{"id":2575,"date":"2019-12-06T12:48:23","date_gmt":"2019-12-06T11:48:23","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=2575"},"modified":"2019-12-06T12:48:23","modified_gmt":"2019-12-06T11:48:23","slug":"kan-kreftpasienter-behandles-med-blodfortynnende-i-tablettform","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2019\/12\/06\/kan-kreftpasienter-behandles-med-blodfortynnende-i-tablettform\/","title":{"rendered":"Kan kreftpasienter behandles med blodfortynnende i tablettform?"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-content\/uploads\/sites\/204\/2019\/12\/COLOURBOX8056914-e1575632891742.jpg\"><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\"alignright wp-image-2576 size-medium\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-content\/uploads\/sites\/204\/2019\/12\/COLOURBOX8056914-300x200.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"200\" \/><\/a><\/p>\n<p>Av <a href=\"https:\/\/uit.no\/om\/enhet\/ansatte\/person?p_document_id=591742&amp;p_dimension_id=88116\">Erin Mathiesen Hald<\/a><br \/>\nPostdoktor ved TREC<\/p>\n<p>Ven\u00f8s blodpropp er en vanlig komplikasjon ved kreftsykdom, og blodfortynnende behandling hos kreftpasienter er utfordrende. Resultater fra en nylig publisert amerikansk studie taler for at nyere blodfortynnende medisiner i tablettform er et trygt behandlingsalternativ for denne pasientgruppen.<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<p>Inntil nylig har blodfortynnende i spr\u00f8yteform, s\u00e5kalt lavmolekyl\u00e6rt heparin (LMWH), v\u00e6rt det etablerte behandlingsregimet for kreftpasienter som f\u00e5r blodpropp. Imidlertid opplever mange pasienter det som ubehagelig med daglige injeksjoner. Bruk av LMWH kan ogs\u00e5 v\u00e6re utfordrende hos pasienter med redusert nyrefunksjon og lavt blodplatetall, p\u00e5 grunn av behovet for stadige dosejusteringer og risiko for bl\u00f8dning. De siste \u00e5rene har enkelte studier vist at blodfortynnende i tablettform, som er standardbehandling for blodpropp hos pasienter <em>uten<\/em> kreftsykdom, ogs\u00e5 kan brukes hos kreftpasienter som har lav risiko for bl\u00f8dning. For \u00e5 unders\u00f8ke dette n\u00e6rmere, gjorde amerikanske forskere en studie der 300 pasienter med kreftsykdom og blodpropp ble tilfeldig fordelt til blodfortynnende behandling med enten dalteparin (LMWH) eller tabletten apixaban, den s\u00e5kalte ADAM VTE studien. Man m\u00e5tte v\u00e6re over 18 \u00e5r for \u00e5 delta, ha en forventet levetid p\u00e5 over 60 dager og et godt daglig funksjonsniv\u00e5. Deltagerne i studien ble fulgt med m\u00e5nedlige kontroller, og ved disse kontrollene fylte studiedeltagerne ogs\u00e5 ut et sp\u00f8rreskjema om opplevd livskvalitet sett i lys av behandlingen de mottok.<\/p>\n<p>I l\u00f8pet av en oppf\u00f8lgingstid p\u00e5 knappe 6 m\u00e5neder var det ingen av pasientene som ble behandlet med apiksaban som opplevde en alvorlig bl\u00f8dning, mot 1,4% av pasientene som fikk dalteparin. Det var flere som fikk ny blodpropp i den gruppa som fikk dalteparin (6.3%) enn blant de som fikk apiksaban-behandling (1.4%). Den totale andelen bl\u00f8dninger var lik i begge behandlingsgruppene. P\u00e5 inklusjonstidspunktet var det ingen forskjell i opplevd livskvalitet hos de to behandlingsgruppene, mens opplevd behandlingsbyrde og negativ p\u00e5virkning p\u00e5 livskvalitet var st\u00f8rst i gruppen som fikk dalteparin etter f\u00f8rste behandlingsm\u00e5ned.<\/p>\n<p>Forfatterne av artikkelen konkluderer med at apiksaban synes \u00e5 v\u00e6re et effektivt og trygt behandlingsalternativ for kreftpasienter med ven\u00f8s blodpropp, og som virker \u00e5 v\u00e6re mindre belastende for pasientene. Imidlertid er det viktig \u00e5 bemerke at ADAM VTE studien var relativt liten og inkluderte kun 300 pasienter totalt. Disse pasientene var ogs\u00e5 relativt \u00abfriske\u00bb kreftpasienter, med et godt funksjonsniv\u00e5 og relativt normal lever- og nyrefunksjon p\u00e5 inklusjonstidspunktet. At pasientene var noks\u00e5 \u00abfriske\u00bb underst\u00f8ttes av at forskerne observerte f\u00e6rre bl\u00f8dninger enn forventet b\u00e5de i apiksaban- <em>og<\/em> i dalteparin-gruppen. Forfatterne avslutter med \u00e5 nevne den nylig avsluttede Caravaggio-studien, som har et tilsvarende studiedesign med flere inkluderte pasienter, og h\u00e5pet er at denne studien vil bidra til ytterligere avklaring rundt bruk av blodfortynnende til kreftpasienter.<\/p>\n<p><strong>Referanse:<\/strong> McBane R 2d et al.\u00a0<a href=\"https:\/\/onlinelibrary.wiley.com\/doi\/pdf\/10.1111\/jth.14662\">Apixaban and dalteparin in active malignancy\u2010associated venous thromboembolism: The ADAM VTE trial<\/a>. J Thromb Haemost. 2019.<\/p>\n<div class='wp_likes' id='wp_likes_post-2575'><a class='like' href=\"javascript:wp_likes.like(2575);\" title='' ><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-content\/plugins\/wp-likes\/images\/like.png\" alt='' border='0'\/><\/a><span class='text'>Be the first to like.<\/span><\/p>\n<div class='like' ><a href=\"javascript:wp_likes.like(2575);\">Like<\/a><\/div>\n<div class='unlike' ><a href=\"javascript:wp_likes.unlike(2575);\">Unlike<\/a><\/div>\n<\/div>\n<iframe src=\"http:\/\/www.facebook.com\/plugins\/like.php?href=https%3A%2F%2Fsite.uit.no%2Ftrec%2F2019%2F12%2F06%2Fkan-kreftpasienter-behandles-med-blodfortynnende-i-tablettform%2F&amp;layout=standard&amp;show_faces=true&amp;width=450&amp;action=like&amp;colorscheme=light&amp;height=80\" scrolling=\"no\" frameborder=\"0\" style=\"border:none; overflow:hidden; width:450px; height:80px;\" allowTransparency=\"true\"><\/iframe>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Av Erin Mathiesen Hald Postdoktor ved TREC Ven\u00f8s blodpropp er en vanlig komplikasjon ved kreftsykdom, og blodfortynnende behandling hos kreftpasienter er utfordrende. Resultater fra en nylig publisert amerikansk studie taler for at nyere blodfortynnende medisiner i tablettform er et trygt &hellip; <a href=\"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2019\/12\/06\/kan-kreftpasienter-behandles-med-blodfortynnende-i-tablettform\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":668,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-2575","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2575","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/users\/668"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2575"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2575\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2577,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2575\/revisions\/2577"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2575"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2575"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2575"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}