{"id":517,"date":"2015-11-06T10:13:04","date_gmt":"2015-11-06T09:13:04","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=517"},"modified":"2016-01-11T13:55:39","modified_gmt":"2016-01-11T12:55:39","slug":"bor-man-gi-brobehandling-ved-opreasjon-av-pasienter-pa-blodfortynnende-behandling","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2015\/11\/06\/bor-man-gi-brobehandling-ved-opreasjon-av-pasienter-pa-blodfortynnende-behandling\/","title":{"rendered":"B\u00f8r man gi brobehandling ved operasjon av pasienter p\u00e5 blodfortynnende behandling?"},"content":{"rendered":"

Av H\u00e5kon Sandbukt Johnsen<\/a>, forskerlinjestudent I TREC<\/span><\/p>\n

Nytten av brobehandling, s\u00e5kalt \u00abbridging\u00bb (se faktaboks), n\u00e5r pasienter p\u00e5 blodfortynnende behandling m\u00e5 opereres har lenge \"\"<\/a>v\u00e6rt omdiskutert og usikker. En nylig publisert stu<\/a>die<\/a>\u00a0konkluderer med at den tradisjonelle brobehandlingen ikke reduserer forekomsten av blodpropp men, gir \u00f8kt risiko for bl\u00f8dning. Samlet sett gir derfor brobehandling ingen gevinst hos disse pasientene.<\/p>\n

Det er i utgangspunktet problematisk for en pasient p\u00e5 blodfortynnende medisin i det \u00f8yeblikket vedkommende m\u00e5 under kniven. Et dilemma oppst\u00e5r mellom bl\u00f8dningsrisiko og risiko for blodpropp.<\/p>\n

I f\u00f8lge \"Bilde2\"<\/a>forfatterne havner \u00e5rlig en av seks pasienter med hjerteflimmer (atrieflimmer) som bruker det blodfortynnende legemidlet warfarin i denne situasjonen. Hvordan kan man forhindre at pasienten bl\u00f8r p\u00e5 operasjonsbordet samtidig som man beskytter mot blodpropp som kan f\u00f8re til hjerneslag? Tidligere tenkte man at brobehandling, det vil si midlertidig behandling med heparin (et annet blodfortynnende legemiddel) i stedet for warfarin like f\u00f8r og under det kirurgiske inngrepet, ga et mer ideelt forhold mellom de to onder. Nyere studier, denne inkludert, indikerer derimot at brobehandling ikke gir noen gevinst. Som forfatterne ogs\u00e5 hadde mistanke om, \u00f8kte bl\u00f8dningsfaren hos de som fikk brobehandling. Dette gjaldt b\u00e5de sm\u00e5 og store bl\u00f8dninger.<\/p>\n

Studien er en dobbel blindet randomisert placebo kontrollert studie, der 1884 pasienter med atrieflimmer som trengte operasjon, ble randomisert til enten heparin(dalteparin) eller placebo(saltvann). Fra tre til en dager f\u00f8r, og innen 24 timer etter operasjonen, fikk pasientene spr\u00f8yter med studiemedikamentet injisert to ganger daglig. Deretter observerte man i en m\u00e5ned hvordan det gikk med de to gruppene med tanke p\u00e5 blodpropp (hovedsakelig hjerneslag) og bl\u00f8dninger. Resultatene viste en lav forekomst av blodpropp i de to gruppene; henholdsvis 0.4% i placebogruppen og 0.3% i heparingruppen. Forekomsten av alvorlige bl\u00f8dninger var 1.3% i placebogruppen og 3.2% i heparingruppen.<\/p>\n

Studien konkluderer med at placebo ikke er d\u00e5rligere behandling sammenlignet med brobehandling for \u00e5 forhindre utviklingen av blodpropp i forbindelse med operasjon. Den \u00f8kte bl\u00f8dningsrisikoen forbundet med behandlingen kan bidra til at man slutter med brobehandling.<\/p>\n

Douketis JD, Spyropoulos AC, Kaatz S, Becker RC, Caprini JA, Dunn AS, et al. Perioperative Bridging Anticoagulation in Patients with Atrial Fibrillation<\/a>. N Engl J Med. 2015;373(9):823-33.<\/p>\n

 <\/p>\n

<\/a>Be the first to like.<\/span><\/p>\n
Like<\/a><\/div>\n
Unlike<\/a><\/div>\n<\/div>\n