{"id":2596,"date":"2020-01-01T16:54:20","date_gmt":"2020-01-01T15:54:20","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=2596"},"modified":"2020-01-01T16:55:41","modified_gmt":"2020-01-01T15:55:41","slug":"god-kondis-lavere-risiko-for-blodpropp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2020\/01\/01\/god-kondis-lavere-risiko-for-blodpropp\/","title":{"rendered":"God kondis \u2013 lavere risiko for blodpropp"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Av Line Holtet Evensen<\/a>
\nStipendiat ved TREC<\/p>\n

Kvinner og menn med god kondis i forhold til alderen har lavere blodpropprisiko, viser ferske tall fra Troms\u00f8unders\u00f8kelsen publisert i tidsskriftet Journal of Thrombosis and Haemostasis. N\u00e5 har vi enda en grunn til \u00e5 holde oss aktive gjennom vinteren!<\/p>\n

<\/p>\n

Omlag 10\u00a0000 nordmenn rammes hvert \u00e5r av ven\u00f8s blodpropp. Dette er en blodpropp i \u00e5rene som frakter blodet fra kroppen tilbake til hjertet, og oppst\u00e5r som oftest i beina eller i lungene. Selv om de aller fleste overlever sykdommen, f\u00e5r en del av pasientene plagsomme f\u00f8lgetilstander. Hvilke plager de f\u00e5r avhenger av hvor i kroppen blodproppen var lokalisert. Opptil 30% av pasientene med f\u00f8rstegangs blodpropp f\u00e5r en ny blodpropp innen 10 \u00e5r. Det er litt flere som f\u00e5r blodpropp i dag enn for 20 \u00e5r siden. Den \u00f8kte forekomsten kan ha sammenheng med at befolkningen stadig blir eldre og at flere er overvektige. Noen av risikofaktorene for blodpropp, for eksempel alder og genetikk, kan ikke p\u00e5virkes. For \u00e5 redusere forekomsten av blodpropp i befolkningen jobber vi stadig med \u00e5 finne risikofaktorer som man kan gj\u00f8re noe med.<\/p>\n

I en tidligere studie<\/a> fant vi en sammenheng mellom regelmessig fysisk aktivitet og lavere risiko for blodpropp. Studien viste at de som var fysisk aktive 1 time eller mer per uke hadde lavere blodpropprisiko, og dette gjaldt spesielt de som var 65 \u00e5r og eldre. I motsetning til selvrapportert fysisk aktivitet, s\u00e5 forteller kondisjonen hvor god fysisk form man faktisk er i. Et stort antall studier har vist at kondisjonsniv\u00e5 er en viktig helseindikator. God kondisjon er blant annet forbundet med lavere risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, noen krefttyper og demens. Det er finnes imidlertid lite forskning p\u00e5 kondisjon relatert til blodpropprisiko.<\/p>\n

M\u00e5let med v\u00e5r nyeste studie var derfor \u00e5 unders\u00f8ke sammenhengen mellom kondisjon og risiko for blodpropp. Vi inkluderte litt over 10 000 kvinner og menn i alderen 30-87 \u00e5r som deltok i den sjette Troms\u00f8unders\u00f8kelsen som ble gjennomf\u00f8rt i 2007-08. Vi brukte Kondiskalkulatoren<\/a> utviklet av Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU i Trondheim til \u00e5 beregne kondisjon hos studiedeltakerne ved studiestart. Kalkulatoren tar utgangspunkt i kj\u00f8nn, alder, livvidde, hvilepuls og aktivitetsniv\u00e5, og er relativt n\u00f8yaktig for folk flest. Basert p\u00e5 estimert kondisjon delte vi studiedeltakerne inn i tre grupper ut ifra aldersforventet niv\u00e5, lav: Under 85% av forventet, middels: 85-100% av forventet og h\u00f8y: Over forventet. Vi fulgte deltakerne ut 2016, og i l\u00f8pet av oppf\u00f8lgingstiden utviklet 176 deltakere blodpropp. I analysene tok vi h\u00f8yde for forskjeller i alder, kj\u00f8nn, utdanningsniv\u00e5, r\u00f8yking samt kreft- og hjertekarsykdom mellom kondisjonsgruppene.<\/p>\n

Resultatene viste at de med middels og h\u00f8yt estimert kondisjonsniv\u00e5 (i forhold til alderen) hadde henholdsvis 46% og 67% lavere blodpropprisiko sammenlignet med de med lav kondis. Denne sammenhengen var like sterk b\u00e5de for blodpropp i beina og i lungene.<\/p>\n

Siden det er godt kjent at overvekt og fedme er forbundet med \u00f8kt risiko for blodpropp \u00f8nsket vi \u00e5 unders\u00f8ke om god kondis kunne p\u00e5virke denne sammenhengen. Vi delte studiedeltakerne inn i grupper basert p\u00e5 b\u00e5de kroppsmasseindeks (KMI) og kondisjonsniv\u00e5. Disse analysene viste at blant de med h\u00f8y KMI (over 25) s\u00e5 var middels og god kondisjon forbundet med halvert risiko for blodpropp. Vi fant ogs\u00e5 at blant deltakere med lav kondisjon, s\u00e5 var risikoen nesten den sammen uavhengig av om deltakerne hadde h\u00f8y eller lav KMI. Dette indikerer at kondisjonsniv\u00e5 kan p\u00e5virke blodpropprisikoen relatert til overvekt og fedme.<\/p>\n

Studien har noen svakheter som b\u00f8r nevnes. Selv om estimert kondisjonsniv\u00e5 er relativt n\u00f8yaktig for mange, s\u00e5 er en fysisk test med direkte m\u00e5ling av maksimalt oksygenopptak den beste m\u00e5ten \u00e5 m\u00e5le formen p\u00e5. Videre s\u00e5 ble kondisjon kun m\u00e5lt ved studiestart, og vi vet ikke hvordan en endring i kondisjon over tid er relatert til risiko for blodpropp. Det er alts\u00e5 behov for mer forsking p\u00e5 dette omr\u00e5det.<\/p>\n

Regelmessig fysisk aktivitet er det som gjelder n\u00e5r kondisjonen skal forbedres. Treningsstudier har vist at aktivitet hvor man blir svett og andpusten (moderat og h\u00f8y intensitet) er mest effektivt for \u00e5 \u00f8ke kondisjonsniv\u00e5et. Det er imidlertid viktig \u00e5 huske p\u00e5 at gunstige helseeffekter ogs\u00e5 oppn\u00e5s ved aktivitet p\u00e5 lavere intensitet. Vi har mange gode grunner til \u00e5 v\u00e6re i fysisk aktivitet, og b\u00e5de unge og gamle b\u00f8r derfor passe p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 sin anbefalte dose hver uke (se faktaboks). Husk at alt er bedre enn ingenting, og at selv sm\u00e5 endringer kan ha stor betydning.<\/p>\n

Referanse:<\/strong> Evensen LH, Isaksen T, Br\u00e6kkan SK, Hansen JB. Cardiorespiratory fitness and future risk of venous thromboembolism<\/a>. J Thromb Haemost<\/em> 2019.<\/p>\n

Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 lese faktaboksen!<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n