{"id":1551,"date":"2017-10-26T14:45:54","date_gmt":"2017-10-26T12:45:54","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=1551"},"modified":"2017-10-26T14:46:29","modified_gmt":"2017-10-26T12:46:29","slug":"gir-areforkalkning-okt-risiko-for-blodpropp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2017\/10\/26\/gir-areforkalkning-okt-risiko-for-blodpropp\/","title":{"rendered":"Gir \u00e5reforkalkning \u00f8kt risiko for blodpropp?"},"content":{"rendered":"

Av Birgit Sm\u00e5brekke<\/a>
\nForskerlinjestudent<\/p>\n

I en ny studie, basert p\u00e5 tall fra Troms\u00f8unders\u00f8kelsen, har vi unders\u00f8kt om det\u00a0\"\"er\u00a0en\u00a0sammenheng mellom \u00e5reforkalkning og risiko for ven\u00f8s\u00a0blodpropp. Vi har ogs\u00e5 sett p\u00e5 om selve dannelsen og veksten av plakkene p\u00e5virker risikoen. Resultatet av studien kan du lese her, og den vil ogs\u00e5 publiseres i en av de kommende utgavene av tidsskriftet Journal of Thrombosis and Haemostasis (JTH).<\/p>\n

<\/p>\n

I mange \u00e5r har det v\u00e6rt vanlig \u00e5 dele blodpropp i to undergrupper som er ansett som ulike sykdommer: Arteriell blodpropp og ven\u00f8s blodpropp. Arteriell blodpropp omfatter hjerteinfarkt og slag, mens ven\u00f8s blodpropp omfatter dyp venetrombose og lungeemboli. De siste \u00e5rene har det kommet flere nye studier som tyder p\u00e5 at det er en sammenheng mellom disse sykdommene \u2013 at de med hjerteinfarkt har \u00f8kt risiko for \u00e5 f\u00e5 ven\u00f8s blodpropp i tiden etter infarktet, og at de med ven\u00f8s blodpropp har \u00f8kt risiko for p\u00e5f\u00f8lgende hjerteinfarkt. \u00c5reforkalkning er en sterk risikofaktor for arteriell blodpropp. I en ny studie, basert p\u00e5 tall fra Troms\u00f8unders\u00f8kelsen, har vi unders\u00f8kt om det ogs\u00e5 er en sammenheng mellom \u00e5reforkalkning og risiko for ven\u00f8s blodpropp. Vi har ogs\u00e5 sett p\u00e5 om selve dannelsen og veksten av plakkene p\u00e5virker risikoen.<\/p>\n

Mens arteriell blodpropp oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av fettrikt plakk (\u00e5reforkalkning) og skade p\u00e5 blodkarene (se bildet), vet man lite om hvorfor og hvordan ven\u00f8s blodpropp oppst\u00e5r. Tradisjonelt tror man at blodets evne til \u00e5 levre seg, samt stuvning av blodet for\u00e5rsaker ven\u00f8s blodpropp. I 2003 kom det imidlertid en studie som viste at det var en sammenheng mellom arteriell og ven\u00f8s blodpropp. Forskere fra Italia fant da \u00f8kt risiko for ven\u00f8s blodpropp hos personer med plakk i halskarene. I denne studien var plakkene m\u00e5lt etter at den ven\u00f8se blodproppen hadde oppst\u00e5tt, og det var dermed vanskelig \u00e5 si hva som kom f\u00f8rst \u2013 h\u00f8na eller egget – plakket eller blodproppen.<\/p>\n

I tiden etter 2003 kom det flere store studier som viste at personer som hadde plakk i halskarene sine ikke hadde \u00f8kt risiko for blodpropp de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene. Her var imidlertid problemet at det tok mange \u00e5r fra m\u00e5lingene ble gjort til den eventuelle blodproppen oppsto. Kunne noen ha f\u00e5tt nye plakk, eller kunne plakkenes st\u00f8rrelse ha endret seg i mellomtiden? Dersom dette var tilfellet, kunne det v\u00e6re en sammenheng likevel som forskerne ikke hadde oppdaget.<\/p>\n

I den nye studien v\u00e5r fulgte vi personer over tid og unders\u00f8kte om plakk i halskarene \u00f8kte risikoen for ven\u00f8s blodpropp. Hele 10.000 personer i Troms\u00f8 hadde unders\u00f8kt halskarene sine i Troms\u00f8unders\u00f8kelsen, og over 5000 av disse var unders\u00f8kt 2 eller 3 ganger. Dette gjorde at vi kunne oppdatere deltakernes plakkstatus underveis i studien, slik at risikoestimatene ble mer n\u00f8yaktige. Resultatene v\u00e5re tyder p\u00e5 at plakk i halskarene \u2013 som ogs\u00e5 sier noe om \u00e5reforkalkning i resten av kroppens blod\u00e5rer \u2013 ikke \u00f8ker risikoen for ven\u00f8s blodpropp. Heller ikke dannelsen eller vekst av plakkene p\u00e5virket risiko for ven\u00f8s blodpropp.<\/p>\n

Funnene v\u00e5re tyder p\u00e5 at det er noe annet enn selve \u00e5reforkalkningen som driver sammenhengen mellom arteriell og ven\u00f8s blodpropp. En kan tenke seg at pasienter med hjerteinfarkt har \u00f8kt risiko for ven\u00f8s blodpropp p\u00e5 grunn av andre \u00e5rsaker, for eksempel at de blir sengeliggende, eller at en forbig\u00e5ende betennelsestilstand i hjerte-lunge omr\u00e5det som f\u00f8lge av infarktet \u00f8ker risikoen for lungeemboli. Denne teorien om forbig\u00e5ende risikofaktorer som en f\u00f8lge av infarktet, underbygges av en studie som viste at risikoen for blodpropp var st\u00f8rst i tiden rett etter hjerteinfarktet, mens ett \u00e5r etter infarktet var det ikke lenger spesielt \u00f8kt risiko.<\/p>\n

Flere og flere studier tyder p\u00e5 at det er en sammenheng mellom arteriell og ven\u00f8s blodpropp, men \u00e5rsaken bak denne sammenhengen forblir en g\u00e5te. \u00c5reforkalkning og risikofaktorer for \u00e5reforkalkning (h\u00f8yt blodtrykk, kolesterol, r\u00f8yking osv.) ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re felles risikofaktorer. Dette er to veldig vanlige og potensielt livsfarlige sykdommer, og det kreves mer forskning for \u00e5 finne den ukjente fellesnevneren!<\/p>\n

<\/a>Be the first to like.<\/span><\/p>\n
Like<\/a><\/div>\n
Unlike<\/a><\/div>\n<\/div>\n