{"id":2753,"date":"2020-06-15T21:40:30","date_gmt":"2020-06-15T19:40:30","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=2753"},"modified":"2020-06-15T23:17:41","modified_gmt":"2020-06-15T21:17:41","slug":"mannen-myten-legenden-et-dypdykk-i-john-bjarne-hansens-karriere-innen-forskning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2020\/06\/15\/mannen-myten-legenden-et-dypdykk-i-john-bjarne-hansens-karriere-innen-forskning\/","title":{"rendered":"Mannen, myten, legenden: Et dypdykk i John-Bjarne Hansens karriere innen forskning"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Av\u00a0Dana Meknas<\/a>
\nJournalist ved TREC<\/p>\n

Med en grunnfilosofi som forskningssenteret er bygd p\u00e5 og 70 timers arbeidsuker har det som startet med en mann og en skjorte blitt et forskningsimperium. Hva har han ofret og er det noe han angrer p\u00e5? Senterleder og professor John-Bjarne Hansen deler hemmeligheten til sin suksess i forskningens verden og gir oss et innblikk i hans forskningskarriere.<\/p>\n

<\/p>\n

\u00c5ret er 1982 og John-Bjarne Hansen forlater sin hjemplass, Mosj\u00f8en, for \u00e5 studere medisin ved Universitetet i Troms\u00f8. Det ble starten p\u00e5 det som skulle bli en lang rekke oppn\u00e5elser og en stor forskningskarriere for John-Bjarne.<\/p>\n

– Jeg har bodd i Troms\u00f8 mer eller mindre siden den gang, utenom et opphold i klinikken i Mosj\u00f8en og et forskningsopphold i San Diego p\u00e5 nesten to \u00e5r.<\/p>\n

Tidlig interessert i forskning<\/span><\/h1>\n

Underveis i medisinstudiet fikk John-Bjarne et studentstipend via Norges forskningsr\u00e5d og tok et \u00e5r permisjon fra studiene for \u00e5 forske. Han var allerede da interessert i det som siden skulle vise seg \u00e5 bli hans store forskningskj\u00e6rlighet: Blodproppmekanismer og ven\u00f8s blodpropp.<\/p>\n

– Interessen for hemostase og trombose begynte vel allerede da, og siden har det v\u00e6rt min hovedinteresse b\u00e5de forskningsmessig og klinisk. Det var grunnen til at jeg ble hematolog. Det sto mellom kardiologi og hematologi, men ven\u00f8s blodpropp h\u00f8rer hjemme i hematologien, s\u00e5 da ble det hematolog av meg, forteller John-Bjarne.<\/p>\n

Han har jobbet i full stilling klinikken som hematolog fra 1995 til 2006, og deretter fra 2006 til 2014 i en noe mindre, men fortsatt betydelig, stilling. Siden 2014 har det v\u00e6rt fullt fokus p\u00e5 forskningen.<\/p>\n

\"\"<\/a>Hva er grunnen til at du er s\u00e5 interessert i ven\u00f8s blodpropp?
\n<\/strong>– Det er et utrolig spennende fagomr\u00e5de med komplekse mekanismer for initiering som inkluderer kaskadesystemer i blodet (f.eks. koagulasjonssystemet) og samspillet mellom ulike blodceller. Det er ikke enkelt \u00e5 forst\u00e5, og det som er vanskelig \u00e5 forst\u00e5, det er utfordrende. Jeg liker utfordring.<\/p>\n

Og resten er historie\u2026 I alle fall for alle som kjenner til John-Bjarnes livsverk.<\/p>\n

Dette forsknings\u00e5ret var alts\u00e5 starten p\u00e5 det hele. Hvorfor fortsatte du med forskning?
\n<\/strong>– Fordi jeg er nysgjerrig. Jeg liker \u00e5 forst\u00e5. Jeg har en kreativ hjerne som jobber best n\u00e5r den stiller sp\u00f8rsm\u00e5l og som blir motivert av det ukjente. Det er det som er forskning \u2013 \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 det vi ikke forst\u00e5r.<\/p>\n

Savner du klinikken?
\n<\/strong>– Ja, savner \u00e5 jobbe med pasienter. Det er givende arbeid med mye kortsiktig tilfredsstillelse i at det er fortl\u00f8pende probleml\u00f8sning med resultater i l\u00f8pet av en dag eller en uke. I forskningens verden er tidsperspektivet mye lengre enn som s\u00e5. Det er flere dype daler, men ogs\u00e5 flere spisse topper med store h\u00f8ydepunkter i forskningen.<\/p>\n

Hvordan TREC ble til<\/span><\/h1>\n

\"\"<\/a>I 1997 tok John-Bjarne doktorgrad, et arbeid som var basalt orientert som omhandlet regulering av blodproppmekanismer gjennom tissue factor pathway inhibitor. Da han fikk mulighet til \u00e5 g\u00e5 videre med forskningen, var det et naturlig neste steg.<\/p>\n

– Professor Arne Nord\u00f8y, som var sjefen min i lang tid, begynte \u00e5 bli voksen, og han ga meg mer og mer ansvar, og etter hvert fikk jeg lede flere prosjekt. Han var en viktig inspirator og l\u00e6remester for meg. Bjarne \u00d8sterud var ogs\u00e5 del av det. De har begge v\u00e6rt viktige personer for at jeg har blitt den jeg er.<\/p>\n

I perioden 2002-2009 etablerte og utviklet John-Bjarne forskningsgruppen CART \u2013 Center for Atherothrombotic Research in Troms\u00f8. Deretter ble gruppen omd\u00f8pt til HERG \u2013 Hematological Research Group. Den drev han i fem \u00e5r, og 20. juni 2014 ble TREC \u2013 Thrombosis Research and Expertise Center \u2013 dannet som den forskningsgruppen vi kjenner i dag med sin fulle tittel K.G. Jebsen TREC \u2013 senter for tromboseforskning.<\/p>\n

– TREC og HERG har hatt samme forskningsfokus \u2013 \u00e5 identifisere risikofaktorer og forst\u00e5 molekyl\u00e6re mekanismer for ven\u00f8s blodpropp. F\u00f8r det var forskningsfokuset bredere, da var det b\u00e5de arteriell og ven\u00f8s trombose.<\/p>\n

I dag er han b\u00e5de senterleder for TREC og professor i indremedisin \u2013 eller i hematologi, som egentlig er den riktige termen.<\/p>\n

Arbeidsinnsats som kjennetegn<\/span><\/h1>\n
\"\"<\/a><\/div>\n
\n

En av John-Bjarnes langtidskollegaer er professor\u00a0Bjarne \u00d8sterud<\/a>. De to har jobbet sammen siden midten av 80-tallet og kjenner hverandre etter hvert sv\u00e6rt godt.<\/p>\n

– Det som s\u00e6rpreger John-Bjarne er hans evne til \u00e5 se muligheter og utnytte de maksimalt. Til det kreves et skarpt forskningsinstinkt, men ogs\u00e5 en ekstrem arbeidsinnsats, noe som har v\u00e6rt “kjennetegnet” til John-Bjarne. Hans store arbeidskapasitet, evne til \u00e5 skape samarbeid med tallrike nasjonale og internasjonale forskningsgrupper av h\u00f8y rang og hvordan han har satt sammen og driftet en s\u00e5 stor forskningsgruppe med s\u00e5 godt faglig og sosialt milj\u00f8 er tegn p\u00e5 hans dyktighet.<\/p>\n

Bjarne mener valget av forskningsfelt ogs\u00e5 sier noe om John-Bjarnes evner.<\/p>\n

– \u00c5 velge seg til forskningsfeltet koagulasjon, og mer spesifikt ven\u00f8s blodpropp, er noe mange ville ha vegret seg for da det er et sv\u00e6rt komplisert felt. Men John-Bjarne s\u00e5 det fantastiske potensialet som l\u00e5 i Troms\u00f8unders\u00f8kelsen, og det har gitt resultater, blant annet i form av mange gode publikasjoner og mange flotte PhD-kandidater. Det er hard konkurranse om forskningsmidler, men TREC har klart seg godt og konkurrerer stadig om anerkjente tildelinger. Det er f\u00e5 eller ingen som har oppn\u00e5dd lignende p\u00e5 Universitetet i Troms\u00f8 p\u00e5 s\u00e5 kort tid. Det har ogs\u00e5 brakt internasjonal anerkjennelse til TREC og til John-Bjarne, som anses som en stor og viktig ressurs.<\/p>\n

Som eksempel fikk John-Bjarne og TREC i fjor tildelt 8 millioner kroner fra Forskningsr\u00e5det for \u00e5 utvikle en metode som skal forutsi hvem som har h\u00f8y risiko for \u00e5 f\u00e5 ven\u00f8s blodpropp.<\/p>\n<\/div>\n

Hardt arbeid ligger til grunn<\/span><\/h1>\n

Hvor mange timer jobber du i l\u00f8pet av en uke?
\n<\/strong>– He-he, ja\u2026 I snitt jobber jeg sikkert 70 timer i uka. I travle perioder mer. Kanskje mellom 60 og 100 timer.<\/p>\n

Hvordan er det mulig?
\n<\/strong>– Jeg sover nok mindre enn de fleste. Jeg sover fem timer i d\u00f8gnet.<\/p>\n

Er det nok?
\n<\/strong>– Det m\u00e5 nesten andre vurdere, sier John-Bjarne, med et glimt i \u00f8yet. – Det m\u00e5 bli s\u00e5nn, for det er s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re. Jeg har fri av og til, men det er generelt sett lite. Og det er helt greit for meg.<\/p>\n

\"\"<\/a>Det fortelles historier om at det har hendt at du har f\u00e5tt tilsendt en artikkel klokka 22.00 p\u00e5 kvelden, og klokka 08.00 neste morgen har du sendt den i retur etter \u00e5 ha lest, korrigert og skrevet tilbakemeldinger. Er det sant?
\n<\/strong>– Ja, det stemmer at det har skjedd. Jeg l\u00e6rte av Arne Nord\u00f8y at n\u00e5r folk har jobbet med noe og leverer det fra seg, s\u00e5 er de spente, de er interesserte i tilbakemelding \u2013 arbeidet er ferskvare. F\u00e5r man rask tilbakemelding, opprettholder man den entusiasmen. Hvis det g\u00e5r lang tid, blir man demotivert. Nord\u00f8y var alltid s\u00e5 rask og god p\u00e5 \u00e5 gi tilbakemelding, s\u00e5 det har jeg i ettertid fors\u00f8kt \u00e5 etterleve.<\/p>\n

Han fortsetter:<\/p>\n

– Jeg har ogs\u00e5 \u00abf\u00e5tt kjeft\u00bb av og til for at jeg er for rask \u2013 kandidaten s\u00e5 liksom for seg at han eller hun skulle f\u00e5 en fridag eller to, men det fikk de alts\u00e5 ikke.<\/p>\n

TREC har med \u00e5rene ekspandert og har i dag rundt 40 medlemmer. Balansen har endret seg med tiden \u2013 noe som har v\u00e6rt tilsiktet \u2013 i form av at det har kommet til flere erfarne forskere, blant annet i postdoktor-stillinger.<\/p>\n

Men John-Bjarne har ikke alltid hatt et forskningsmilj\u00f8 av slike dimensjoner rundt seg.<\/p>\n

– Da jeg begynte var vi sv\u00e6rt f\u00e5. Vi hadde imidlertid stor entusiasme og klare m\u00e5l, noe som gjorde at vi vokste raskt. Det har l\u00e6rt meg at den st\u00f8rste gleden ved dette, er \u00e5 skape folk rundt deg som er flinke \u2013 like flinke som deg selv, eller flinkere, gjerne p\u00e5 det viset at de har andre ferdigheter og kvaliteter enn det en selv har. I starten var forskningsgruppa mye avhengig av meg. I dag i mindre grad, og det er en stor styrke. Alt stopper ikke opp hvis jeg har en fridag.<\/p>\n

Filosofien som ligger til grunn<\/span><\/h1>\n

Det m\u00e5 jo kreves en voldsom motivasjon for \u00e5 f\u00e5 til alt det du har f\u00e5tt til. Hva driver deg?
\n<\/strong>– Ikke noe annet enn alle andre. Det har med enkle ting \u00e5 gj\u00f8re: Mestringsglede, det \u00e5 f\u00e5 ting til. Jeg tror det er s\u00e5 enkelt. Jeg har en sterk tro p\u00e5 at lagarbeid og det \u00e5 bygge et godt arbeidsmilj\u00f8 gjennom trygghet, trivsel og identitet er viktig. Sammen kan vi flytte fjell \u2013 \u00abexcellence through team work\u00bb. Det er ting jeg tror p\u00e5. Og jeg vil at folk skal akseptere og internalisere disse verdiene. Hvis du har disse verdiene, er du \u00e5pen for \u00e5 bli stilt krav til, du forst\u00e5r at det er forventet fremdrift og du t\u00e5ler konstruktiv kritikk.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Og det er ingen statshemmelighet at John-Bjarne har hatt store m\u00e5l og ambisjoner for TREC. Det er kjent for alle som jobber p\u00e5 forskningssenteret, men ogs\u00e5 utad.<\/p>\n

– Med ambisjoner om \u00e5 v\u00e6re et verdensledende forskningssenter m\u00e5 vi kunne stille krav, forventninger og gi konstruktiv kritikk. Men det forutsetter et godt arbeidsmilj\u00f8, med tillit og respekt, og det har v\u00e6rt hele grunnfilosofien for det jeg har gjort. Det er noe jeg f\u00f8ler vi har f\u00e5tt til.<\/p>\n

TREC publiserer mellom 50 og 70 artikler i \u00e5ret \u2013 hvert \u00e5r. Det er mye. M\u00e5let er \u00e5 publisere jevnt med h\u00f8y kvalitet. Selv har John-Bjarne publisert nesten 300 originale arbeider s\u00e5 langt i sin forskningskarriere, og han har veiledet 32 ferdigdisputerte doktorgradskandidater som hovedveileder siden 2008. Hele 24 av disse har v\u00e6rt i TREC, det vil si siden 2014. For senterlederen er veiledning av studenter og stipendiater givende, spennende og utfordrende.<\/p>\n

P\u00e5 de seks \u00e5rene TREC har eksistert, har forskningsgruppen hatt budsjett p\u00e5 over 100 millioner kroner i ekstern finansiering \u2013 det kommer ikke av seg selv.\u00a0I 2019 fikk gruppa tilslag p\u00e5 6\/10 s\u00f8knader. Det er ikke bare en konsekvens av gode s\u00f8knader og flaks, mener John-Bjarne, men ogs\u00e5 et resultat av at gruppa har mye \u00e5 vise til av tidligere suksessfulle prosjekter.<\/p>\n

Er det noe spesielt du har lyst til \u00e5 trekke frem fra forskningskarrieren din?
\n<\/strong>– Jeg tenker vi har gjort mange ting som er spennende og har bidratt vesentlig p\u00e5 det \u00e5 forst\u00e5 risikofaktorer og mekanismer for ven\u00f8s blodpropp. Vi leverer viktige bidrag i snitt annenhver uke. Noen arbeider er selvsagt st\u00f8rre og viktigere enn andre. Men det dreier seg om mange ting vi har f\u00e5tt til.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Et kvalitetsstempel<\/span><\/h1>\n

Sameline Grimsgaard <\/a>er leder av Troms\u00f8unders\u00f8kelsen, som store deler av den epidemiologiske forskningen p\u00e5 TREC baserer seg p\u00e5. Hun mener det forskningssenteret har f\u00e5tt til er b\u00e5de imponerende og inspirerende.<\/p>\n

– Med utgangspunkt i Troms\u00f8unders\u00f8kelsen har John-Bjarne bygget opp en meget sterk og fokusert forskningsgruppe. De henter inn tung ekstern forskningsfinansiering, har sterke internasjonale og nasjonale samarbeidspartnere, publiserer i h\u00f8yt rangerte tidsskrifter og PhD-kandidatene disputerer p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd. I tillegg har de det g\u00f8y sammen p\u00e5 TREC! Kombinasjonen av h\u00f8y vitenskapelig aktivitet og produksjon og et godt sosialt milj\u00f8 er kanskje det som imponerer og inspirerer meg mest. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 trekke frem Sigrid Br\u00e6kkan, hun har v\u00e6rt og er helt sentral i oppbyggingen av TREC, de to fremst\u00e5r som et “dream team”, sier Sameline.<\/p>\n

Hun mener forskningen som John-Bjarne har st\u00e5tt i spissen for er av stor betydning.<\/p>\n

– TREC har f\u00e5tt finansiering og status som et K. G. Jebsen-senter, noe som er meget synlig og viktig merkevarebygging for det helsevitenskapelige fakultetet og for universitet. Denne konkurransearenaen er spesielt hard og det er kun de aller beste forskningsgruppene som kan n\u00e5 opp her. \u00abAlle\u00bb vet at dette et solid kvalitetsstempel. For andre UiT-forskere er det veldig inspirerende!<\/p>\n

Verdensledende, if\u00f8lge prodekanen<\/span><\/strong><\/h1>\n

Prodekan for forskning og innovasjon ved det helsevitenskapelige fakultetet p\u00e5 UiT, Johanna Ericson Sollid<\/a>, mener senteret er verdensledende p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n

– Fagmilj\u00f8et ved TREC, under ledelse av John-Bjarne Hansen, er fremragende og har etablert verdensledende forskning p\u00e5 ven\u00f8s blodpropp. Med utgangspunkt i populasjonsbasert epidemiologisk forskning basert p\u00e5 blant annet Troms\u00f8unders\u00f8kelsen har TREC satt fakultetet og UiT p\u00e5 verdenskartet for ven\u00f8s trombose-forskning. N\u00e5 stilles det store forventninger om de nye aksene med laboratorieforskning og pasientorientert forskning, som skal l\u00f8fte kunnskapen om ven\u00f8s blodpropp til et nytt niv\u00e5, sier prodekanen.<\/p>\n

Forskning er dynamisk<\/span><\/h1>\n

\"\"<\/a>John-Bjarne er overbevist om at mange av de internasjonale mulighetene han har f\u00e5tt, har kommet forskningsgruppa til gode. Blant de som er spesielt verdt \u00e5 nevne er konferansene og m\u00f8tene som b\u00e5de professor Hansen selv, og forskningsgruppa, har deltatt p\u00e5. Senterlederen deltar p\u00e5 3-4 store konferanser i \u00e5ret, men har ogs\u00e5 sittet i styringsgrupper som har v\u00e6rt ansvarlige for det faglige p\u00e5 programmet p\u00e5 mange av de store konferansene med opptil 15.000 deltakere innenfor forskningsfeltet.<\/p>\n

For senterlederen er det en klar sak at forskning er dynamisk.<\/p>\n

– Du er med p\u00e5 \u00e5 legge sm\u00e5 puslebrikker, som i seg selv er vesentlige, men det er bildet du lager som betyr noe. Vi er med p\u00e5 \u00e5 legge mange puslebrikker, og arbeidet vi gj\u00f8r bidrar til at vi forst\u00e5r biomark\u00f8rer og mekanismer for ven\u00f8s blodpropp bedre. Jeg tror vi kan gj\u00f8re en forskjell.<\/p>\n

N\u00f8kkelen til suksess<\/span><\/h1>\n

\"\"<\/a>Hva er hemmeligheten eller n\u00f8k<\/strong>kelen til din personlige suksess?
\n<\/strong>– Nysgjerrigheten, entusiasmen, og at det du holder p\u00e5 med er ikke bare er jobb, men kombinasjon av jobb og hobby.<\/p>\n

Hva er hemmeligheten bak TRECs suksess?
\n<\/strong>– TRECs suksess er produktet av mange entusiastiske sjeler som har etterlevd filosofien vi har. Filosofien baserer seg som nevnt p\u00e5 trivsel, trygghet og respekt, som er grobunnen for \u00e5 bygge et godt arbeidsmilj\u00f8 \u2013 derfor greier vi \u00e5 v\u00e6re produktive. Vi har ogs\u00e5 v\u00e6rt velorganisert, hatt et strukturert utdanningsprogram og helt konkrete faglige og sosiale tiltak med et tydelig opplegg for \u00e5 ivareta milj\u00f8et.<\/p>\n

Hvordan holder du f\u00f8ttene p\u00e5 bakken?
\n<\/strong>– Jeg synes de tingene som var viktig i starten fortsatt er like viktig. Jeg har sett mange eksempler p\u00e5 at noen ledere fjerner seg litt fra eget milj\u00f8 n\u00e5r de blir store, s\u00e5 de bor for eksempel p\u00e5 hotell med de store guttene n\u00e5r de er p\u00e5 tur, og ikke med egen forskningsgruppe. S\u00e5nne ting har jeg pr\u00f8vd \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5. Jeg trives best med de jeg jobber sammen med.<\/p>\n

Vil du beskrive deg selv som en rockestjerne?
\n<\/strong>– Nei. Jeg er en lagkaptein.<\/p>\n

Hva setter du mest pris p\u00e5 i forskningen?
\n<\/strong>– Den st\u00f8rste gleden for meg er at TREC lykkes og at folk rundt meg er glad og forn\u00f8yd. Jeg vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bidra til at folk lykkes og bidra til at de f\u00e5r oppleve mestringsglede.<\/p>\n

Utfordringene\u00a0<\/span><\/h1>\n

\"\"<\/a>Hva har v\u00e6rt det vanskeligste?
\n<\/strong>– Det er en slags forsakelse i det, det \u00e5 jobbe s\u00e5 mye, fordi det betyr at det er noen som ser mindre til deg enn de setter pris p\u00e5. Det er en forsakelse som av og til kan oppleves som krevende.<\/p>\n

Hva har du ofret?
\n<\/strong>– Jeg har ikke ofret noe, for jeg har gjort det jeg har lyst til. Det er en slags egoisme i det, for p\u00e5 en m\u00e5te ofrer og forsaker du de samme tingene.<\/p>\n

Angrer du?
\n<\/strong>– Nei, det er f\u00e5 ting jeg angrer p\u00e5 i livet. Jeg har god evne til \u00e5 finne mening med det meste, ogs\u00e5 det dumme jeg har gjort. Jeg gj\u00f8r mange ting som ikke fungerer og har hatt min kvote av dumme avgj\u00f8relser, men det er ogs\u00e5 en l\u00e6rdom som gj\u00f8r deg klokere og som jeg har brukt til forbedring og utvikling. S\u00e5 jeg vil ikke si at de uheldige prioriteringene og valgene er bortkastet \u2013 tvert imot.<\/p>\n

Den st\u00f8rste frykten<\/span><\/h1>\n

Er det noe du er spesielt stolt av?
\n<\/strong>– Min st\u00f8rste frykt er \u00e5 ha skapt noe som slutter med meg. Jeg h\u00e5per jeg har skapt noe bestandig, noe som har etterliv og som lever videre og ikke stopper med meg n\u00e5r jeg g\u00e5r av med pensjon. Da er jeg forn\u00f8yd.<\/p>\n

Det er en kjent sak at du har et godt sammensatt kollegium i TREC. Hvordan velger du ut folk til gruppa?
\n<\/strong>– Det handler om \u00e5 ha talent og s\u00e5 m\u00e5 de ha lyst. Det g\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 personlige egenskaper og sosiale ferdigheter siden vi har fokus p\u00e5 \u00e5 bygge et godt arbeidsmilj\u00f8. Man m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 dele. Om man bare bryr seg om seg selv og har spisse albuer, fungerer det ikke. Forskerlinjestudentene er selvrekrutterende. De som er her har opps\u00f8kt gruppa, og de kjenner til oss fra f\u00f8r, s\u00e5 vi selger ikke. I alle samtaler vektlegger jeg at dersom man er nysgjerrig og har lyst til \u00e5 jobbe hardt, s\u00e5 har man kommet p\u00e5 rett plass. For jeg vet at her vil de trives, de vil bli sett og de vil f\u00e5 utfordringer.<\/p>\n

Om samarbeidet med Sigrid Br\u00e6kkan<\/span><\/h1>\n

\"\"<\/a>Si litt om samarbeidet med Sigrid Br\u00e6kkan<\/a>, som ble professor i 2019 og er nestleder p\u00e5 TREC, og betydningen av det.
\n<\/strong>– Vi ble kjent da jeg veiledet henne p\u00e5 mastergraden som hun tok i 2006. Jeg l\u00e6rte henne \u00e5 kjenne som en veldig hyggelig, \u00e6rgjerrig, arbeidsom og m\u00e5lrettet ung kvinne. Etter hvert begynte vi \u00e5 dele faginteressen og hun har utviklet faglig spisskompetanse p\u00e5 sv\u00e6rt h\u00f8yt niv\u00e5. N\u00e5 synes jeg vi utfyller hverandres kompetanse veldig bra. Det har resultert i veldig mange og gode felles prosjekter.\u00a0Hun er min h\u00f8yre h\u00e5nd og en sentral del av gruppa. Jeg er sikker p\u00e5 at hvis jeg d\u00f8r i morgen, s\u00e5 g\u00e5r ikke skuta under, sier John-Bjarne med et smil.<\/p>\n

Og Sigrid har selv mange lovord \u00e5 si om det skutas kaptein og det fruktbare samarbeidet de har hatt:<\/p>\n

–\u00a0John-Bjarne er trivelig, positiv, entusiastisk og ekstremt hardtarbeidende. Han har et brennende engasjement for fag og forskning, og han er enormt kunnskapsrik. Han er en tydelig leder for TREC, som er opptatt av trivsel, godt arbeidsmilj\u00f8, og at forskning er lagarbeid. Han inspirerer og motiverer, og er et forbilde for andre forskere.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Hun beskriver John-Bjarne som en\u00a0bauta innenfor tromboseforskning.<\/p>\n

– Han har bygget opp TREC til \u00e5 bli et internasjonalt translasjonsmedisinsk forskningssenter i Troms\u00f8 gjennom mange \u00e5rs hardt arbeid, og har virkelig satt Troms\u00f8 p\u00e5 kartet som et internasjonalt senter innen tromboseforskning. Troms\u00f8unders\u00f8kelsen er unik i verdenssammenheng, og etableringen av tromboseforskning i Troms\u00f8unders\u00f8kelsen har gitt enest\u00e5ende muligheter for \u00e5 unders\u00f8ke risikofaktorer og biomark\u00f8rer for fremtidig blodpropp. I TREC har vi tatt i bruk sv\u00e6rt avanserte metoder, som bidrar til \u00e5 utvikle feltet og flytte grensene for hva som er mulig \u00e5 f\u00e5 til, for \u00e5 avdekke hittil ukjente biter av det store puslespillet om sykdomsmekanismer, og vi har klart \u00e5 fremstille mer kunnskap ved \u00e5 kombinere befolkningsunders\u00f8kelser, kliniske studier og laboratorieforskning, sier Sigrid.<\/p>\n

Hun trekker frem at b\u00e5de John-Bjarne og andre medlemmer i TREC har vunnet priser for sin forskning, og at TREC har et stort internasjonalt nettverk og samarbeid med andre verdensledende forskere innen fagfeltet.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Hovedm\u00e5let med forskningen<\/span><\/h1>\n

John-Bjarne er opptatt av at forskningen i seg selv er sv\u00e6rt viktig for samfunnet for \u00e5 fremskaffe ny kunnskap. Han mener det ogs\u00e5 er klinisk relevant og dermed nyttig for pasientene.<\/p>\n

– Drivkraften v\u00e5r er jo at vi \u00f8nsker \u00e5 avdekke risikofaktorer og molekyl\u00e6re mekanismer knyttet til ven\u00f8s blodpropp for \u00e5 utvikle bedre presisjonsmedisin, forebygge sykdom og til slutt forbedre behandlingen.<\/p>\n

Hva var m\u00e5let da du startet TREC?
\n<\/strong>– Det langsiktige m\u00e5let er \u00e5 bidra til at den h\u00f8ye forekomsten av ven\u00f8s blodpropp, som har v\u00e6rt gradvis stigende over flere \u00e5r, skal f\u00e5 en knekk og g\u00e5 ned. Det er en sykdom med en stor byrde b\u00e5de i form lidelse for pasientene, for helsetjenesten, og i form av store \u00f8konomiske kostnader for samfunnet. P\u00e5 lengre sikt er m\u00e5let \u00e5 generere kunnskap som skal tippe kurven og utgj\u00f8re en forskjell. Da kan jeg g\u00e5 av med pensjon.<\/p>\n

– S\u00e5 har vi selvsagt mange mindre m\u00e5l p\u00e5 veien, som hver doktorgrad, hver publikasjon i et h\u00f8yt rangert internasjonalt tidsskrift, og s\u00e5 videre \u2013 det er ogs\u00e5 seire.<\/p>\n

For han er en del av skj\u00f8nnheten med forskning at det store m\u00e5let vil man egentlig aldri n\u00e5 \u2013 for det finnes alltid mer \u00e5 avdekke.<\/p>\n

\"\"<\/a>Hvordan ser veien videre ut i tiden fremover?
\n<\/strong>– TREC har finansiering fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen ut 2020, men vi har jo ogs\u00e5 finansiering fra andre kilder, som UiT, Helse Nord, EU og Forskningsr\u00e5det, s\u00e5 vi vil ha et godt etterliv. De neste \u00e5rene har vi forskningsmidler p\u00e5 om lag 64 millioner, s\u00e5 forel\u00f8pig er vi i en god finansiell situasjon.<\/p>\n

Hvordan opplever du konkurranse kontra samarbeid som forsker?
\n<\/strong>– Det skal v\u00e6re et element av konkurranse i forskning \u2013 det er sunt. Men: Det har endret seg med tiden, f\u00f8r var det mye mer kompetitivt. N\u00e5 forst\u00e5r alle at god forskning krever samarbeid. Vi konkurrerer ikke internt, og vi m\u00e5 ha samarbeid med andre grupper for \u00e5 lykkes. Samtidig er vi selektive, b\u00e5de p\u00e5 hvem vi samarbeider med om hva vi samarbeider om. Man m\u00e5 ha fokus, og man m\u00e5 klare \u00e5 si nei ogs\u00e5, ikke bare ja.<\/p>\n

Fortell noe om deg selv som de fleste ikke vet\u2026
\n<\/strong>– Jeg er egentlig en sportsidiot. Ellers tror jeg alle vet de meste om meg.<\/p>\n

Har du noen hobbyer?
\n<\/strong>– Generelt har jeg liten tid til hobbyer. Men jeg sykler og g\u00e5r turer i fjellet i perioder.<\/p>\n

John-Bjarne Hansen er 59 \u00e5r gammel i \u00e5r, men forskningskarrieren er ikke over enda. Det eneste som er helt sikkert, er at det er mye spennende i vente i fremtiden.\u00a0<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Fire kjappe:
\n<\/strong>En ting du ikke klarer deg uten?
\n<\/strong>– Pepsi Max.
\nDen beste dagen i uka og hvorfor?
\n<\/strong>– Alle dager i uka er gode. Hver dag er spennende. Stort sett.
\nEt godt r\u00e5d du har f\u00e5tt som har hjulpet deg?
\n<\/strong>– Gj\u00f8r det du har lyst til, ikke det du tror andre vil du skal gj\u00f8re.
\nEn ting du er skikkelig d\u00e5rlig til:
\n<\/strong>– \u00c5 synge \u2013 det er jeg utrolig d\u00e5rlig p\u00e5, sannsynligvis den d\u00e5rligste i nord.<\/p>\n