{"id":2417,"date":"2019-06-06T09:59:36","date_gmt":"2019-06-06T07:59:36","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=2417"},"modified":"2019-06-06T09:59:36","modified_gmt":"2019-06-06T07:59:36","slug":"immunceller-bidrar-i-utviklingen-av-blodpropp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2019\/06\/06\/immunceller-bidrar-i-utviklingen-av-blodpropp\/","title":{"rendered":"Immunceller bidrar i utviklingen av blodpropp"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Av Marthe Norreen Thorsen<\/a>
\nStipendiat ved TREC<\/p>\n

Dyp venetrombose er en type blodpropp som oppst\u00e5r i de dype venene, oftest i beina. I noen tilfeller kan blodproppen l\u00f8sne og vandre til lungene, hvor den kan gj\u00f8re stor skade og i verste fall f\u00f8re til d\u00f8d. Det er derfor viktig \u00e5 avdekke hvilke mekanismer i kroppen som f\u00f8rer til dannelse av blodpropp slik at man kan gj\u00f8re forebyggende tiltak og finne bedre behandlingsmetoder. En nylig publisert artikkel viser hvordan immunceller kan spille en viktig rolle p\u00e5 bakgrunn av at de bidrar til dannelsen av blodpropp.<\/p>\n

<\/p>\n

F\u00f8rst litt bakgrunnsinformasjon<\/strong><\/p>\n

Immunceller er en del av v\u00e5rt immunforsvar og skal hjelpe kroppen med \u00e5 bekjempe infeksjoner for\u00e5rsaket av bakterier og virus. Vi har mange ulike typer av immunceller og de har alle ulike og viktige oppgaver, men her fokuseres det bare p\u00e5 to av dem.<\/p>\n

N\u00f8ytrofile granulocytter er blant de f\u00f8rste cellene som kommer til et infeksjonsomr\u00e5de, og de har flere m\u00e5ter \u00e5 bekjempe infeksjoner p\u00e5. En av deres egenskaper er at de kan frigi DNA (arvestoff), og DNA-bindende proteiner til utsiden av cellen som fungerer som et klebrig nett som fanger mikrober og har en antibakteriell funksjon. Disse nettene kalles \u00abNeutrophil extracellular traps\u00bb, forkortet NETs. Alt i alt er de n\u00f8ytrofile granulocyttene med p\u00e5 \u00e5 hindre spredning av infeksjoner og rekrutterer ogs\u00e5 andre immunceller til et infisert omr\u00e5de slik at disse kan \u00abrydde opp\u00bb.<\/p>\n

En annen type immuncelle kalles \u00abNatural Killer cell\u00bb (heretter omtalt som NK-celle), fordi den blant annet gjenkjenner celler som er blitt infisert og dreper disse for \u00e5 hindre spredning av mikrober. De har ogs\u00e5 en viktig oppgave med \u00e5 gjenkjenne kreftceller og hindre at disse sprer seg.<\/p>\n

\"\"<\/a>I en nylig publisert forskningsartikkel (1), har forskere brukt tre musemodeller for \u00e5 vise hvordan n\u00f8ytrofile granulocytter og NK-celler kan v\u00e6re involvert i blodproppdannelse. Den f\u00f8rste musemodellen var villtype, som vil si at det ikke var gjort noen genetiske endringer med den. Musemodell nummer to hadde slettet genet for ett signalmolekyl kalt \u00abinterferon gamma\u00bb (IFN\u03b3), slik at dette molekylet ikke kunne produseres i disse musene. Interferon gamma er et molekyl som fungerer som en p\u00e5-bryter for aktiviteten til ulike immunceller. Den tredje musemodellen hadde f\u00e5tt slettet et gen kalt \u00abTbet\u00bb. Genet koder for et protein som regulerer produksjonen av interferon gamma. Mangel p\u00e5 dette proteinet vil derfor indirekte hindre produksjonen av interferon gamma og dermed kan ikke immunceller aktiveres via denne mekanismen i denne musemodellen.<\/p>\n

I forskningsartikkelen \u00f8nsket forskerne \u00e5 fremkalle en blodpropp i musene, og blokkerte derfor delvis en st\u00f8rre vene n\u00e6r hjertet. P\u00e5f\u00f8lgende lav blodsirkulasjon f\u00f8rte til levring av blod, noe de \u00f8nsket for \u00e5 kunne sammenligne effekten dette hadde p\u00e5 blodproppdannelse i de tre musemodellene.<\/p>\n

Hva viser eksperimentene? <\/strong><\/p>\n

48 timer etter det kirurgiske inngrepet ble blodproppene som ble dannet i hver enkelt mus veid og m\u00e5lt. De fant at st\u00f8rrelsen p\u00e5 blodproppene var betraktelig mindre hos mus som hadde f\u00e5tt slettet genet for Tbet eller interferon gamma sammenlignet med musene som ikke hadde noen genetiske endringer. Dette kan tyde p\u00e5 at interferon gamma spiller en rolle i dannelsen av blodpropp. Dette ble videre bekreftet ved \u00e5 injisere et antistoff i villtypemus som binder til interferon gamma og dermed blokkerer virkningen til dette molekylet. Injiseringen av antistoffet f\u00f8rte til betraktelig f\u00e6rre blodpropper i disse musene.<\/p>\n

Videre ble antallet celler i blodproppene sammenlignet for \u00e5 se om andelen celler varierte og hadde innvirkning p\u00e5 dannelsen av blodpropp. Distribusjonen av celler var lik i alle musemodellene, og forskerne kunne avkrefte at interferon gamma spilte en rolle for rekruttering av immunceller. Det de derimot fant, var at andelen av NETs var mye h\u00f8yere i villtypemus sammenlignet med de to andre musemodellene med slettede gener. Dette tyder p\u00e5 at interferon gamma stimulerer dannelsen av NETs. Da de igjen brukte et antistoff for \u00e5 blokkere interferon gamma i villtypemus, kunne man ogs\u00e5 se at langt f\u00e6rre NETs ble dannet.<\/p>\n

NK-celler er de cellene som i hovedsak produserer interferon gamma. Det ble derfor utf\u00f8rt fors\u00f8k hvor de hemmet tilstedev\u00e6relsen av NK-celler i villtypemus, slik at man kunne se hva som skjedde ved frav\u00e6r av disse cellene. Resultatet var at blodproppene som ble dannet var mye mindre i omfang, sammenlignet med villtypemus som fortsatt hadde NK-celler. De m\u00e5lte ogs\u00e5 niv\u00e5et av interferon gamma i blodet til musene, hvor frav\u00e6r av NK-celler f\u00f8rte til et veldig lavt niv\u00e5. F\u00f8lgelig fant de ogs\u00e5 at NET-dannelsen var betraktelig lavere n\u00e5r NK-celler ikke var tilstede.<\/p>\n

Siden villtypemus uten NK-celler viste lav blodproppdannelse, tok de fors\u00f8ket et steg videre og injiserte friske NK-celler i villtypemus som manglet disse cellene. Disse villtypemusene som da fikk tilf\u00f8rsel av NK-celler viste \u00f8kt dannelse av blodpropp og NETs sammenlignet med villtypemus som ikke hadde NK-celler. Villtypemus uten NK-celler fikk ogs\u00e5 injisert NK-celler med slettet gen for Tbet eller interferon gamma, men dannelsen av blodpropp og tilstedev\u00e6relsen av NETs forble lav i disse tilfellene. Ved \u00e5 fjerne NK-celler og deretter tilf\u00f8re dem igjen, kunne forskerne vise at det er en direkte link mellom NK-cellers tilstedev\u00e6relse og blodproppdannelse.<\/p>\n

Sist, men ikke minst: N\u00f8ytrofile granulocytter ble isolert fra villtypemus og kultivert sammen med enten villtype NK-celler, eller NK-celler hvor genet for interferon gamma var slettet. Tilstedev\u00e6relsen av villtype NK-celler f\u00f8rte til betraktelig h\u00f8yere NET-produksjon hos de n\u00f8ytrofile granulocyttene sammenlignet med tilstedev\u00e6relsen av NK-celler uten interferon gamma produksjon.<\/p>\n

Hvilken betydning har disse funnene?<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a>Det som er interessant med denne studien er at man vet at NETs har flere ulike egenskaper som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 stimulere levring av blodet og dermed \u00f8ke blodproppfaren. Her har det blitt vist at NETs p\u00e5virker dannelsen av blodpropp, hvor resultatet er en blodpropp av st\u00f8rre omfang, samt at denne prosessen stimuleres av NK-celler som produserer interferon gamma. Vi vet at mennesker som er utsatt for blodpropp ofte har en st\u00f8rre andel av aktive immunceller, og at det ofte er en kryssreaksjon mellom faktorer som stimulerer til dannelsen av blodpropp og aktivering av immunforsvaret. N\u00f8ytrofile granulocytter som produserer NETs kan derfor v\u00e6re en viktig medvirkende faktor til blodpropp hos enkeltindivider. Det er derfor ikke helt utenkelig at en del av framtidens behandling rettes mot demping av immunresponser som for eksempel ved \u00e5 hindre aktivering av n\u00f8ytrofile granulocytter og deres dannelse av NETS.<\/p>\n

Referanse:<\/h2>\n
    \n
  1. Bertin, F.R., et al., Natural killer cells induce neutrophil extracellular trap formation in venous thrombosis.<\/em> J Thromb Haemost, 2019. 17<\/strong>(2): p. 403-414.<\/li>\n<\/ol>\n