{"id":2532,"date":"2019-10-25T00:33:18","date_gmt":"2019-10-24T22:33:18","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=2532"},"modified":"2019-10-25T00:36:04","modified_gmt":"2019-10-24T22:36:04","slug":"sofia-26-kunne-dodd-av-blodpropp-i-lungen-i-dag-forsker-hun-for-a-lose-blodproppgaten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2019\/10\/25\/sofia-26-kunne-dodd-av-blodpropp-i-lungen-i-dag-forsker-hun-for-a-lose-blodproppgaten\/","title":{"rendered":"Sofia (26) kunne d\u00f8dd av blodpropp i lungen \u2013 i dag forsker hun for \u00e5 l\u00f8se blodproppg\u00e5ten"},"content":{"rendered":"

Av\u00a0Dana Meknas<\/a>
\nJournalist ved TREC<\/p>\n

Sofia \u00d6ling var bare 2\"\"<\/a>3 \u00e5r gammel da hun ble rammet av lungeemboli \u2013 en potensielt d\u00f8delig tilstand. Hvorfor hun, en ung og frisk kvinne uten noen \u00e5penbare risikofaktorer, fikk blodpropp, fikk hun aldri svaret p\u00e5. \u00a0<\/strong><\/p>\n

I oktober 2016, for akkurat tre \u00e5r siden, ble Sofia \u00d6ling (26) rammet av lungeemboli \u2013 blodpropp i lungen. Hun kommer opprinnelig fra Maxmo, Finland, men var p\u00e5 det tidspunktet student ved Kungliga Tekniska h\u00f6gskolan (KTH) i Stockholm, der hun studerte bioteknologi. Hun og samboeren hadde akkurat kj\u00f8pt og flyttet inn i en leilighet sammen og holdt p\u00e5 med \u00e5 pakke ned de siste tingene. Ellers levde hun et ganske normalt liv: Hun studerte, tilbrakte tid med venner og tok seg en l\u00f8petur av og til.<\/p>\n

Men s\u00e5 skjedde det som hun aldri kunne forestilt seg skulle skje.<\/p>\n

<\/p>\n

– Det var i perioden jeg leste til eksamen at jeg merket at jeg var mer tungpustet. Jeg ble liksom tvunget til \u00e5 g\u00e5 litt saktere til universitetet, som l\u00e5 i en liten oppoverbakke. Jeg m\u00e5tte stoppe opp og hente meg inn fordi jeg var s\u00e5 sliten. Men jeg tenkte ikke mer p\u00e5 det, jeg antok at det var stressrelatert siden jeg hadde eksamen, forteller Sofia.<\/p>\n

S\u00e5 da eksamensdagen kom, gjennomf\u00f8rte hun og dro hjem for \u00e5 forberede seg til den neste, som hun hadde dagen etterp\u00e5.<\/p>\n

– Dagen etterp\u00e5 var en fredag. Jeg husker jeg kjente meg forkj\u00f8let, men jeg dro jo likevel til universitetet og tok den eksamenen ogs\u00e5. Jeg tenkte ikke mer p\u00e5 symptomene.<\/p>\n

– Jeg hadde det de kalte \u201dforkj\u00f8lelsessymptomer\u201d: Litt feber, frostanfall og vanskeligheter med \u00e5 puste. Senere fikk jeg veldig, veldig vondt i venstre side av brystkassen. Det gjorde s\u00e5 vondt at jeg ikke kunne bevege armene mine eller b\u00f8ye p\u00e5 overkroppen. Jeg m\u00e5tte ta pause da jeg snakket fordi jeg hadde vanskelig for \u00e5 puste.<\/p>\n

\"\"<\/a>Men symptomene ga seg ikke. Hun hadde da kjent seg pjusk en ukes tid.<\/p>\n

– Da jeg dro hjem og la meg nedp\u00e5 for \u00e5 slappe av, ringte farmor for \u00e5 h\u00f8re hvordan det gikk med meg, og jeg husker jeg sa \u201djeg har litt vondt n\u00e5r jeg puster, s\u00e5 det er litt vanskelig \u00e5 snakke\u201d. Det ble en kort telefonsamtale.<\/p>\n

Samme natten v\u00e5knet Sofia av fryktelige smerter i brystkassen.<\/p>\n

– Jeg skrek og gr\u00e5t s\u00e5 samboeren min fikk panikk. Han ringte ambulansen. Jeg insisterte p\u00e5 at han m\u00e5tte hjelpe meg med \u00e5 skifte kl\u00e6r fordi jeg ikke kunne bevege armene mine p\u00e5 grunn av smerten. S\u00e5 fikk jeg mitt livs f\u00f8rste ambulansetur akutt inn til Karolinska Sykehus kl. 02.00 natt til l\u00f8rdag.<\/p>\n

Vel fremme p\u00e5 sykehuset tok det n\u00e6rmere 12 timer f\u00f8r Sofia fikk sin diagnose. Hun m\u00e5tte gjennom mange ulike tester, blant annet ultralyd og flere r\u00f8ntgenbilder.<\/p>\n

– Da jeg til slutt var gjennom en kontrastr\u00f8ntgen, fikk de som s\u00e5 til meg det veldig travelt. Jeg fikk umiddelbart heparin, blodfortynnende medisin, og ble beordet om \u00e5 ikke forlate sengen. De forklarte hva de mistenkte hadde skjedd, at jeg hadde blodpropper i den ene lungen, og jeg ble lagt inn p\u00e5 intensivavdelingen, sier Sofia, som alts\u00e5 hadde g\u00e5tt en hel uke med symptomer og gjennomf\u00f8rt to eksamener med lungen full av blodpropper.<\/p>\n

\u00d8kende forekomst<\/strong><\/span><\/h2>\n

\"\"<\/a>\"\"<\/a>Dyp venetrombose (DVT) er blodpropp som oppst\u00e5r i kroppens dype vener, som regel i leggen, l\u00e5ret og\/eller bekkenet. N\u00e5r venen blokkeres av en blodpropp, hindres tilbakestr\u00f8mmen av blod, og det \u00f8kte venetrykket gir hevelse og smerte i omr\u00e5det nedenfor blodproppen. En bit av blodproppen kan l\u00f8sne og f\u00f8lge blodstr\u00f8mmen til den kiler seg fast i lungekretsl\u00f8pet. Dette kalles lungeemboli, og kan medf\u00f8re alvorlig pustebesv\u00e6r, brystsmerter, hjertesvikt og d\u00f8d. Det var alts\u00e5 mange slike sm\u00e5 blodpropper Sofia hadde.<\/p>\n

Kjente risikofaktorer for slike blodpropper er blant annet h\u00f8y alder, overvekt, kreft, tidligere blodpropper og nylig innleggelse p\u00e5 sykehus med immobilisering. Sofia hadde ingen av disse.<\/p>\n

– Har du f\u00e5tt noen forklaring p\u00e5 hvorfor du fikk lungeemboli?<\/strong><\/span><\/h2>\n

\"\"<\/p>\n

– <\/strong>Nei, egentlig ikke. Jeg brukte p-piller da jeg fikk blodproppen, men hadde brukt det i 6 \u00e5r. Legene sa at p-piller var en risikofaktor, men at risikoen for dette hovedsakelig er de f\u00f8rste 6 m\u00e5nedene. Det var dermed usannsynlig at det var forklaringen. De klarte likevel ikke finne noe annen forklaring.<\/p>\n

Det var heller ingen i Sofias familie som hadde hatt en slik blodpropp tidligere.<\/p>\n

– I senere tid har jeg f\u00e5tt vite at h\u00f8ye personer har h\u00f8yere risiko for blodpropp, og jeg er jo ganske h\u00f8y med mine 186 cm. Men s\u00e5 har jeg blodtype O, og det beskytter mot blodpropp, s\u00e5 det er jo egentlig ingen god forklaring p\u00e5 hvorfor jeg fikk det.<\/p>\n

I Troms\u00f8 holder forskningsgruppen K.G. Jebsen TREC \u2013 senter for tromboseforskning til ved Universitetet i Troms\u00f8 \u2013 Norges arktiske universitet (UiT). Det er et stort milj\u00f8 der det drives mye forskning p\u00e5 ven\u00f8s blodpropp og risikofaktorer for dette. Senterleder ved TREC, professor og lege innenfor blodsykdommer, John-Bjarne Hansen, kan bekrefte at risikofaktorene Sofia nevner stemmer.<\/p>\n

\"\"<\/a>– Vi var blant de f\u00f8rste som viste at blodpropprisikoen \u00f8ker med \u00f8kende kroppsh\u00f8yde. Dersom man i tillegg er overvektig, \u00f8ker risikoen enda mer. N\u00e5r det gjelder p-piller, vet man at risikoen for blodpropp er st\u00f8rst i tiden etter oppstart, det vil si det f\u00f8rste \u00e5ret, og s\u00e5 g\u00e5r den ned, sier professor Hansen.<\/p>\n

Til tross for at nesten 10.000 nordmenn f\u00e5r blodpropp hvert \u00e5r, vet forskerne enn\u00e5 ikke hva som for\u00e5rsaker sykdommen. Og mens forekomsten av hjerteinfarkt er redusert med cirka 50 % de siste \u00e5rene, \u00f8ker forekomsten av ven\u00f8s blodpropp.<\/p>\n

For d\u00e5rlig kjennskap til symptomer<\/strong><\/span><\/h2>\n

Mens hun var innlagt, fikk Sofia heparindrypp intraven\u00f8st. Heparin er et s\u00e5kalt blodfortynnende medikament som hindrer at blodet koagulerer og motvirker dannelse av blodpropp.<\/p>\n

– Jeg var innlagt fire dager, og den siste dagen skulle jeg \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 gi meg selv spr\u00f8yter i mageskinnet med blodfortynnende medisin. Jeg syntes tanken p\u00e5 det var s\u00e5 grusom at jeg fikk min samboer til \u00e5 v\u00e6re med i fall jeg ikke skulle t\u00f8rre \u00e5 sette spr\u00f8ytene.<\/p>\n

Etter to uker med spr\u00f8ytebehandling hjemme, gikk hun over til \u00e5 ta tabletter: To stykker om dagen i seks m\u00e5neder.<\/p>\n

\"\"<\/a>– Mens jeg tok tablettene m\u00e5tte jeg b\u00e6re med meg et smykke med en metallbrikke, i tilfelle en ulykke skulle skje. Da kunne man raskt se at jeg tok blodfortynnende medisiner og dermed hadde st\u00f8rre risk for bl\u00f8dninger, som er en veldig kjent og potensielt alvorlig bivirkning av blodfortynnende medisiner.<\/p>\n

Siden dette var f\u00f8rste gang Sofia hadde hatt en blodpropp og hun ikke hadde noen nedarvede risikofaktorer, slapp hun livslang behandling. Skulle hun imidlertid f\u00e5 det igjen, blir behandlingen livslang. Hun vil aldri kunne bruke prevensjonsmidler som inneholder hormoner, for eksempel kombinasjonspiller, et forbud som gjelder for b\u00e5de henne og hennes to yngre s\u00f8sken og m\u00e5 holdes livet ut p\u00e5 grunn av den \u00f8kte risikoen det kan gi for \u00e5 f\u00e5 en ny blodpropp. Dersom Sofia skulle bli gravid, eller skal p\u00e5 en flyreise som varer over 4 timer, m\u00e5 hun dessuten ha midlertidig behandling med blodfortynnende medisiner siden dette er to ting som ogs\u00e5 \u00f8ker risikoen for \u00e5 f\u00e5 blodpropp.<\/p>\n

– Det var en fryktelig skremmende opplevelse. Og n\u00e5 n\u00e5r jeg tenker tilbake og kjenner bedre til symptomene p\u00e5 blodpropp i lungene, s\u00e5 burde jeg nok dratt til sykehuset tidligere. Men det er lett \u00e5 v\u00e6re etterp\u00e5klok, sier hun.<\/p>\n

At det tok n\u00e6rmere 12 timer f\u00f8r legene fant hva som feilet Sofia kan skyldes manglende fokus p\u00e5 tilstanden.<\/p>\n

If\u00f8lge senterleder Hansen er det for lite kunnskap om ven\u00f8s blodpropp i befolkningen og for lite fokus p\u00e5 det blant helsepersonell, noe som dessverre kan f\u00f8re til forsinket diagnostisering.<\/p>\n

– Hver time rammes en nordmann av blodropp. Hver fjerde time d\u00f8r en normann av blodpropp-relatert tilstand. Det er en sykdom som er s\u00e5 utbredt at man alltid b\u00f8r ha det i bakhodet. Derfor er det viktig at det rettes fokus mot tilstanden slik at befolkningen kjenner til symptomene, og slik at helsepersonell alltid tenker tanken, selv om man har pasienter som tilsynelatende ellers er friske og ikke har noen \u00e5penbare risikofaktorer, slik som Sofia.<\/p>\n

B\u00e5de Hansen og \u00d6ling er klare p\u00e5 at det er behov for \u00e5 belyse blodproppg\u00e5ten s\u00e5 man p\u00e5 alle plan blir mer bevisst p\u00e5 risikofaktorene.<\/p>\n

Fra pasient til forsker<\/strong><\/span><\/h2>\n

\"\"<\/a>I dag har Sofia bosatt seg i Troms\u00f8 og jobber for TREC. Hun har v\u00e6rt del av forskningsgruppen siden april 2019 og har som m\u00e5l \u00e5 bidra til \u00e5 l\u00f8se blodproppg\u00e5ten.<\/p>\n

– Man kan vel kanskje kalle det en bivirkning av blodproppen min, sier Sofia, med et glimt i \u00f8yet.<\/p>\n

– Da jeg fikk diagnosen, ble jeg spurt om \u00e5 delta i en klinisk studie, og det takket jeg ja til. Jeg ble nysgjerrig og interessert i det de forsket p\u00e5, og kontaktet leder for studien og spurte om han var interessert i en masterstudent. Det var han heldigvis. Jeg fikk gj\u00f8re et spennende arbeid der vi unders\u00f8kte sammenhengen mellom et visst antall gener og risiko for blodpropp. Etter masteroppgaven s\u00f8kte jeg p\u00e5 en stipendiatstilling ved TREC i Troms\u00f8, og her befinner jeg meg n\u00e5.<\/p>\n

Som doktorgradsstudent jobber hun p\u00e5 labben, der hun blant annet forsker p\u00e5 genetikk og blodpropp. H\u00e5pet er at det skal kunne lede til at man finner en s\u00e5kalt biomark\u00f8r \u2013 en mark\u00f8r i blodet \u2013 som kan si noe om hvor stor risiko en person har risiko for \u00e5 rammes av blodpropp.<\/p>\n

Sofia minnes den dag i dag ofte tilbake til det som kunne f\u00e5tt en katastrofal utgang den natten for tre \u00e5r siden.<\/p>\n

\"\"<\/a>– Mange ganger n\u00e5r det for eksempel presenteres forskning om lungeemboli tenker jeg \u00abdet var det som skjedde med meg\u00bb, \u00abdet kunne ha v\u00e6rt meg\u00bb og \u00abfor en flaks jeg hadde\u00bb. Det gj\u00f8r det ogs\u00e5 til et veldig viktig og personlig emne for meg \u00e5 jobbe med.<\/p>\n

Ny studie om p-piller og blodpropp<\/strong><\/span><\/h2>\n

Ved forskningssenteret TREC skal det n\u00e5 gjennomf\u00f8res en studie som skal ta for seg nettopp sammenhengen mellom p-pille-bruk og risiko for ven\u00f8s blodpropp.<\/p>\n

\"\"<\/a>– Det er et veldig aktuelt tema da det er mange som bruker p-piller, og det ofte er unge jenter som til tross for en lav risikoprofil i utgangspunktet, risikerer \u00e5 f\u00e5 blodpropp, forteller professor Sigrid Br\u00e6kkan, nestleder ved K.G. Jebsen TREC \u2013 senter for tromboseforskning.<\/p>\n

Studien skal unders\u00f8ke om endringer i bruk av p-piller, det vil si overgangen til p-pilletypene med lavere blodpropprisiko, har f\u00f8rt til en nedgang i antall blodpropptilfeller i Norge i perioden etter 2010.<\/p>\n

– Vi skal ogs\u00e5 forske mer p\u00e5 risikofaktorer for p-pillerelatert blodpropp hos unge kvinner. Det vil forh\u00e5pentligvis gi oss noen flere svar, sier Br\u00e6kkan.<\/p>\n

Symptomer p\u00e5 blodpropp i lungene:<\/u><\/strong><\/p>\n