{"id":793,"date":"2016-06-09T09:49:12","date_gmt":"2016-06-09T07:49:12","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/?p=793"},"modified":"2016-06-09T09:51:08","modified_gmt":"2016-06-09T07:51:08","slug":"persisterende-hoye-d-dimer-verdier-etter-avsluttet-antikoagulant-behandling-av-lungeemboli-hos-pasienter-med-sovnapno","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/trec\/2016\/06\/09\/persisterende-hoye-d-dimer-verdier-etter-avsluttet-antikoagulant-behandling-av-lungeemboli-hos-pasienter-med-sovnapno\/","title":{"rendered":"Persisterende h\u00f8ye D-dimer verdier etter avsluttet antikoagulant behandling av Lungeemboli hos pasienter med s\u00f8vnapn\u00f8"},"content":{"rendered":"

Av Trond B\u00f8rvik<\/a>, PhD student TREC\"red-blood-cells\"<\/a><\/p>\n

Tidligere studier har vist at pasienter med s\u00f8vnforstyrrelse i form av obstruktiv s\u00f8vn apn\u00f8 (OSA) synes \u00e5 ha en h\u00f8yere risiko for blodpropp i lungen, s\u00e5kalt lungeemboli (LE). LE og OSA deler risikofaktorer som h\u00f8y alder, fysisk inaktivitet og fedme.<\/p>\n

Pasienter med en f\u00f8rste episode av LE har ogs\u00e5 en \u00f8kt sannsynlighet for en ny LE p\u00e5 ca. 25% i l\u00f8pet av de f\u00f8rste 5 \u00e5r.<\/p>\n

D-dimer er et protein i blodet som brukes i diagnostikken og behandlingen av LE. Om man er behandlet for en LE vil fortsatt h\u00f8ye verdier av D-dimer etter avsluttet behandling v\u00e6re forbundet med en \u00f8kt sannsynlighet for \u00e5 f\u00e5 en ny LE. D-dimer er derfor foresl\u00e5tt som et verkt\u00f8y i monitoreringen av behandlingen hos pasienter med LE. Bruken av andre biomark\u00f8rer relatert til LE som ledd i overv\u00e5kningen av denne sykdommen er vurdert, men bruken av disse er ikke s\u00e5 godt dokumentert som bruken av D-dimer.<\/p>\n

Kunnskapen om D-dimer samholdt med den kjente relasjonen mellom OSA og LE har formet hypotesen hos forfatterne av artikkelen om at OSA-pasienter vil ha h\u00f8yere risiko for en ny LE ved fortsatt forh\u00f8yede niv\u00e5er av D-dimer etter avsluttet behandling.<\/p>\n

Studiens design var \u00e5 sammenligne niv\u00e5ene p\u00e5 D-dimer etter avsluttet antikoagulasjon i fire grupper ; LE-pasienter med og uten OSA samt kontroller med og uten OSA. Ca. 74 % av LE-pasientene og 46 % av kontrollene hadde OSA. Gruppene var like mtp. kj\u00f8nn, BMI og daglig fysisk aktivitet.<\/p>\n

Resultatene viste at antallet pasienter med elevert D-dimer var h\u00f8yere etter avsluttet LE-behandling blant de med OSA (35.4%) sammenlignet med de uten OSA (19%). Samtidig fant man at kontrollene med OSA hadde h\u00f8yere niv\u00e5 av D-dimer enn kontrollene uten OSA. Andre pro-koagulante faktorer som F1+2 og TAT var ogs\u00e5\u00a0h\u00f8yere hos pasienter med OSA i forhold til kontroller. Sammenhengen ble ikke svekket etter at man hadde juster for kj\u00f8nn, alder, BMI, nakkens diameter, fysisk aktivitet, klassiske risikofaktorer for LE, BT og FEV1 (en lungeverdi m\u00e5lt ved spirometri).<\/p>\n

Hos alle deltakerne var D-dimer niv\u00e5et relatert positivt til antallet AHI (pustestopp) og den prosentvise tiden man befant seg under 90% i oksygenniv\u00e5 under s\u00f8vn, noe som tyder p\u00e5 at jo verre stadium av OSA jo h\u00f8yere vil sannsynligvis D-dimer v\u00e6re etter avsluttet behandling av LE.<\/p>\n

Artikkel-forfatterne mener at de i denne studien har vist at :<\/p>\n