-indre-blodninger-etter-en-venos-blodpropp%2F&amp;layout=standard&amp;show_faces=true&amp;width=450&amp;action=like&amp;colorscheme=light&amp;height=80\" scrolling=\"no\" frameborder=\"0\" style=\"border:none; overflow:hidden; width:450px; height:80px;\" allowTransparency=\"true\"><\/iframe>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Av Kristian Hindberg Forsker i TREC I en stor internasjonal studie ble effekten av det \u00abblodfortynnende\u00bb\u00a0legemiddelet edoxaban testet ut som forebyggende behandling mot tilbakevendende ven\u00f8s blodpropp. Studien \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 identifisere risikofaktorer knyttet til \u00f8kt risiko for indre bl\u00f8dninger ved &hellip; <a href=\"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2017\/03\/02\/kan-man-forutsi-hvem-som-far-indre-blodninger-etter-en-venos-blodpropp\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":668,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[23],"tags":[106,99,38],"class_list":["post-1059","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-world-news","tag-blodning","tag-blodningsrisiko","tag-venos-blodpropp"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1059","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/users\/668"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1059"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1059\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1065,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1059\/revisions\/1065"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1059"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1059"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1059"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}