Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning (HSL-fak) og Universitetsbiblioteket (UB) ved UiT Noregs arktiske universitet ønskjer å markera Kvenfolkets dag med å offisielt lansera tidsskriftet Arina som ope tilgjengeleg nettutgåve.

Arina: Nordisk tidsskrift for kvensk forskning / Pohjoismainen kveenitutkimuksen aikakausjulkaisu blei i fjor digitalisert og er no ope tilgjengeleg gjennom UiT si publiseringsteneste Septentrio Academic Publishing: https://septentrio.uit.no/index.php/arina/issue/archive.

Tidsskriftet Arina: Nordisk tidsskrift for kvensk forskning / Pohjoismainen kveenitutkimuksen aikakausjulkaisu publiserte mellom 2002 og 2010 fem utgåver med innhald om forsking relatert til kvener og det kvenske. Redaktørar for tidsskriftet var Anitta Viinikka-Kallinen (Universitetet i Tromsø) og Egil W. Sundelin (Høgskolen i Finnmark). I alt blei det publisert rundt 30 artiklar. Alle artiklane er publisert på to språk; norsk eller svensk og finsk. Nokre få tekstar er på kvensk. Artiklane femner om fleire emne, som kulturhistorie, litteraturvitskap, samfunnsvitskap og språkvitskap. Artikkelforfattarane kjem frå Noreg, Finland, Sverige og Russland, og representerer framståande minoritetsforsking innan dei ulike fagområda. Mange av artiklane formidlar kunnskap og forskingsresultat som kom med nye perspektiv den gongen artiklane kom ut, og som framleis er aktuelle i dag.

Det er Arina-redaktør Anitta Viinikka-Kallinen, førsteamanuensis i finsk og kvensk kultur og litteratur på Institutt for språk og kultur, og Philipp Conzett, fagansvarleg for finsk og kvensk ved Universitetsbiblioteket, som har initiert og halde i trådane for digitaliseringsprosjektet. Dei har kontakta over 40 forfattar og omsetjarar for å få samtykket deira til å leggja Arina-artiklane deira ut på nett med open tilgang («Open Access»). Med seg har dei hatt eit kompetent lag på Universitetsbiblioteket.

Det overordna målet og ønsket med dette digitaliseringsprosjektet har vore å gjera kunnskap om kvensk forsking meir tilgjengeleg, også utover akademia, og dermed å bidra til den pågåande revitaliseringa av kvensk språk og kultur. Sjølv om artiklane er meir enn ti år gamle, står innhaldet seg godt, og den kvenske forskinga som har blitt publisert i Arina når no breiare ut enn nokon gang.

Dekan ved HSL-fak Sonni Olsen og UB-direktør Johanne Raade er svært glade for at Arina no er blitt tilgjengeleg for eit større publikum. UiT er den einaste høgare utdannings- og forskingsinstitusjonen som har kvensk i fagkrinsen, og vi har derfor eit særleg ansvar for kvensk. Det å gjera forskingsbasert kunnskap om kvensk ope tilgjengeleg er eit viktig samfunnsbidrag frå UiT.

I høve 30-årsjubileet til Norske Kveners Forbund arrangerer Norske Kveners Forbund og UiT Noregs arktiske universitet seminaret

«Kvenene ut av skapet – nye vindar i kvensk forsking, revitalisering og etnopolitikk»

Meir informasjon finn du her.

Les meir om vedtaket i Ruijan Kaiku.

Institutt for språkvitskap på UiT har i samarbeid med Norske kveners forbund starta opp eit mentorprogram (meister-lærling-ordning) for kvensk. Les meir om tiltaket her.

Deweys desimalklassifikasjon

Som bibliotekbrukar har du sikkert lagt merke til at bøkene på biblioteket er ordna og oppstilte etter eit nummer på bokryggen. Denne inndelinga skjer etter eit fastlagt klassifikasjonssystem. Det finst fleire slike system, men det mest utbreidde i Noreg er Deweys desimalklassifikasjon (DDK). Systemet blei utvikla i USA i 1870-åra, og den første utgåva kom i 1876. I Noreg blei systemet teke i bruk første gongen på Deichmanske bibliotek i 1898. Det grunnleggjande prinsippet i DDK er at litteraturen blir delt inn etter fag. Ein opererer med ti hovudklassar:

000 Referanse, informasjon og datamaskinar
100 Filosofi, psykologi, etikk
200 Religion
300 Samfunnsvitskap
400 Språk
500 Naturvitskap og matematikk
600 Teknologi og anvendt vitskap
700 Kunst og fritidsaktiviteter
800 Litteratur
900 Historie, biografi og geografi

Kvar hovudklasse er vidare oppdelt i underklassar. Innanfor 300 Samfunnsvitskap finn vi t.d. nummeret 307.1216, som er brukt om byplanlegging.

I tillegg (eller på tvers av) hovudinndelinga etter fag opnar DDK for ei klassifisering etter andre kriterium. Det finst fleire såkalla hjelpetabellar. Nummera frå desse hjelpetabellane kombinerer ein då med nummeret frå hovudinndelinga. Ein av hjelpetabellane, tabell 5, handlar om etniske og nasjonale grupper, og ein annan, tabell 6, handlar om språk. Til dømes har norsk språk nummeret 398 2. Kombinerer ein dette nummeret med hovudklassen for (skjønn)litteratur (800), får ein nummeret 839.82, som er brukt om norskspråkleg skjønnlitteratur.

Kvensk og kvener/norskfinnar

Kor finn ein så kvenskrelatert litteratur i dette systemet? Til no har slik litteratur hamna i lag med andre austersjøfinske språk og folkegrupper. Innanfor denne gruppa er det berre finsk og estisk som har hatt eigne nummer, i alle fall i den norske og engelske utgåva av DDK.

Men i fjor vår tok Universitetsbiblioteket i Tromsø initiativ til at litteratur om og på kvensk og om kvener/norskfinnar bør få eigne Dewey-nummer. Argumentasjonen vår var tredelt. For det første anerkjende Noreg i 2005 kvensk som nasjonalt minoritetsspråk og kvener/norskfinnar som nasjonal minoritet. For det andre finst det ein god del litteratur om og på kvensk og om kvener/norskfinnar.  Og for det tredje vil eigne klassifikasjonsnummer i DDK kunna bidra til auka synleggjering og dermed støtta opp om revitalisering av kvensk språk og kulturen til kvenene/norskfinnane.

Lang prosess

Forslag om endringar av eit så utbreidd klassifikasjonssystem som Dewey må gjennom fleire instansar. I mai i fjor (2014) sende Universitetsbiblioteket i Tromsø forslaget sitt til Dewey-ansvarleg på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Der laga dei eit saksframlegg som dei så sende til The Library of Congress i Washington. Den ansvarlege instansen der utarbeidde så eit nytt saksframlegg som dei sende til Dewey’s Decimal Classification Editorial Policy Committee ved Online Computer Library Center (OCLC), som eig Dewey-systemet. Rett før sommaren i år (2015) blei det til slutt fatta vedtak om utviding av Deweys desimalklassifikasjonssystem: Kvensk og kvener/norskfinnar får no eit eige nummer i hjelpetabell 5 og 6:

T5—945 43 Kvener/norskfinner
T6—945 43 Kvensk

Dermed kan vi no skilja ut kvenskrelatert litteratur. Til dømes får kvensk skjønnlitteratur nummeret 894.543, og litteratur om kvensk språk kan no klassifiserast som 494.543. Denne endringa er ein liten detalj i den store bibliotekverda, men eg håpar dei nye nummera gjer det kvenske meir synleg både nasjonalt og internasjonalt. Slik sett kan endringa vera med på å løfta det kvenske eit lite steg framover på vegen til å bli ein blomstrande minoritetskultur.

Kjelder

Decimal Classification Editorial Policy Committee (2015): Exhibit 138-11.2. 15. mai 2015. https://www.nla.gov.au/sites/default/files/epc_138-11.2.pdf [Lesedato: 14.08.2015].

Norsk WebDewey. http://webdeweysearchno.pansoft.de/webdeweysearch/mainClasses.html. Lesedato: 14.08.2015.

Rype, Ingebjørg (2014): Dewey i norske folkebibliotek. Masteroppgåve. Høgskolen i Oslo og Akershus. http://hdl.handle.net/10642/2544 [Lesedato: 14.08.2015].

Wikipedia: «Deweys desimalklassifikasjon». https://no.wikipedia.org/wiki/Deweys_desimalklassifikasjon [Lesedato: 14.08.2015].

Eit seminar på Nasjonalbiblioteket markerte nyleg at det er ti år sidan kvensk blei anerkjent som nasjonalt minoritetsspråk i Noreg. Vårt Land har ein fin oversynsartikkel i høve tiårsjubileet.

Fylkesbiblioteka i Finnmark og Troms, Nordreisa bibliotek og Universitetsbiblioteket UiT Noregs arktiske universitet har saman søkt om og fått midlar frå Nasjonalbiblioteket til eit forprosjekt til ei nasjonal kvensk bibliotekteneste. Meir informasjon finn du på heimesida til prosjektet.

Norske kveners forbund har laga ei oversikt over kvenrelaterte artiklar i media. Sjå den nyttige ressurssida her: http://kvener.no/nyheter/

Bli med å feire en milepæl for kvensk språkutvikling!

Vi markerer lanseringa av den kvenske grammatikken, Kainun kielen grammatikki, av Eira Söderholm. Det blir musikalsk innslag, enkel servering og et populærvitenskapelig foredrag om det spennende og utfordrende arbeidet bak grammatikkboka.

Söderholms beskrivelse av kvensk grammatikk er et pionerarbeid. Boka er ikke bare den første omfattende beskrivelsen av kvensk grammatikk, men er dessuten skrevet på kvensk. Kvensk ble anerkjent som eget språk i 2005. Per i dag eksisterer det en del skrevet kvensk, men det er hovedsakelig et muntlig språk. De som bruker kvensk og de som jobber med kvensk språk i dag møter en rekke utfordringer. Dette blir også tydelig i Söderholms arbeid med grammatikkboka. Derfor gleder vi oss over å lansere Kainun kielen grammatikki, som vil være et viktig verktøy for å utvikle og bevare kvensk språk. I tillegg er den rettet mot alle som er interesserte i vårt språklige mangfold her på Nordkalotten.

Eira Söderholm er førsteamanuensis i finsk og kvensk språk ved UiT – ­Norges Arktiske Universitet, og har undervist i kvensk siden 2006. Kainun kielen grammatikki er utviklet i nært samarbeid med Kvensk språkting.

Tid: 9. februar 2015 kl. 12

Sted: Plan 2, Tromsø bibliotek og byarkiv

Kainun Institutti – Kvensk Institutt

Torsdag 9. og fredag 10. oktober 2014 blei det arrangert eit seminar om revitalisering av kvensk på UiT. Meir informasjon finst på heimesida for seminaret.