{"id":567,"date":"2015-12-03T15:31:56","date_gmt":"2015-12-03T14:31:56","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=567"},"modified":"2016-01-18T13:31:01","modified_gmt":"2016-01-18T12:31:01","slug":"er-doacs-assosiert-med-faerre-dodsfall-enn-marevan-i-forebygging-av-venos-blodpropp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2015\/12\/03\/er-doacs-assosiert-med-faerre-dodsfall-enn-marevan-i-forebygging-av-venos-blodpropp\/","title":{"rendered":"Er DOACs assosiert med f\u00e6rre d\u00f8dsfall enn Marevan i forebygging av ven\u00f8s blodpropp?"},"content":{"rendered":"

Av Olga Vikhammer Gran<\/a>, stipendiat i TREC<\/p>\n

\"a<\/a>

DOAC, forkortelse for direkte orale antikoagulantia testes opp mot medisinen Marevan (Warfarin) i behandling mot ven\u00f8s blodpropp.<\/p><\/div>\n

Direkte orale antikoagulantia (DOACs) er en relativt ny type blodfortynnende medisin. DOACs brukes oftest for \u00e5 redusere risiko for hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer (unormal hjerterytme) og i behandling av ven\u00f8s blodpropp. F\u00f8r DOACs ble introdusert, var Marevan (Warfarin) medikamentet som hovedsakelig ble brukt for slike tilstander. Det er vist at DOACs har like god effekt som Marevan n\u00e5r det gjelder \u00e5 forebygge tilbakefall av blodpropp samt forebygge hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer. I motsetning til Marevan har DOACs hurtigvirkende effekt, lik daglig dosering og beh\u00f8ver ikke rutinemessig monitorering.<\/p>\n

<\/p>\n

N\u00e5r man bruker antikoagulantia er d\u00f8dsfall p\u00e5 grunn av bl\u00f8dning det man er kanskje mest bekymret for. I en tidligere studie fant man at 13,4% av de som fikk en alvorlig bl\u00f8dning under marevanbehandling d\u00f8de som f\u00f8lge av bl\u00f8dningen, og mellom 30-85% av d\u00f8delige bl\u00f8dninger var hjernebl\u00f8dning.<\/p>\n

Det har ikke v\u00e6rt gjort studier som sammenligner DOACs og Marevan med hensyn p\u00e5 d\u00f8dsfall p\u00e5 grunn av bl\u00f8dning og d\u00f8dsfall av alle \u00e5rsaker. En forskningsgruppe fra Canada studerte derfor dette, og resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Journal of Thrombosis and Haemostasis<\/em>. Siden d\u00f8dsfall mens man bruker antikoagulantia ikke skjer s\u00e5 ofte (3-4% per \u00e5r), kombinerte de resultater fra 13 studier i en s\u00e5kalt meta-analyse.<\/p>\n

De fant at d\u00f8deligheten blant de som fikk alvorlige bl\u00f8dninger var 6,6% for DOAC-brukere og 11,1% for Marevanbrukere. N\u00e5r man sammenlignet DOACs med Marevan, var DOACs assosiert med en signifikant reduksjon i d\u00f8dsfall p\u00e5 grunn av bl\u00f8dning, hjerte-kar relaterte d\u00f8dsfall og d\u00f8d av hvilken som helst annen \u00e5rsak.<\/p>\n

Forskerne tror at en av \u00e5rsakene til disse resultatene er at personer som bruker DOACs har f\u00e6rre hjernebl\u00f8dninger. En annen mulig \u00e5rsak er at personer som brukte Marevan i disse studiene var innenfor sitt terapeutiske doseringsniv\u00e5 (dvs. optimalt behandlingsniv\u00e5) kun 55-65% av tiden.<\/p>\n

Forfatterne p\u00e5peker at pasienter som deltar i slike studier ofte er yngre, friskere og har tettere oppf\u00f8lging gjennom behandlingen. S\u00e5 generalisering av slike resultater b\u00f8r man v\u00e6re forsiktig med. Studier fra en \u201creal life\u201d situasjon, det vil si studier som inkluderer hele befolkningsspekteret av marevan og DOAC-brukere, vil v\u00e6re nyttig for \u00e5 bekrefte disse resultatene.<\/p>\n

Chai-Adisaksopha, C., et al., Mortality outcomes in patients receiving direct oral anticoagulants: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials.<\/i> <\/a>Journal of Thrombosis and Haemostasis, 2015. 13<\/strong>(11): p. 2012-2020.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n