{"id":2565,"date":"2019-11-20T22:57:17","date_gmt":"2019-11-20T21:57:17","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=2565"},"modified":"2019-11-20T22:57:17","modified_gmt":"2019-11-20T21:57:17","slug":"kreft-og-blodpropp-hvem-bor-fa-blodfortynnende-behandling","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2019\/11\/20\/kreft-og-blodpropp-hvem-bor-fa-blodfortynnende-behandling\/","title":{"rendered":"Kreft og blodpropp; Hvem b\u00f8r f\u00e5 blodfortynnende behandling?"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n

Av H\u00e5kon Sandbukt Johnsen<\/a>
\nStipendiat ved TREC<\/p>\n

Risiko for ven\u00f8s blodpropp er 4-7 ganger \u00f8kt som f\u00f8lge av kreft, og kreftrelatert blodpropp er den nest hyppigste d\u00f8ds\u00e5rsaken hos kreftpasienter, etter kreften i seg selv. Blodfortynnende behandling kan forhindre blodpropp, men \u00f8ker samtidig bl\u00f8dningsrisikoen, s\u00e6rlig hos kreftpasienter. Det er per i dag uklart hvem som b\u00f8r f\u00e5 forebyggende behandling med blodfortynnende. En gruppe amerikanske forskere har nylig belyst viktige tidsperioder og faktorer forbundet med \u00f8kt risiko for kreftrelatert blodpropp.<\/p>\n

<\/p>\n

\u00c5 identifisere kreftpasienter med \u00f8kt risiko for blodpropp er en forutsetning for \u00e5 kunne gi m\u00e5lrettet forebyggende behandling, og \u00e5 minimere risiko for bl\u00f8dning. Av denne grunn satte en gruppe forskere fra Vermont i USA seg som m\u00e5l \u00e5 finne risikofaktorer for kreftrelatert blodpropp [1]. Deres teori var at kjente risikofaktorer for ven\u00f8s blodpropp (alder, kj\u00f8nn og tidligere blodpropp) ogs\u00e5 ville v\u00e6re risikofaktorer for kreftrelatert blodpropp.<\/p>\n

Forskerne gjorde en studie hvor de inkluderte alle kreftpasienter eldre enn 18 \u00e5r som startet cellegiftbehandling i deres klinikk mellom 2012 og 2014. Diagnosekoder ble brukt for \u00e5 finne de som fikk kreftrelatert blodpropp, og ytterligere informasjon fra journalen ble brukt til \u00e5 bekrefte blodproppen. De gjorde en kortsiktig analyse (inntil 6 m\u00e5neder), en langsiktig analyse (hele oppf\u00f8lgingstiden) og en tredje analyse hvor de registrerte sykehusinnleggelser og tiden etter innleggelse som risikoperioder.<\/p>\n

Uavhengig av tidligere kjente risikofaktorer for blodpropp, vurdert ved hjelp av scoringsverkt\u00f8yet \u00abKhorana score\u00bb, fant forskerne at mannlig kj\u00f8nn og tidligere blodpropp var langsiktige (2 \u00e5r) risikofaktorer for kreftrelatert blodpropp, men at disse faktorene var mindre viktige de f\u00f8rste 6 m\u00e5nedene. Forskerne konkluderte ogs\u00e5 med at risikoen er \u00f8kt i perioder etter sykehusinnleggelse, og at det dermed kan v\u00e6re behov for \u00e5 gj\u00f8re gjentatte risikovurderinger av kreftpasienter etter oppstart av cellegiftbehandling. Til sin overraskelse fant de ingen sammenheng mellom alder og kreftrelatert blodpropp i noen av analysene, mens mannlig kj\u00f8nn og tidligere blodpropp var forbundet med henholdsvis 1.5 og 2 ganger \u00f8kt 2-\u00e5rs risiko. Risikoen for kreftrelatert blodpropp viste seg ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re nesten 3 ganger forh\u00f8yet i perioden 1-3 m\u00e5neder etter sykehusinnleggelser, men ikke under selve innleggelsen.<\/p>\n

If\u00f8lge forskerne bak studien, tyder funnene p\u00e5 at risiko for kreftrelatert blodpropp endrer seg over tid, er relatert til sykehusinnleggelser, og krever en dynamisk tiln\u00e6rming til risiko. M\u00e5lrettet behandling vil kunne v\u00e6re aktuelt og fordelaktig i perioder med h\u00f8y risiko. Sp\u00f8rsm\u00e5let er kanskje alts\u00e5 ikke bare til hvem, men ogs\u00e5 n\u00e5r forebyggende behandling burde gis.<\/p>\n

1\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Douce DR, Holmes CE, Cushman M, MacLean CD, Ades S, Zakai NA. Risk factors for cancer-associated venous thromboembolism: The venous thromboembolism prevention in the ambulatory cancer clinic (VTE-PACC) study.<\/a> J Thromb Haemost<\/em>. 2019.<\/p>\n