{"id":2252,"date":"2019-01-07T12:43:20","date_gmt":"2019-01-07T11:43:20","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=2252"},"modified":"2019-01-07T20:40:19","modified_gmt":"2019-01-07T19:40:19","slug":"nye-funn-viser-assosiasjon-mellom-genvariant-og-okt-risiko-for-venos-blodpropp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2019\/01\/07\/nye-funn-viser-assosiasjon-mellom-genvariant-og-okt-risiko-for-venos-blodpropp\/","title":{"rendered":"Nye funn viser assosiasjon mellom genvariant og \u00f8kt risiko for ven\u00f8s blodpropp"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n

Marthe Norreen Thorsen<\/a>
\nStipendiat ved TREC<\/p>\n

I en nyere studie fra 2018, tyder funnene p\u00e5 at det potensielt kan v\u00e6re andre genetiske faktorer enn de som allerede er kjent som ogs\u00e5 kan p\u00e5virke risikoen for ven\u00f8s blodpropp.<\/p>\n

<\/p>\n

Dyp venetrombose er en blodpropp som oppst\u00e5r i de dype venene, oftest i beina. \u00c5rsaken bak dyp venetrombose (DVT) er sammensatt og kompleks, og flere ulike faktorer, b\u00e5de milj\u00f8faktorer og genetiske faktorer, p\u00e5virker risikoen for blodpropp og eventuelt utfall i etterkant. Vi vet at akutte indremedisinske sykdommer, kirurgiske inngrep, immobilisering over en periode, aldring, bruk av hormonpreparater og graviditet er blant faktorene som kan \u00f8ke risikoen for blodpropp. Likeledes kan man v\u00e6re genetisk disponert for blodpropp: Velkjente arvelige genetiske endringer eller defekter kan f\u00f8re til \u00f8kt koagulasjon, alts\u00e5 at blodet levrer seg. I mange tilfeller kan man ha genetiske arvelige defekter assosiert med blodpropp uten \u00e5 f\u00e5 symptomer, og i en del tilfeller f\u00e5r man blodpropp uten at det er noen kjente arvelige tendenser til stede.<\/p>\n

I en nyere studie fra 2018, tyder funnene p\u00e5 at det potensielt kan v\u00e6re andre genetiske faktorer enn de som allerede er kjent som ogs\u00e5 kan p\u00e5virke risikoen for ven\u00f8s blodpropp. Forfatterne fokuserer p\u00e5 et protein som er en essensiell driver av koagulasjonsprosessen, nemlig tissue factor (TF) eller vevsfaktor. Genet som koder for tissue factor finnes i flere varianter, og en av variantene som innehar en spesifikk mutasjon, en endring i genet, ser ut til \u00e5 gi \u00f8kt risiko for blodpropp (603A>G \u2013 nukleotidet adenin er byttet ut med guanin i posisjon 603). Personer som ble studert hadde ingen andre kjente genetiske mutasjoner med \u00f8kt risiko for blodpropp, og personer som kunne v\u00e6re p\u00e5virket av ulike milj\u00f8faktorer med potensiell innvirkning p\u00e5 risiko for blodpropp ble ogs\u00e5 ekskludert. Til sammen var det 100 blodpropp-pasienter og tilsvarende 100 friske personer som fungerte som kontrollpersoner. Gjennomsnittsalderen for studiedeltakerene var 35 \u00e5r, og ingen var eldre enn 45 \u00e5r. Det interessante med studien var at genvarianten med denne spesifikke 603A>G-mutasjonen var mer utbredt i gruppen med blodpropp-pasienter sammenlignet med kontrollgruppen. Niv\u00e5et av tissue factor i blodet til pasient- og kontrollgruppen ble m\u00e5lt, og det viste seg at blodpropp-pasientene ogs\u00e5 hadde ett signifikant h\u00f8yere niv\u00e5er av tissue factor sammenlignet med kontrollgruppen.<\/p>\n

Arvestoffet v\u00e5rt best\u00e5r av gener, og genene kan anses som oppskriften p\u00e5 proteiner, som utgj\u00f8r byggesteinene i kroppen v\u00e5r. Et gen kan komme i ulike varianter, ogs\u00e5 kalt alleler, fordi mutasjoner har oppst\u00e5tt og blitt nedarvet gjennom tidene og blitt spredt i en befolkning. Ulike alleler kan p\u00e5 grunn disse sm\u00e5 endringene gi opphav til proteiner med noe ulike egenskaper, men som oftest har de ikke noen betydning. Mennesker har to varianter av hvert gen, ett fra mor og ett fra far, og disse kan v\u00e6re like eller ulike. I studien som det fokuseres p\u00e5 her var kombinasjonen av gener i fokus. \u00a0Hele 16 % av pasientgruppen hadde kombinasjonen GG, som vil si at begge allelene til disse pasientene hadde mutasjonen av interesse, mens det var kun 5 % av kontrollgruppen som hadde det samme. Allelkombinasjonen AG, hvor et av allelene er normalt (A) og et har mutasjonen (G), ble funnet i 49 % av tilfellene i pasientgruppen og 44 % i kontrollgruppen. Siden allelkombinasjonen GG og AG er \u00e5 finne i h\u00f8yere grad i pasientgruppen, s\u00e5 kan det tyde p\u00e5 at denne mutasjonen har en assosiasjon med blodpropp, hvis ikke burde det ha v\u00e6rt en jevnere fordeling i de to gruppene. Det viste seg ogs\u00e5 at niv\u00e5et av tissue factor for allelkombinasjonen GG var h\u00f8yest, mens det var lavest for AA.<\/p>\n

Det ble videre kalkulert risiko for ven\u00f8s blodpropp basert p\u00e5 allelkombinasjonen, og det viste seg at risikoen for \u00e5 utvikle blodpropp var over fire ganger s\u00e5 h\u00f8y om man hadde GG-kombinasjon sammenlignet med AA-kombinasjonen. Dette kan tyde p\u00e5 at forekomsten av denne spesifikke mutasjonen kan gi \u00f8kt risiko for dyp ven\u00f8s blodpropp, spesielt om man har mutasjonen i begge allelene, og ser ut til \u00e5 ha sammenheng med \u00f8kt niv\u00e5 av tissue faktor. \u00d8kt niv\u00e5 av tissue factor er dog ikke ensbetydende med \u00f8kt aktivitet for tissue factor, noe som ikke er tatt i betraktning her. Likevel er dette spennende forskning som \u00e5pner opp for at det kan v\u00e6re flere genetiske faktorer enn tidligere antatt som kan ha betydning for risiko og utvikling av blodpropp. St\u00f8rre og mer omfattende studier vil v\u00e6re n\u00f8dvendig i framtiden for \u00e5 vise om det er hold i disse nyetablerte funnene, men dette kan v\u00e6re et verdifullt tilskudd til faktorer som kan relateres til blodpropp, og kan kanskje brukes ved evaluering av pasienter i framtiden.<\/p>\n

Referanse: Kishor, K., et al., Influence of tissue factor polymorphisms (603A>G and 5466A>G) on plasma tissue factor levels and their impact on deep vein thrombosis risk in young Indian population.<\/em><\/a> J Thromb Thrombolysis, 2018. 46<\/strong>(1): p. 88-94.<\/p>\n