{"id":1090,"date":"2017-03-30T10:49:52","date_gmt":"2017-03-30T08:49:52","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=1090"},"modified":"2017-03-30T10:49:52","modified_gmt":"2017-03-30T08:49:52","slug":"kan-nye-medisiner-vaere-effektive-i-langtidsbehandling-av-blodpropp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2017\/03\/30\/kan-nye-medisiner-vaere-effektive-i-langtidsbehandling-av-blodpropp\/","title":{"rendered":"Kan nye medisiner v\u00e6re effektive i langtidsbehandling av blodpropp?"},"content":{"rendered":"

Av Benedikte Paulsen<\/a>
\nForskerlinjestudent ved TREC<\/p>\n

Blant pasienter som har \"\"<\/a>gjennomg\u00e5tt en ven\u00f8s blodpropp er risikoen for \u00e5 oppleve en ny blodpropp h\u00f8y i tiden etter. Derfor behandles alle pasienter med blodfortynnende medisiner. Dagens retningslinjer sier at man skal behandles i tre til seks m\u00e5neder etter \u00e5 ha hatt en blodpropp, fordi man vil forebygge en ny propp, samt minimere risikoen for kompliserende bl\u00f8dning, som medisinen kan gi.<\/p>\n

<\/p>\n

De siste \u00e5rene har det kommet medisiner med nye virkningsmekanismer p\u00e5 markedet forkortet DOAC (direkte-virkende perorale antikoagulantia). DOAC har vist god effekt i forebyggingen mot \u00e5 f\u00e5 en ny blodpropp, samt mindre risiko for bl\u00f8dninger sammenlignet med de tradisjonelle medisinene. Siden disse medisinene er relativt nye, trengs det enda forskning for \u00e5 stadfeste effekten hos ulike pasientgrupper.<\/p>\n

I en ny stor studie publisert i det anerkjente tidsskriftet \u00abNew England Journal of Medicine\u00bb har forskere sett p\u00e5 effektene av \u00e5 bruke medikamentet rivaroxaban (et DOAC) blant en gruppe pasienter som krever behandling med blodfortynnende medisiner i mer enn ett \u00e5r. I studien ble pasienter som allerede hadde f\u00e5tt blodfortynnende i ett \u00e5r tilfeldig delt inn i tre grupper. Den ene gruppen fikk h\u00f8ydose Rivaroxaban, den andre fikk lavere dose av samme medisin og den siste gruppen fikk en annen antikoagulasjonsmedisin kalt Aspirin.<\/p>\n

Pasientene gikk p\u00e5 medisinen i den gruppa de ble tildelt i ett \u00e5r etter start av studien. Resultatene viste at behandling med Rivaroxaban i b\u00e5de h\u00f8ydose og lavdose var forbundet med mindre gjentagende blodpropper sammenlignet med behandling med aspirin. Forekomsten av alvorlige bl\u00f8dninger var lav, men lik i alle gruppene, det samme gjaldt for mindre bl\u00f8dninger. Om h\u00f8ydose eller lavdose var \u00e5 anbefale til disse pasientene klarte ikke forskerne \u00e5 bevise, og de konkluderte dermed med at det ble spekulativt \u00e5 skulle fastsl\u00e5 hvorvidt det gikk et skille mellom dosenes effekt av forebygging av blodpropp.<\/p>\n

Et problem med studien er at man ikke vet om den nye medisinen gir bedre resultater enn \u00e5 ikke behandle pasienter i det hele tatt siden kontrollgruppen gikk p\u00e5 en annen medisin i stedet for \u00e5 ikke f\u00e5 behandling. I tillegg vet man ikke hva som er langtidseffektene da denne studien ikke foregikk lenger enn ett \u00e5rs tid.<\/p>\n

Referanse: Weitz JI, Lensing AW, Prins MH, Bauersachs R, Beyer-Westendorf J, Bounameaux H, et al. Rivaroxaban or Aspirin for Extended Treatment of Venous Thromboembolism.<\/a>\u00a0The New England Journal of Medicine (2017).<\/em><\/p>\n