{"id":1601,"date":"2017-11-30T12:40:19","date_gmt":"2017-11-30T11:40:19","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=1601"},"modified":"2017-11-30T12:48:12","modified_gmt":"2017-11-30T11:48:12","slug":"er-ny-blodproppbehandling-like-trygg-som-den-gamle-behandlingen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2017\/11\/30\/er-ny-blodproppbehandling-like-trygg-som-den-gamle-behandlingen\/","title":{"rendered":"Er ny blodproppbehandling like trygg som den gamle behandlingen?"},"content":{"rendered":"

Av Trygve S\u00f8lberg Ellingsen<\/a>
\nStipendiat ved TREC\"\"<\/a><\/p>\n

Forskere har for f\u00f8rste gang unders\u00f8kt hvor trygge de moderne blodfortynnende medisinene er i behandlingen av ven\u00f8s blodpropp i en realistisk klinisk hverdag. De har sammenlignet de nye medisinene med den gamle behandlingen, den velkjente \u00abMarevan\u00bb (warfarin), og resultatene deres er lovende for behandlingen av ven\u00f8s blodpropp.<\/p>\n

<\/p>\n

Ven\u00f8s blodpropp er en potensielt d\u00f8delig tilstand som hvert \u00e5r rammer omtrent 10\u00a0000 nordmenn. Sykdommen behandles med medisiner som reduserer blodets evne til \u00e5 levre seg (koagulere), s\u00e5kalte blodfortynnende medisiner eller antikoagulantia. Legemiddelet warfarin, som har handelsnavn Marevan, har god \u00abblodfortynnende\u00bb effekt og er brukt av titusener, men det har noen ulemper. Det finnes ingen bivirkningsfri medisin, og for blodproppmedisin er den viktigste og farligste bivirkningen \u00f8kt fare for bl\u00f8dning. Man er s\u00e6rlig redd for hjernebl\u00f8dning. For brukere av warfarin inneb\u00e6rer dette hyppige INR-kontroller. INR er et m\u00e5l p\u00e5 hvor raskt blodet koagulerer, og gir en indikasjon p\u00e5 om pasienten har \u00f8kt fare for bl\u00f8dning eller blodpropp. Foruten tids- og ressursbruken ved INR-m\u00e5linger, p\u00e5virkes effekten av warfarin av en rekke andre legemidler, og det kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 holde optimal konsentrasjon over tid. Legemiddelindustrien har derfor lenge jobbet for \u00e5 finne andre medisiner for forebygging og behandling av blodpropp, og for noen \u00e5r siden kom de direktevirkende perorale antikoagulasjonsmidlene (DOAK) p\u00e5 markedet.<\/p>\n

Flere studier viste at DOAKs var like effektive i blodproppbehandling som warfarin og like trygg eller tryggere med tanke p\u00e5 bl\u00f8dningsrisiko. Disse ressurskrevende kliniske, randomiserte studiene ble designet og utf\u00f8rt av de samme selskapene som produserer og selger medisinene. P\u00e5 samme m\u00e5te som vi ville v\u00e6rt skeptiske til Volkswagens egne testresultater for kollisjonssikkerhet eller utslippsniv\u00e5 av CO2<\/sub> i forbindelse med lansering av en ny bilmodell, b\u00f8r vi v\u00e6re skeptiske til legemiddelfinansierte studier. Studiene som er gjort er dessuten utf\u00f8rt p\u00e5 en n\u00f8ye utvalgt pasientgruppe som ikke n\u00f8dvendigvis er lik pasientene vi m\u00f8ter p\u00e5 sykehuset. \u00a0Derfor er det viktig at uavhengige forskningsgrupper tester om resultatene lar seg gjenskape i en representativ pasientgruppe.<\/p>\n

Forskere fra Canadian Network for Observational Drug Effect Studies har derfor sammenlignet risiko for bl\u00f8dning og d\u00f8d hos 12\u00a0489 blodpropp-pasienter behandlet med DOAKs med tilsvarende risiko hos 47\u00a0036 pasienter behandlet med warfarin. Resultatene ble publisert i det anerkjente tidsskriftet BMJ<\/a> i oktober og viste ingen forskjell i bl\u00f8dningsrate eller d\u00f8delighet for de to behandlingene. Forfatterne p\u00e5peker at ytterligere studier trengs for \u00e5 vurdere om de nye medisinene er trygge for alle pasientgrupper, men konkluderer med at DOAKs trygt kan erstatte warfarin for de fleste pasienter med blodpropp.<\/p>\n

Referanse: Jun\u00a0Min,\u00a0Lix\u00a0LM,\u00a0Durand M,\u00a0Dahl\u00a0M,\u00a0Paterson MJ,\u00a0Dormuth\u00a0CR\u00a0et al.\u00a0Comparative safety of direct oral anticoagulants and warfarin in venous thromboembolism: multicentre, population based, observational study.<\/a>\u00a0BMJ (2017).<\/em><\/p>\n