{"id":763,"date":"2016-04-19T10:20:32","date_gmt":"2016-04-19T08:20:32","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=763"},"modified":"2016-04-19T10:21:48","modified_gmt":"2016-04-19T08:21:48","slug":"kan-blodtypen-din-si-noe-om-risikoen-for-kardiovaskulaere-sykdommer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2016\/04\/19\/kan-blodtypen-din-si-noe-om-risikoen-for-kardiovaskulaere-sykdommer\/","title":{"rendered":"Kan blodtypen din si noe om risikoen for kardiovaskul\u00e6re sykdommer?"},"content":{"rendered":"

Av Ludvig B. Rinde<\/a>, forskerlinjestudent TREC\"Young<\/a><\/p>\n

Blod ser likt ut hos alle, men det er faktisk en forskjell p\u00e5 blodet til ulike personer gjennom at vi har forskjellige blodtyper. I Norge er den mest vanlige blodtypen A, fulgt av 0, B og AB. De f\u00e6rreste g\u00e5r \u00e5 husker p\u00e5 blodtypen sin i det daglige, men hvilken blodtype man har er viktig ved blodoverf\u00f8ringer og transplantasjon. I tillegg har det de seneste \u00e5rene blitt kjent at noen blodtyper gir \u00f8kt risiko for sykdom sammenlignet med andre blodtyper.<\/p>\n

I denne sammenhengen deler man ofte opp i blodgruppe 0 og ikke-0, som best\u00e5r av A, B og AB. I en ny samarbeidstudie fra Danmark og Sverige, publisert i det internasjonale tidsskriftet Circulation,<\/em> har man vist at de med ikke-0 blodgruppe har \u00f8kt risiko for ven\u00f8s trombose (blodpropp) og hjertesykdom.<\/p>\n

I studien ble alle som hadde v\u00e6rt blodgivere i Danmark og Sverige i perioden 1987-2012 fulgt opp, noe som tilsier over 1 million blodgivere. Av disse hadde 60 % blodgruppe ikke-0, mens 40 % hadde blodgruppe 0. I oppf\u00f8lgingstiden ble det registrert i overkant av 9000 tilfeller av ven\u00f8s trombose, mens 25 000 utviklet arteriell sykdom (hovedsakelig hjerteinfarkt eller hjerneslag). Hendelsene ble registrert ved \u00e5 koble blodgiverne til nasjonale pasientregistre og d\u00f8dsregistre.<\/p>\n

N\u00e5r forskerne sammenlignet blodtype ikke-0 og 0 fant de ut at risikoen for \u00e5 utvikle ven\u00f8s sykdom var 80 % \u00f8kt hos de med blodtype ikke-0. Risikom\u00f8nsteret var likt for b\u00e5de lungeemboli og dyp venetrombose, men risiko\u00f8kningen var enda h\u00f8yere for graviditetsrelaterte ven\u00f8se tromboser. For arterielle hendelser var risikoforskjellen mellom blodgruppe ikke-0 og 0 mindre. De med blodgruppe ikke-0 hadde en 10 % \u00f8kt risiko for hjerteinfarkt og en 7 % \u00f8kt risiko for hjerneslag sammenlignet med de med blodgruppe 0.<\/p>\n

Videre ble det unders\u00f8kt hvor stor p\u00e5virkning det \u00e5 ha blodtype ikke-0 hadde \u00e5 si for forekomsten av de ulike sykdommene i befolkningen. For ven\u00f8s trombose kunne omtrent 30 % av alle tilfellene befolkningen tilskrives blodtype ikke-0, mens for arteriell trombose var det kun en liten andel. Blant ikke-0 blodtypene var det blodtypen AB som ga st\u00f8rst risiko for ven\u00f8s trombose.<\/p>\n

Forskerne diskuterer tre mulige forklaringer for den \u00f8kte risikoen for kardiovaskul\u00e6re sykdommer for personer med blodtype ikke-0. For det f\u00f8rste har tidligere studier vist at de med ikke-0 blodtype har en \u00f8kt konsentrasjon av faktorer gj\u00f8r at blodet levrer seg, og dette kan for\u00e5rsake at det enklere oppst\u00e5r ven\u00f8se tromboser. Den andre mulige mekanismen er at antistoffer p\u00e5 ikke-0 blodceller skaper en reaksjon med blod\u00e5rene som disponerer for dannelse av blodpropp. En tredje mulighet er at en genetisk variasjon i DNAet hos de med ikke-0 blod bidrar til den \u00f8kte risikoen.<\/p>\n

Studien konkluderer med at blodtype-klassifisering kan ha en rolle i \u00e5 forutsi hvem som er under st\u00f8rst risiko for \u00e5 f\u00e5 ven\u00f8s trombose. Fremtidig forskning b\u00f8r unders\u00f8ke om blodtype-klassifisering kan brukes til \u00e5 bedre kliniske prediksjonsmodeller for \u00e5 avgj\u00f8re hvem som trenger forebyggende behandling etter kirurgi, ved kreft, eller for \u00e5 forhindre tilbakefall etter en f\u00f8rstegangs ven\u00f8s trombose.<\/p>\n

Referanse:<\/p>\n

Vasan SK, Rostgaard K, Majeed A, Ullum H, Titlestad KE, Pedersen OB, et al. ABO Blood Group and Risk of Thromboembolic and Arterial Disease: A Study of 1.5 Million Blood Donors<\/a>. Circulation. 2016;133(15):1449-57<\/p>\n