{"id":2721,"date":"2020-06-03T14:03:54","date_gmt":"2020-06-03T12:03:54","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=2721"},"modified":"2020-06-05T09:31:14","modified_gmt":"2020-06-05T07:31:14","slug":"bjarne-gar-av-med-pensjon-jeg-har-levd-et-fantastisk-liv-tross-synlige-odds-mot-meg","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2020\/06\/03\/bjarne-gar-av-med-pensjon-jeg-har-levd-et-fantastisk-liv-tross-synlige-odds-mot-meg\/","title":{"rendered":"Bjarne g\u00e5r av med pensjon: – Jeg har levd et fantastisk liv, tross synlige odds mot meg"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Av\u00a0Dana Meknas<\/a>
\nJournalist ved TREC<\/p>\n

Etter over 50 \u00e5r i forskningens verden pakker Bjarne \u00d8sterud<\/a> sakene ned fra kontoret for siste gang. Denne sommeren er p\u00e5 sitt vis begivenhetsrik idet han b\u00e5de fyller 80 \u00e5r og g\u00e5r av med pensjon.<\/p>\n

<\/p>\n

Bjarne har v\u00e6rt del av TREC siden forskningssenteret etablerte seg i 2014, men hans bakgrunn innen forskning strekker seg mye lengre tilbake i tid enn som s\u00e5. Han tok doktorgrad om mekanismer for blodlevring i 1975 og ble i de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene professor i b\u00e5de klinisk kjemi og biokjemi. Du kan lese mer om Bjarnes forskningskarriere og liv i denne artikkelen, et intervju med Bjarne som ble publisert p\u00e5 v\u00e5re plattformer for to \u00e5r siden<\/a>.<\/p>\n

Hvordan blir det \u00e5 pensjonere seg?
\n<\/strong>– Egentlig burde en glede seg til \u00e5 bli pensjonist, men n\u00e5r en har v\u00e6rt aktiv i forskning s\u00e5 lenge som jeg har, sier det seg selv at det er vemodig \u00e5 avslutte. Det er 52 \u00e5r siden jeg tok det store skrittet \u00e5 flytte til Los Angeles, USA, for \u00e5 starte min forskerkarriere innen blodkoagulasjon (blodlevring). Jeg innser at sv\u00e6rt mye av mitt sosiale liv ogs\u00e5 har v\u00e6rt forbundet med jobben. I mange \u00e5r var det heller lite tid til annet enn jobben da jeg tilbragte hele dagen, fra kl. 08.00 til kl. 22.00, p\u00e5 laboratoriet hver dag, og det var heller ikke uvanlig at ogs\u00e5 helgen ble tilbragt p\u00e5 universitetet, spesielt i mine to f\u00f8rste \u00e5r i Troms\u00f8.<\/p>\n

– Jeg kan derfor i dag ikke si at det er etterlengtet \u00e5 pensjoneres, men samtidig s\u00e5 \u00f8nsker jeg heller ikke \u00e5 bli g\u00e5ende igjen som en syvende far i huset. Det jeg opplagt vil savne er den n\u00e6re kontakten med forskerstudenter og andre ansatte \u2013 mange som bare er halvparten s\u00e5 gammel som meg.<\/p>\n

Er det noe du ville gjort annerledes sett i retrospekt?
\n<\/strong>– Selvsagt er det mye som kunne v\u00e6rt gjort annerledes i forskningen, men til tross for en liten forskningsgruppe og sm\u00e5 ressurser, har jeg p\u00e5vist \u00e5tte nye reaksjonsveier i koagulasjonssystemet, hvorav den ene studien om dette er referert n\u00e6r tusen ganger. Studiene bak disse oppdagelsene utf\u00f8rte jeg hovedsakelig selv i laboratoriet, og er det noe jeg angrer p\u00e5, s\u00e5 er det at jeg sluttet med praktisk laboratoriearbeid altfor tidlig. Dette er definitivt noe jeg har savnet de siste \u00e5rene som professor emeritus. Takket v\u00e6re dyktige ingeni\u00f8rer og mange flinke studenter har vi p\u00e5vist tallrike nye mekanismer for interaksjoner\/signaler i reguleringen av \u00abtissue factor\u00bb (TF) i blodceller. Et lite hjertesukk: Jeg innser at jeg ikke ville hatt muligheten til \u00e5 gj\u00f8re dette forskningsarbeidet i dag, for n\u00e5 kreves det st\u00f8rre forskningsgrupper for \u00e5 f\u00e5 eksterne midler til forskningen.<\/p>\n

– N\u00e5 i ettertid angrer jeg ogs\u00e5 p\u00e5 at jeg ikke fortsatte \u00e5 undervise studenter etter at jeg ble 70 \u00e5r, men akkurat da f\u00f8ltes det godt og riktig \u00e5 slippe \u00e5 gjenta forelesninger som jeg hadde holdt i massevis av \u00e5r. P\u00e5 den tiden var det ogs\u00e5 endring i undervisningen ved at PowerPoint var blitt innf\u00f8rt, og selv foretrakk jeg \u00aboverheads\u00bb sammen med \u00e5 skrive p\u00e5 tavla. Dessverre s\u00e5 jeg ogs\u00e5 i alle \u00e5r at hvis en hadde hatt mer tid til undervisning s\u00e5 kunne den blitt mye bedre, men forskningen kom alltid foran. I dag er jeg derfor glad for at det er mange flere rene undervisningsstillinger.<\/p>\n

\"\"<\/a>Kommer du til \u00e5 savne arbeidslivet og forskningen?
\n<\/strong>– Uten tvil kommer jeg til \u00e5 savne arbeidslivet og forskningen ved universitetet, men jeg vil langt fra sette en strek og fortsatt mottar jeg foresp\u00f8rsler fra tidsskrifter innen mitt felt p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re referee, det vil si \u00e5 evaluere studier fra andre forskningsgrupper ute i verden. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at en holder seg orientert om hva som skjer i forskningen og jeg vil antagelig aldri slutte \u00e5 lese tidsskrifter innen mitt fagfelt. Fortsatt hender det at utenlandske forskere tar kontakt, senest i sist uke, som vil at jeg skal vurdere deres arbeid f\u00f8r publisering.<\/p>\n

– Det jeg spesielt vil savne og som jeg har savnet de siste \u00e5rene er eget laboratorium. I dag er det ikke tvil om hva jeg ville forsket p\u00e5. Det er mye som tyder p\u00e5 at Covid-19-viruset gir reaksjoner som ligner p\u00e5 det vi s\u00e5 ved smittsom hjernehinnebetennelse p\u00e5 v\u00e5re pasienter p\u00e5 80-tallet (meningokokksepsis). P\u00e5 samme m\u00e5te som vi s\u00e5 ved disse pasientene p\u00e5 80-tallet, er det \u00e5penbart sv\u00e6rt viktig \u00e5 starte behandlingen tidlig og med alternative metoder som visse sykehus b\u00e5de i USA og England har tatt i bruk. Dette ville vi kunne testet ut i kaninmodeller, som vi ogs\u00e5 brukte p\u00e5 80-tallet.<\/p>\n

De siste fem \u00e5rene har Bjarne v\u00e6rt professor emeritus ved universitetet og p\u00e5 TREC. I juli fyller han 80 \u00e5r.<\/p>\n

– Siden jeg ble utnevnt som professor i biokjemi i statsr\u00e5d skal en ogs\u00e5 s\u00f8ke om avskjed i n\u00e5de ved fylte 70 \u00e5r. Dette var noe jeg ikke tenkte p\u00e5, s\u00e5 f\u00f8rst da jeg var 75 ble jeg minnet om at jeg m\u00e5tte sende inn en slik s\u00f8knad, og deretter m\u00e5tte jeg sende inn ny s\u00f8knad for \u00e5 f\u00e5 emeritus-status ved UiT.<\/p>\n

Er det noe du vil fremheve eller huske spesielt godt?
\n<\/strong>– Jeg vil gjerne fremheve hvor heldig jeg har v\u00e6rt i livet, som til tross for synlige og usynlige odds mot meg har jeg f\u00e5tt anledning til \u00e5 oppleve et fantastisk liv. Arven fra min far var antagelig grunnen til at vi barna fikk store, relativt f\u00e5 og hyperaktive (sv\u00e6rt klebrige) blodplater som f\u00f8rte til en altfor tidlig d\u00f8d for mine to br\u00f8dre, som gikk bort bare 62 og 64 \u00e5r gamle. Fra \u00e5 f\u00e5 starte et nytt liv i LA og innse at livet var verdt \u00e5 leve til s\u00e5 \u00e5 v\u00e6re d\u00f8den n\u00e6r da jeg var en br\u00f8kdel av et sekund fra \u00e5 kollidere med en brustolpe i 120 km\/t p\u00e5 motorveien og s\u00e5 videre til \u00e5 komme til Troms\u00f8 og v\u00e6re her p\u00e5 rette tid da smittsom hjernehinnebetennelse florerte. P\u00e5 den tiden utf\u00f8rte jeg testing av blodceller p\u00e5 disse pasientene, og det f\u00f8rte meg inn i forskningen som skulle f\u00e5 direkte betydning for mitt eget liv. Hadde jeg lagt ja-brevet i postkassa i stedet for nei-brevet og begynt i jobben som professor i Oslo i 1985 sp\u00f8rs det om jeg hadde opplevd \u00e5 bli 80. Takket v\u00e6re at jeg ble i Troms\u00f8, fikk jeg m\u00f8te professor Edel Elvevoll, og uten det samarbeidet vi opprettet hadde det aldri blitt til en \u00ablivets olje\u00bb av selolje\/olivenolje. S\u00e5 i ettertid ser jeg at jeg har v\u00e6rt utrolig heldig med \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 rette plass til rette tid.<\/p>\n

\"\"<\/a>Hva skal du drive med fremover?
\n<\/strong>– Kanskje det aller viktigste i dette livet: Det \u00e5 v\u00e6re fysisk aktiv! At jeg er i den heldige situasjon at jeg fortsatt kan drive l\u00f8petrening, noe jeg har gjort siden jeg fylte 45 \u00e5r i 1985, er fantastisk. N\u00e5 i disse korona-tider har jeg ogs\u00e5 begynt med styrketrening. Det aller viktigste ved \u00e5 bli pensjonist er utvilsomt \u00e5 holde seg frisk og ha en god helse! For \u00f8vrig har jeg fortsatt mange oppgaver innen \u00aboljebransjen\u00bb og jeg har utrolig mye \u00e5 ta igjen n\u00e5r det gjelder \u00e5 lese noe annet enn faglitteratur.<\/p>\n

– Jeg vil til slutt rette en stor takk til John-Bjarne (Hansen) og Sigrid (Br\u00e6kkan) for at jeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 ha eget kontor i TREC \u00a0og samtidig v\u00e6re delaktig i et meget hyggelig milj\u00f8 med mange PhD-studenter, seminarer og ikke minst givende fellesreiser p\u00e5 kongresser mange steder i verden. JEg tror at det \u00e5 v\u00e6re sammen i et milj\u00f8 med blant annet mange unge studenter og ansatte er viktig for folk som kommer opp i min alder, og jeg vil utvilsomt komme til \u00e5 savne dette milj\u00f8et n\u00e5r jeg blir pensjonist.<\/div>\n

Vi takker Bjarne av ved \u00e5 gratulere han etter en str\u00e5lende arbeidskarriere og takker for alle hans bidrag, b\u00e5de forskningsmessig og ellers. Selv om vi kommer til \u00e5 savne han, \u00f8nsker vi han lykke til med pensjonisttilv\u00e6relsen og h\u00e5per han nyter den!<\/p>\n