{"id":256,"date":"2015-02-13T12:53:21","date_gmt":"2015-02-13T11:53:21","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=256"},"modified":"2015-02-13T12:53:21","modified_gmt":"2015-02-13T11:53:21","slug":"genetikk-vs-miljo-og-familiehistorikk-hva-er-best-for-a-forutsi-risiko-for-blodpropp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2015\/02\/13\/genetikk-vs-miljo-og-familiehistorikk-hva-er-best-for-a-forutsi-risiko-for-blodpropp\/","title":{"rendered":"Genetikk vs. milj\u00f8 og familiehistorikk. Hva er best for \u00e5 forutsi risiko for blodpropp?"},"content":{"rendered":"<p>Av <a href=\"http:\/\/uit.no\/om\/enhet\/ansatte\/person?p_document_id=396186&amp;p_dimension_id=88116\">Tine L\u00f8nneberg<\/a> PhD\u00a0i TREC<\/p>\n<p>Man vet at b\u00e5de genetikk, familiehistorikk og milj\u00f8 er viktige faktorer for \u00e5 vurdere risiko for blodpropp, men hva er best? En fersk <a href=\"http:\/\/onlinelibrary.wiley.com\/doi\/10.1111\/jth.12808\/full\">studie utf\u00f8rt ved Karolinska sykehus <\/a>har fors\u00f8kt \u00e5 finne ut av nettopp dette. Kanskje ikke overraskende kom de frem til at det er <a href=\"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-content\/uploads\/sites\/204\/2015\/02\/familihistory.jpg\"><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\" size-medium wp-image-258 alignright\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-content\/uploads\/sites\/204\/2015\/02\/familihistory-300x194.jpg\" alt=\"Male generations\" width=\"300\" height=\"194\" \/><\/a>en kombinasjon av ovennevnte faktorer som best avgj\u00f8r hvor stor risikoen for blodpropp er.<!--more--><\/p>\n<p>Enkelte forskere har tidligere foresl\u00e5tt at \u00e5 se p\u00e5 hyppighet av blodpropp i n\u00e6r familie er bedre enn genetiske tester for \u00e5 vurdere risiko for blodpropp. Dette ville forskere ved Karolinska sykehus i Sverige se n\u00e6rmere p\u00e5. De gjennomf\u00f8rte derfor intervjuer og gentester av totalt 2618 svenske kvinner, og vurderte resultatene i forhold til hvilke av disse kvinnene som fikk blodpropp.<\/p>\n<p>I intervjuene spurte de om tilfeller av blodpropp i n\u00e6rmeste familie samt andre velkjente milj\u00f8messige risikofaktorer som overvekt, hormonbehandling (p-piller etc.), nylig operasjon, kreftsykdom m.m. Videre tok de blodpr\u00f8ver hvor de testet kvinnene for en rekke genvarianter som er kjent for \u00e5 utgj\u00f8re en risiko for blodpropp.<\/p>\n<p>Resultatene viste at genetiske tester var bedre til \u00e5 vurdere risiko for blodpropp enn familiehistorikk alene. Derimot var familiehistorikk kombinert med milj\u00f8faktorer betydelig bedre for \u00e5 vurdere risiko enn gentesting alene. Gentesting i tillegg til familiehistorie og milj\u00f8faktorer ga en liten forbedring i risikovurderingen. I tillegg fant de i studien at enkelte gener forsterker effekten av hverandre, og at kombinasjonen av disse gir en betydelig st\u00f8rre risiko for blodpropp enn hvert gen hver for seg.<\/p>\n<p>Studien forteller oss hvor viktig det er \u00e5 ta alle faktorer med i beregning for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forutsi og, ikke minst, redusere risiko for blodpropp. I tillegg p\u00e5pekes viktigheten av \u00e5 forske videre p\u00e5 hvordan gener virker sammen med andre gener og sammen med milj\u00f8faktorer med tanke p\u00e5 risiko for blodpropp.<\/p>\n<p>Referanse: <a href=\"http:\/\/onlinelibrary.wiley.com\/doi\/10.1111\/jth.12808\/full\">Bruzelius, M., et al., <em>Predicting venous thrombosis in women using a combination of genetic markers and clinical risk factors.<\/em> Journal of Thrombosis and Haemostasis, 2015<\/a><\/p>\n<div class='wp_likes' id='wp_likes_post-256'><a class='like' href=\"javascript:wp_likes.like(256);\" title='' ><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-content\/plugins\/wp-likes\/images\/like.png\" alt='' border='0'\/><\/a><span class='text'>Be the first to like.<\/span><\/p>\n<div class='like' ><a href=\"javascript:wp_likes.like(256);\">Like<\/a><\/div>\n<div class='unlike' ><a href=\"javascript:wp_likes.unlike(256);\">Unlike<\/a><\/div>\n<\/div>\n<iframe src=\"http:\/\/www.facebook.com\/plugins\/like.php?href=https%3A%2F%2Fsite.uit.no%2Ftrec%2F2015%2F02%2F13%2Fgenetikk-vs-miljo-og-familiehistorikk-hva-er-best-for-a-forutsi-risiko-for-blodpropp%2F&amp;layout=standard&amp;show_faces=true&amp;width=450&amp;action=like&amp;colorscheme=light&amp;height=80\" scrolling=\"no\" frameborder=\"0\" style=\"border:none; overflow:hidden; width:450px; height:80px;\" allowTransparency=\"true\"><\/iframe>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Av Tine L\u00f8nneberg PhD\u00a0i TREC Man vet at b\u00e5de genetikk, familiehistorikk og milj\u00f8 er viktige faktorer for \u00e5 vurdere risiko for blodpropp, men hva er best? En fersk studie utf\u00f8rt ved Karolinska sykehus har fors\u00f8kt \u00e5 finne ut av nettopp &hellip; <a href=\"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2015\/02\/13\/genetikk-vs-miljo-og-familiehistorikk-hva-er-best-for-a-forutsi-risiko-for-blodpropp\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":443,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,1],"tags":[13,47,46],"class_list":["post-256","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-epidemiology","category-uncategorized","tag-blodpropp","tag-familiehistorie","tag-genetikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/256","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/users\/443"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=256"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/256\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":260,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/256\/revisions\/260"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=256"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=256"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=256"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}