{"id":2644,"date":"2020-02-12T23:09:27","date_gmt":"2020-02-12T22:09:27","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=2644"},"modified":"2020-02-12T23:09:27","modified_gmt":"2020-02-12T22:09:27","slug":"kan-vi-utelukke-lungeemboli-hos-flere-pasienter-uten-bildediagnostikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2020\/02\/12\/kan-vi-utelukke-lungeemboli-hos-flere-pasienter-uten-bildediagnostikk\/","title":{"rendered":"Kan vi utelukke lungeemboli hos flere pasienter uten bildediagnostikk?"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Av Carl Arne L\u00f8chen Arnesen<\/a>
\nForskerlinjestudent ved TREC<\/p>\n

Blodpropp i lungen (lungeemboli) er en alvorlig tilstand hvor sikker diagnostikk er viktig. En canadisk studie nylig publisert i New England Journal of Medicine testet en ny diagnostisk metode for \u00e5 utelukke lungeemboli. M\u00e5let var \u00e5 redusere bruken av bildediagnostikk (CT) hos polikliniske pasienter, uten \u00e5 overse lungeembolitilfeller. Forskerne \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 til dette via nye terskelverdier for blodpr\u00f8ven d-dimer, som m\u00e5ler niv\u00e5et av en mark\u00f8r for ven\u00f8s blodpropp.<\/p>\n

<\/p>\n

Sikker lungeemboli-diagnose stilles med CT-unders\u00f8kelse av lungene. Ulempene ved CT-unders\u00f8kelse er str\u00e5lebelastning, ressursbruk og bivirkninger i forbindelse med bruk av kontrastmidler. For \u00e5 minske bruken av CT gj\u00f8res det i dag f\u00f8rst en klinisk vurdering av lege med bruk av et sk\u00e5ringsskjema (Wells\/Geneva) som avgj\u00f8r hvor sannsynlig det er at pasienten har lungeemboli. Den kliniske vurderingen er basert p\u00e5 pasientens symptomer og sykehistorie, og dersom det er h\u00f8y sannsynlighet sendes pasienten direkte til CT. Ved lav klinisk sannsynlighet for lungeemboli brukes blodpr\u00f8ven d-dimer for \u00e5 fastsl\u00e5 om CT er n\u00f8dvendig. Positiv d-dimer (\u2265500 ng per milliliter) betyr at lungeemboli ikke kan utelukkes, og pasienten m\u00e5 ta CT. Negativ d-dimer utelukker lungeemboli uten behov for CT. Problemet er at dagens terskelverdi for positiv d-dimer forekommer hos rundt 70 % av pasienter som testes for det, og bare et f\u00e5tall av disse har lungeemboli. Dermed utsettes mange for un\u00f8dvendig CT- unders\u00f8kelse.<\/p>\n

I studien ble terskelverdien for positiv d-dimer hevet for polikliniske pasienter med lav sannsynlighet for lungeemboli fra \u2265500 til \u22651000 ng per milliliter. Ved positiv pr\u00f8ve var CT n\u00f8dvendig for \u00e5 utelukke lungeemboli. Dette f\u00f8rte til at f\u00e6rre ble sendt til CT for \u00e5 f\u00e5 bekreftet eller avkreftet lungeemboli.<\/p>\n

Totalt 2017 pasienter med risiko for lungeemboli var inkludert i studien. En lege foretok en klinisk vurdering, og dersom pasienten hadde lav eller moderat sannsynlighet for lungeemboli ble det foretatt en d-dimer-test. Pasienter med h\u00f8y sannsynlighet gikk rett til bildediagnostikk. Alle pasienter ble fulgt opp i 3 m\u00e5neder etter vurdering.<\/p>\n

Hele 63,7 % (1285) av pasientene hadde lav sjanse for lungeemboli og negativ d-dimer, og tok derfor ikke CT. Ingen av disse pasientene hadde lungeemboli eller ven\u00f8s blodpropp av noe slag ved oppf\u00f8lging. Denne fremgangsm\u00e5ten f\u00f8rte til at 34,3 % (692) av pasientene i studien ble unders\u00f8kt med CT. Med den gamle metoden ville 51,9 % (1047) av pasientene blitt unders\u00f8kt med CT.\u00a0 Dette er en reduksjon i antall CT-unders\u00f8kelser p\u00e5 34 %.<\/p>\n

Studien tyder p\u00e5 at terskelverdien for d-dimer trygt kan heves for polikliniske pasienter med lav klinisk mistanke for lungeemboli uten at en overser noen lungeembolitilfeller. Dette vil i s\u00e5 fall f\u00f8re til en nedgang i antall CT-unders\u00f8kelser, og dermed en betydelig reduksjon i str\u00e5lebelastning og ressursbruk. Dersom flere studier konkluderer med det samme, vil endring av retningslinjer antakelig v\u00e6re sv\u00e6rt aktuelt.<\/p>\n

Referanse:<\/strong> Kearon C, De Wit K, Parpia S, Schulman S, Afilalo M, Hirsch A, et al. Diagnosis of Pulmonary Embolism with d-Dimer Adjusted to Clinical Probability. New England Journal of Medicine. 2019;381(22):2125-34.<\/p>\n