{"id":1697,"date":"2018-01-11T11:28:33","date_gmt":"2018-01-11T10:28:33","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=1697"},"modified":"2018-01-11T11:29:15","modified_gmt":"2018-01-11T10:29:15","slug":"hjelper-mer-intensiv-blodproppbehandling-mot-langtidskomplikasjoner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2018\/01\/11\/hjelper-mer-intensiv-blodproppbehandling-mot-langtidskomplikasjoner\/","title":{"rendered":"Hjelper mer intensiv blodproppbehandling mot langtidskomplikasjoner?"},"content":{"rendered":"

Av Erin M. Hald<\/a>
\nPostdoktor ved TREC<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Mange pasienter som har hatt blodpropp i leggen vil f\u00e5 vedvarende plager i etterkant, til tross for god behandling. I en stor studie som nylig ble publisert, fant man ingen behandlingsgevinst av \u00e5 legge til mer intensiv behandling med tilf\u00f8rsel av blodproppl\u00f8sende medisin rett i blodproppen.<\/p>\n

<\/p>\n

Hos pasienter som har hatt blodpropp i leggen, vil opp mot halvparten, tross adekvat blodfortynnende behandling, utvikle posttrombotisk syndrom. Posttrombotisk syndrom er en tilstand som karakteriseres av vedvarende hevelse, hudkl\u00f8e og smerter i det affiserte beinet. Sm\u00e5 studier har tidligere antydet at man ved \u00e5 gi s\u00e5kalt kateterbasert trombolyse kan redusere risikoen for utvikling av posttrombotisk syndrom. Ved kateterbasert trombolyse gis et blodproppl\u00f8sende medikament direkte inn i blodproppen ved hjelp av et kateter og suppleres eventuelt med utsuging, \u00abutfisking\u00bb eller knusning av resterende blodproppmasser, s\u00e5kalt farmakomekanisk trombolyse.<\/p>\n

I den nylig publiserte ATTRACT-studien (The Acute Venous Thrombosis: Thrombus Removal with Adjunctive Catheter-Directed Thrombolysis Study) \u00f8nsket man \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvorvidt kateterbasert trombolyse supplert med mekanisk fjerning av blodpropprester virkelig er effektivt med tanke p\u00e5 \u00e5 forebygge posttrombotisk syndrom. Studien inkluderte i alt 692 pasienter med blodpropp over kneniv\u00e5 fra 56 deltagende senter i USA. Pasientene ble tilfeldig fordelt til \u00e5 enten motta standard behandling med blodfortynnende legemidler eller gjennomg\u00e5 farmakomekanisk trombolyse. Forskerne fulgte deretter pasientene videre i ytterligere to \u00e5r med tanke p\u00e5 utvikling av posttrombotisk syndrom. De registrerte ogs\u00e5 bl\u00f8dningskomplikasjoner i de to behandlingsgruppene.<\/p>\n

Hovedfunnet i studien var at det ikke var noen forskjell i forekomst av posttrombotisk syndrom mellom de to gruppene. Farmakomekanisk trombolyse s\u00e5 likevel ut til \u00e5 redusere alvorlighetsgraden av posttrombotisk syndrom hos de pasientene som utviklet dette. Det var sv\u00e6rt lite bl\u00f8dningskomplikasjoner i studien, men det var klart flere som fikk alvorlige bl\u00f8dninger blant dem som gjennomgikk trombolyse enn blant de som fikk ordin\u00e6r behandling. Ut i fra denne studien konkluderer forskerne med at de fleste pasienter med blodpropp over kneniv\u00e5 ikke b\u00f8r tilbys farmakomekanisk trombolyse da gevinsten ikke er stor nok til \u00e5 rettferdiggj\u00f8re den \u00f8kte bl\u00f8dningsrisikoen. Imidlertid kan behandlingen fremdeles ha nytte i selekterte pasientpopulasjoner.<\/p>\n

Vedantham S, Goldhaber SZ, Julian JA, et al. Pharmacomechanical catheter-directed thrombolysis for deep-vein thrombosis.<\/a> N Engl J Med. (2017).<\/em><\/p>\n