{"id":2571,"date":"2019-11-28T00:21:35","date_gmt":"2019-11-27T23:21:35","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=2571"},"modified":"2019-11-28T00:21:35","modified_gmt":"2019-11-27T23:21:35","slug":"lungeemboli-kreftens-hemmelige-folgesvenn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2019\/11\/28\/lungeemboli-kreftens-hemmelige-folgesvenn\/","title":{"rendered":"Lungeemboli \u2013 kreftens hemmelige f\u00f8lgesvenn"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-content\/uploads\/sites\/204\/2017\/10\/COLOURBOX1-e1558442220553.jpg\"><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\"alignright wp-image-1466 size-medium\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-content\/uploads\/sites\/204\/2017\/10\/COLOURBOX1-300x262.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"262\" \/><\/a><\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/uit.no\/om\/enhet\/ansatte\/person?p_document_id=622031&amp;p_dimension_id=88116\">Tine Hiorth Sch\u00f8yen<\/a><br \/>\nStipendiat ved TREC<\/p>\n<p>I Norge vil \u00e9n av tre personer utvikle kreft f\u00f8r fylte 75 \u00e5r, og de siste \u00e5rene har det v\u00e6rt en \u00e5rlig \u00f8kning i krefttilfeller p\u00e5 2% (kreftregisteret.no). Dermed vil folk flest v\u00e6re ber\u00f8rt av sykdommen, enten ved man selv er pasient, n\u00e6r p\u00e5r\u00f8rende eller kjenner noen som er syk. Mange personer som har opplevd kreft vet at det ikke er bare er sykdommen i seg selv de m\u00e5 hanskes med, men ogs\u00e5 en eller flere komplikasjoner av ulik alvorlighetsgrad. \u00c9n slik komplikasjon er dannelse av ven\u00f8s blodpropp.<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<p>En ven\u00f8s blodpropp er en stivnet masse av blodceller og proteiner som kan dannes i venene (blod\u00e5rene som leder oksygenfattigblod tilbake til lungene). \u00c9n form for blodpropp \u2013 dyp venetrombose \u2013 dannes ofte i vener i beina og hindrer normal blodstr\u00f8m. I noen tilfeller vil blodproppen l\u00f8sne og f\u00f8res med blodet til lungene, der den setter seg fast. Dette kalles lungeemboli. Personer som opplever blodpropp vil kunne kjenne p\u00e5 symptomer som smerte og hevelse i foten, samt pustebesv\u00e6r, sistnevnte s\u00e6rlig i tilfeller av lungeemboli.<\/p>\n<p>Billedtakning av lungene brukes ofte i forbindelse med diagnostikk og oppf\u00f8lgning av kreftpasienter. De siste \u00e5rs forbedring av denne teknologien har bidratt til uventede funn av lungeemboli i de sm\u00e5 blod\u00e5rene ytterst i lungevevet. Faktisk er s\u00e5 mye som halvparten av disse funnene tilfeldige ettersom pasientene ikke opplever symptomer. Om disse tilfellene b\u00f8r behandles eller ikke har v\u00e6rt omdiskutert. Gjeldende retningslinjer anbefaler at slike tilfeldig oppdagede lungeembolier b\u00f8r behandles, fordi tidligere studier har vist at risikoen for tilbakefall er h\u00f8y. Disse studiene har imidlertid hatt begrensninger, og det trengs derfor mer kunnskap om emnet.<\/p>\n<p>Nylig ble det utf\u00f8rt en st\u00f8rre <a href=\"https:\/\/ascopubs.org\/doi\/pdf\/10.1200\/JCO.18.01977\">studie<\/a> ledet av nederlandske forskere med deltakere fra ni land i Europa og Nord-Amerika. Hensikten var blant annet \u00e5 unders\u00f8ke sammenhengen mellom r\u00e5dende behandlingsstrategi for symptomfri lungeemboli, som er blodfortynnende medisinering i tre til seks m\u00e5neder etter blodproppen, og risiko for tilbakevendende blodpropp.<\/p>\n<p>Inkludert i studien var 675 kreftpasienter som var diagnostisert med symptomfri lungeemboli. Disse ble fulgt opp i 12 m\u00e5neder, og fikk behandling med blodfortynnende medisin. Hovedfunnet fra studien viste at p\u00e5 tross av slik behandling opplevde inntil 6 % av kreftpasientene tilbakefall og fikk alts\u00e5 en ny blodpropp i ettertid. I all hovedsak, sammenfalt resultatene i stor grad med funn fra tidligere studier, og styrket dermed gjeldende retningslinjer som anbefaler at kreftpasienter som opplever symptomfri lungeemboli b\u00f8r behandles med blodfortynnende medisiner i minimum tre til seks m\u00e5neder.<\/p>\n<p>Artikkelforfatterne konkluderte med at risikoen for tilbakevendende blodpropp hos kreftpasienter med symptomfri lungeemboli er relativt h\u00f8y. Selv om det er bra at man n\u00e5 har utstyr til \u00e5 oppdage ogs\u00e5 disse \u00abhemmelige\u00bb tilfellene av lungeemboli, kreves det ytterligere forskning for \u00e5 utvikle mer treffsikre behandlingsmetoder. Siden blodfortynnende medikamenter har bl\u00f8dning som bivirkning, er det viktig \u00e5 finne verkt\u00f8y som gj\u00f8r at bare de som trenger slik behandling f\u00e5r det.<\/p>\n<div class='wp_likes' id='wp_likes_post-2571'><a class='like' href=\"javascript:wp_likes.like(2571);\" title='' ><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-content\/plugins\/wp-likes\/images\/like.png\" alt='' border='0'\/><\/a><span class='text'>Be the first to like.<\/span><\/p>\n<div class='like' ><a href=\"javascript:wp_likes.like(2571);\">Like<\/a><\/div>\n<div class='unlike' ><a href=\"javascript:wp_likes.unlike(2571);\">Unlike<\/a><\/div>\n<\/div>\n<iframe src=\"http:\/\/www.facebook.com\/plugins\/like.php?href=https%3A%2F%2Fsite.uit.no%2Ftrec%2F2019%2F11%2F28%2Flungeemboli-kreftens-hemmelige-folgesvenn%2F&amp;layout=standard&amp;show_faces=true&amp;width=450&amp;action=like&amp;colorscheme=light&amp;height=80\" scrolling=\"no\" frameborder=\"0\" style=\"border:none; overflow:hidden; width:450px; height:80px;\" allowTransparency=\"true\"><\/iframe>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Tine Hiorth Sch\u00f8yen Stipendiat ved TREC I Norge vil \u00e9n av tre personer utvikle kreft f\u00f8r fylte 75 \u00e5r, og de siste \u00e5rene har det v\u00e6rt en \u00e5rlig \u00f8kning i krefttilfeller p\u00e5 2% (kreftregisteret.no). Dermed vil folk flest v\u00e6re ber\u00f8rt &hellip; <a href=\"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2019\/11\/28\/lungeemboli-kreftens-hemmelige-folgesvenn\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":668,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[23],"tags":[],"class_list":["post-2571","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-world-news"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2571","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/users\/668"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2571"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2571\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2573,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2571\/revisions\/2573"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2571"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2571"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2571"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}