{"id":2691,"date":"2020-04-22T13:10:03","date_gmt":"2020-04-22T11:10:03","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=2691"},"modified":"2020-04-22T13:16:00","modified_gmt":"2020-04-22T11:16:00","slug":"forebygging-av-blodpropp-etter-protesekirurgi-er-et-nytt-legemiddel-sikrere-men-like-effektivt-som-de-vi-bruker-i-dag","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2020\/04\/22\/forebygging-av-blodpropp-etter-protesekirurgi-er-et-nytt-legemiddel-sikrere-men-like-effektivt-som-de-vi-bruker-i-dag\/","title":{"rendered":"Forebygging av blodpropp etter protesekirurgi \u2013 er et nytt legemiddel sikrere, men like effektivt som de vi bruker i dag?"},"content":{"rendered":"

\"Photo<\/a><\/p>\n

Av\u00a0Line Holtet Evensen<\/a>
\nForsker ved TREC<\/p>\n

Kirurgiske inngrep gir en midlertidig \u00f8kt risiko for ven\u00f8s blodpropp, og forebyggende behandling med blodfortynnende medisiner brukes hos en del pasienter. En nylig publisert studie (FOXTROT-studien) har unders\u00f8kt et legemiddel med andre virkningsmekanismer enn de som brukes i dag, og resultatene tyder p\u00e5 at effekten og sikkerheten er omtrent lik.<\/p>\n

<\/p>\n

F\u00f8r et legemiddel kan godkjennes og brukes i pasientbehandling kreves det n\u00f8ye testing. Kun de med et positivt nytte\/risiko-forhold fra flere studier med h\u00f8y vitenskapelig kvalitet godkjennes. FOXTROT-studien, som nylig ble publisert i JAMA, var en s\u00e5kalt fase II-studie. Dette er det andre steget, av fire totalt, i eksperimentell testing av legemidler p\u00e5 mennesker. Form\u00e5let med en fase II-studie er \u00e5 unders\u00f8ke behandlingseffekt, risiko og \u00e5 finne optimal dose i veldefinerte pasientgrupper. Studiene har relativt kort varighet, og inkluderer rundt 1000 pasienter. Det er etter det neste steget, de store fase III-studiene, at det kan s\u00f8kes om markedsf\u00f8ringstillatelse (godkjenning) av et legemiddel. (Statens legemiddelverk<\/a>).<\/p>\n

Legemidlene som i dag brukes til forebygging og behandling av blodpropp er veldig effektive, men de har en viktig bivirkning, \u00f8kt risiko for bl\u00f8dning. Store bl\u00f8dninger kan ha kritiske konsekvenser, og i verste fall v\u00e6re d\u00f8delige. Det er alts\u00e5 en h\u00e5rfin balanse mellom effekten <\/em>og risikoen<\/em> ved bruk av slike legemidler. Av denne grunn s\u00e5 forskes det p\u00e5 nye legemidler som kan gi en like effektiv behandling, men med en lavere risiko for bl\u00f8dningskomplikasjoner. FOXTROT-studien sammenlignet ulike doser av det nye legemiddelet mot to etablerte legemidler. Disse var enoxaparin, som gis i spr\u00f8yteform, og apixaban, som gis i tablettform. Pasientgruppen som ble inkludert var voksne som skulle f\u00e5 innsatt kneprotese, og dermed hadde \u00f8kt blodpropprisiko i en periode i etterkant av dette. Pasientene ble tilfeldig fordelt til en av gruppene og fikk enten osocimab, enoxaparin eller apixaban. Forskerne fulgte pasientene i 10-13 dager etter operasjon, og sammenlignet hvor mange som fikk blodpropp og hvor mange som fikk bl\u00f8dning i de ulike gruppene. Hovedm\u00e5let med studien var \u00e5 unders\u00f8ke om osocimab var like effektivt som enoxaparin.<\/p>\n

Tilsammen 813 pasienter var inkludert i studien. Som nevnt er et av form\u00e5lene i fase II-studier \u00e5 finne optimal behandlingsdose. Det var derfor seks ulike osocimab-grupper i FOXTROT-studien: to ulike doser som ble gitt f\u00f8r <\/em>operasjon og fire ulike doser som ble gitt etter <\/em>operasjon. Resultatene viste at andelen pasienter som fikk blodpropp og bl\u00f8dning varierte mellom de ulike behandlingsgruppene. Blant de som fikk enoxaparin, fikk 26.3% blodpropp og 5.9% bl\u00f8dning i l\u00f8pet av oppf\u00f8lgingstiden. Blant de som fikk osocimab, varierte andelen som fikk blodpropp mellom 11.3% og 29.9%, og de som fikk bl\u00f8dning mellom 0% og 4.7%. I gruppen som fikk apixaban, s\u00e5 fikk 14.5% blodpropp og 2% bl\u00f8dning. Med unntak av den laveste dosen, s\u00e5 var osocimab ikke mindre effektivt i forebygging av blodpropp enn enoxaparin. Tallene viser imidlertid at osocimab ikke med var forbundet med en overbevisende lavere bl\u00f8dningsrisiko, sammenlignet med . Forskerne konkluderte med at det er behov for flere studier, og at to av osocimab-dosene gitt etter<\/em> operasjon er mest aktuelle \u00e5 ta med i videre studier av legemiddelet.<\/p>\n

Studien m\u00e5 tolkes i lys av noen svakheter. Siden det var mange ulike grupper som ble sammenlignet s\u00e5 var det relativt f\u00e5 i hver gruppe, noe som gir lav statistisk styrke og en viss usikkerhet i resultatene. Videre s\u00e5 var ikke pasientene og forskerne \u00abblindet\u00bb, de visste alts\u00e5 hvilken behandling som ble gitt, noe som kan ha p\u00e5virket resultatene. Forskningen p\u00e5 osocimab og legemidler med liknende virkningsmekanismer er fortsatt i en tidlig fase, og det blir interessant \u00e5 f\u00f8lge utviklingen videre. Kanskje leder det frem til mer effektive og tryggere alternativer enn de vi har i dag?<\/p>\n

Referanse:<\/strong> Weltz et al. Effect of Osocimab in Preventing Venous Thromboembolism Among Patients Undergoing Knee Arthroplasty \u2013 The FOXTROT Randomized Clinical Trial.<\/em><\/a> JAMA. 2020.<\/p>\n