{"id":453,"date":"2015-08-27T10:05:04","date_gmt":"2015-08-27T08:05:04","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=453"},"modified":"2015-08-27T10:06:14","modified_gmt":"2015-08-27T08:06:14","slug":"kan-en-blodprove-avlsore-fremtidig-risiko-for-kreft","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2015\/08\/27\/kan-en-blodprove-avlsore-fremtidig-risiko-for-kreft\/","title":{"rendered":"Kan en blodpr\u00f8ve avsl\u00f8re fremtidig risiko for kreft?"},"content":{"rendered":"

Av Birgit Sm\u00e5brekke <\/a>og Ludvig B. Rinde<\/a>, forskerlinjestudenter\u00a0i TREC<\/span><\/em><\/p>\n

\"Trygve

Trygve S\u00f8lberg Ellingsen<\/p><\/div>\n

Forskerlinjestudenten Trygve S\u00f8lberg Ellingsen <\/a>ved K.G. Jebsen TREC har nylig publisert artikkelen <\/strong>Impact of red cell distribution width on future risk of cancer and all-cause mortality among cancer patients \u2013 the Troms\u00f8 Study<\/em><\/a> <\/span>i tidsskriftet Hematologica<\/em>. I den forbindelse har vi snakket litt med Trygve om hva han har funnet ut<\/span>, og hva funnene hans betyr.<\/strong><\/p>\n

F\u00f8rst av alt hva er egentlig red cell distribution width som mye av forskningen din baserer seg p\u00e5? <\/em><\/p>\n

\u00abVi har mellom 4 og 6 millioner r\u00f8de blodceller pr mikroliter blod. Hver celle lever omtrent 4 m\u00e5neder, og beinmargen lager hele tiden nye celler for \u00e5 erstatte de gamle. De r\u00f8de blodcellene er noks\u00e5 like, men ikke helt identiske. Blant annet er st\u00f8rrelsen (volumet) litt forskjellig fra celle til celle. Red cell Distribution Width (RDW) er et m\u00e5l p\u00e5 hvor like eller ulike de r\u00f8de blodcellene er i st\u00f8rrelse.<\/p>\n

RDW m\u00e5les enkelt og rutinemessig av en s\u00e5kalt blodteller, og oppgis vanligvis i en prosent. Lav RDW betyr at de r\u00f8de blodcellene er omtrent like store, mens h\u00f8y RDW betyr st\u00f8rre variasjon i st\u00f8rrelsen. De fleste av oss har en RDW rundt 12-13%.\u00bb forteller Trygve.<\/p>\n

I TREC har b\u00e5de Trygve og Jostein Lappeg\u00e5rd <\/a>forsket mye p\u00e5 RDW, og tidligere publisert artikler om assosiasjonen med RDW og ven\u00f8s blodpropp og RDW og hjerneslag. I den nye studien publisert i Hematologica<\/em> har Trygve brukt Troms\u00f8unders\u00f8kelsen og Kreftregisteret for \u00e5 se om de med h\u00f8y RDW har st\u00f8rre eller lavere tendens til \u00e5 utvikle kreft enn de med lav RDW.<\/p>\n

\"red-blood-cells\"<\/a><\/span>Tidligere har det blitt vist en sammenheng mellom h\u00f8y RDW og ulike krefttyper, hva skiller din studie fra tidligere studier?<\/em><\/p>\n

\u00abDisse studiene har m\u00e5lt RDW hos kreftpasienter som allerede har f\u00e5tt kreftdiagnosen. Dermed kan man ikke si noe om den forh\u00f8yede RDW-verdien er en risikofaktor eller en konsekvens av kreftsykdommen. I v\u00e5r studie ble en kreftdiagnose i gjennomsnitt stilt 9 \u00e5r etter studiestart, og personer med en kreftdiagnose det f\u00f8rste \u00e5ret fra studiestart ble sensurert\u00bb<\/p>\n

I den nye publikasjonen er studiepopulasjonen delt i kvinner og menn, og videre delt i fire ut i fra RDW-verdi. Totalt ble 1\u00a0191 menn og 1\u00a0114 kvinner diagnostisert med kreft i l\u00f8pet av studiens 16 \u00e5rs varighet. Studien viser en klar sammenheng mellom RDW-verdi og kreftrisiko i den mannlige delen av studiepopulasjonen. Menn med RDW-verdier i den \u00f8vre fjerdedelen hadde 30% \u00f8kt risiko sammenlignet med menn med RDW-verdier i den laveste fjerdedelen. Risikoen var ytterligere \u00f8kt hos menn med de fem prosent h\u00f8yeste RDW-verdiene, hele 83% h\u00f8yere enn de med RDW i den laveste fjerdedelen.<\/p>\n

Hos kvinnene var en h\u00f8y RDW forbundet med kreftrisiko hos de over 55 \u00e5r, mens det ikke var noen sammenheng hos yngre kvinner. H\u00f8y RDW var forbundet med alvorligere sykdom og d\u00e5rligere prognose b\u00e5de hos menn og kvinner.<\/p>\n

Hvordan kan man forklare at RDW var forbundet med kreftrisiko kun for kvinner over 55 \u00e5r? <\/em><\/p>\n

\u00ab<\/em>Funnene v\u00e5re tyder p\u00e5 at overgangsalderen har betydning for RDWs evne til \u00e5 predikere kreftrisiko hos kvinner. Yngre kvinner har en langt h\u00f8yere forekomst av jernmangel enn eldre kvinner, og jernmangel er en kjent \u00e5rsak til \u00f8kt RDW. Derfor kan det tenkes at en \u00f8kt RDW i stor grad skyldes jernmangel hos de yngre kvinnene, mens en h\u00f8y RDW er for\u00e5rsaket av mer alvorlige tilstander hos eldre kvinner.\u00bb<\/p>\n

\u00abFunnene er interessante, og det foreg\u00e5r mye forskning p\u00e5 RDW internasjonalt\u00bb, forteller Trygve. \u00abDen kliniske verdien av RDW er forel\u00f8pig usikker, da man f\u00f8rst m\u00e5 forklare mekanismen bak sammenhengen. Flere nylige studier har vist en sammenheng mellom RDW og en rekke sykdommer, s\u00e5 som screening vil pr\u00f8ven sannsynligvis m\u00e5tte kombineres med andre pr\u00f8ver for \u00e5 bli spesifikk nok.\u00bb Dermed vil, forh\u00e5pentligvis, fremtidige studier avdekke bakenforliggende mekanismer slik at RDW kan brukes i diagnostikk og m\u00e5lrettet forebygging av en rekke sykdommer.<\/p>\n