{"id":1859,"date":"2018-04-12T09:53:30","date_gmt":"2018-04-12T07:53:30","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=1859"},"modified":"2018-04-12T09:53:30","modified_gmt":"2018-04-12T07:53:30","slug":"18-millioner-til-trec-for-a-lose-forskningsmysterium","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2018\/04\/12\/18-millioner-til-trec-for-a-lose-forskningsmysterium\/","title":{"rendered":"18 millioner til TREC for \u00e5 l\u00f8se forskningsmysterium"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Av Dana Meknas<\/a>
\nJournalist ved TREC<\/p>\n

Det er med stor glede vi kan meddele at UiTs forskningssenter for blodpropp, TREC, har f\u00e5tt bevilget 18 millioner kroner for \u00e5 avdekke sannheten om hva som egentlig gir blodpropp. Det ble markert p\u00e5 universitetet onsdag 11. april.<\/p>\n

K. G. Jebsen \u2013 Senter for tromboseforskning (TREC) har f\u00e5tt en to\u00e5rig forlengelse av den \u00f8konomiske st\u00f8tten fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen og vertsinstitusjonene UiT og UNN\/Helse Nord for perioden 2019 og 2020. Det er et resultat av \u00e5 ha lyktes s\u00e5 godt som senteret har gjort i perioden 2014-2018 og en spennende plan for videref\u00f8ring av prosjektet.<\/p>\n

– I skarp konkurranse der bare halvparten av Jebsen-sentrene f\u00e5r forlengelse av prosjektperioden, har vi f\u00e5tt til det vi har lovet og drevet med forskning av topp kvalitet her p\u00e5 senteret, noe som har utl\u00f8st disse midlene. Vi er helt avhengige av den st\u00f8tten og er fantastisk glade for bevilgningen. Det er mange som st\u00e5r p\u00e5 hver dag for \u00e5 levere forskningsarbeid i verdensklasse, s\u00e5 dette er en viktig anerkjennelse til arbeidet som gj\u00f8res, sier senterleder for TREC, professor John-Bjarne Hansen.<\/p>\n

– Forskning av betydning<\/strong><\/span><\/h2>\n

Det finnes i dag 20 Jebsen-sentre i Norge. Leder for Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, Sveinung Hole, forteller at h\u00f8y kvalitet p\u00e5 forskningen er noe av det aller viktigste for stiftelsen.\"\"<\/a><\/p>\n

– At man ser en stigningskurve i aktivitet og produksjon er viktig. Dessuten er det av stor betydning at dette er translasjonsforskning – resultatene vil ha en faktisk betydning for folk ved at f\u00e6rre vil bli rammet av blodpropp, sier Hole, som forteller at han har blitt imponert av oppbygningen av senteret og lederskapet som utvises ved TREC.<\/p>\n

En stolthet for universitetet<\/span><\/strong><\/h2>\n

I l\u00f8pet av sine tre f\u00f8rste drifts\u00e5r (2014-2017) publiserte senteret over 180 faglige artikler i internasjonale tidsskrifter \u2013 flere i de h\u00f8yest rangerte og mest anerkjente tidsskriftene p\u00e5 omr\u00e5det. Innen utgangen av 2018 vil senteret dessuten ha hatt 18 PhD-studenter som har tatt doktorgrad. Det er alts\u00e5 ikke uten grunn at TREC har f\u00e5tt en fremskutt posisjon internasjonalt og blitt et ledende forskningssenter i verden p\u00e5 fagomr\u00e5det.<\/p>\n

\"\"<\/a>– Jeg er veldig glad p\u00e5 TRECs vegne og det er stor stas for universitetet \u00e5 ha et s\u00e5 veldrevet forskningssenter som det TREC er. Jeg nevner det stadig vekk som en stolthet n\u00e5r det skal l\u00f8ftes frem positive ting om universitetet. TREC er et av f\u00e5 \u00abexellencer\u00bb som virkelig har utmerket seg, sier rektor ved universitetet i Troms\u00f8, Anne Husebekk.<\/p>\n

Ogs\u00e5 fungerende direkt\u00f8r ved UNN HF, Marit Lind, roser senteret og arbeidet som gj\u00f8res.<\/p>\n

– Det er topp forskning det er snakk om som har satt Troms\u00f8 p\u00e5 kartet over fagmilj\u00f8er som er sv\u00e6rt sterke p\u00e5 sitt omr\u00e5de. Satsingen p\u00e5 TREC, som er den st\u00f8rste felles forskningssatsningen mellom UNN og UiT, har v\u00e6rt avgj\u00f8rende i at vi har posisjonert oss b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt, og det er noe som skaper positive ringvirkninger og kommer pasientene til gode, sier Lind.<\/p>\n

Deler hemmeligheten bak suksessen<\/strong><\/span><\/h2>\n

TREC-leder John-Bjarne Hansen legger ikke skjul p\u00e5 hva han tenker er den viktigste ingrediensen i suksessoppskriften hans.<\/p>\n

– Hva er hemmeligheten bak dette sv\u00e6rt vellykkede forskningssenteret?<\/strong><\/p>\n

– Jeg tror hemmeligheten er \u00e5 bygge et senter der man fors\u00f8ker \u00e5 tenke lag fremfor individualisme og bygge opp et lag best\u00e5ende av personer med ulik kompetanse som kan utfylle og st\u00f8tte hverandre, sier Hansen.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Om planen fremover kan senterlederen fortelle at det er store ambisjoner for videre fremdrift.<\/p>\n

– Forekomsten av ven\u00f8s blodpropp er stigende, s\u00e5 vi m\u00e5 jobbe videre fra der vi er n\u00e5. Vi har en vitenskapelig plan som vi skal gjennomf\u00f8re der hovedm\u00e5let er s\u00f8ken etter modifiserbare risikofaktorer. Vi m\u00e5 identifisere biomark\u00f8rer for \u00e5 kunne finne pasienter med risiko for \u00e5 f\u00e5 ven\u00f8s blodpropp s\u00e5nn at det kan forebygges \u2013 for vi har effektiv forebyggende behandling. Samtidig m\u00e5 vi pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 mekanismene bak dannelsen av blodpropp og pr\u00f8ve \u00e5 finne mekanismer som vi kan gj\u00f8re noe med. Til dette trenger vi b\u00e5de kloke hoder og ressurser, og vi er ambisi\u00f8se og optimistiske n\u00e5r det kommer til fremtiden.<\/p>\n

\"\"<\/a>Man vet fortsatt for lite om hva som utl\u00f8ser ven\u00f8se blodpropper. I dag rammes en person av ven\u00f8s blodpropp hver time i Norge og forekomsten er \u00f8kende. \u00d8kt kunnskap om risikofaktorer kan bidra til effektiv forebygging. Ven\u00f8s tromboembolisme (VTE) er fellesbetegnelsen p\u00e5 blodpropp i venene, alts\u00e5 blod\u00e5rene som frakter blod tilbake til hjertet. Blodproppen er i seg selv sv\u00e6rt farlig og kan v\u00e6re livstruende. Mange pasienter rammes dessuten av plagsomme senvirkninger.<\/p>\n

\"\"<\/a>\"\"<\/a>\"\"<\/a><\/p>\n