I den nasjonale satsinga «Ungdomstrinn i utvikling», som er videreført som en del av «Lærerløftet – på lag for kunnskapen», har hele landets ungdomsskolelærere i perioden 2013-2017 fått tilbud om skolebasert kompetanseheving der skriving har vært et av satsingsområdene. Tanken bak prosjektet har kort sagt vært å styrke læreres kompetanse og elevers grunnleggende ferdigheter. Selv om et av de overordnede målene for satsingen er at alle elever skal fullføre videregående opplæring, finnes ikke en tilsvarende satsing for å styrke læreres kompetanse i skriving på videregående skole.
Prosjektet «Norskdidaktikk i praksis» gjennomføres som et delprosjekt i Universitetsskoleprosjektet, der en av pilarene er nye samarbeidsformer i praksis. Dette norskprosjektet handler om å utvikle kriterier for kvalitet i tekster. Det vil dra veksler både på delresultater fra bl.a. Normprosjektet (Developing national standards for the assessment of writing. A tool for teaching and learning), sentral teori om skriving og vurdering, samt deltakende norsklæreres og studenters egne erfaringer med skrive- og vurderingsarbeid. Det gjennomføres i tett samarbeid med norsklærere som underviser i norsk på vg1, både på yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram, og øvingslærere for studenter i praksis.
Prosjektet har et tredelt mål. Det første målet er nært knyttet til en av målsettingene for universitetsskoleprosjektet for øvrig, nemlig utvikling av nye samarbeidsformer som kan føre til tettere og bedre samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene (i denne sammenhengen Lektorutdanninga på UiT og universitetsskolen Kvaløya videregående skole). Målet er at undervisere på universitetet, lærere i skolen og studenter på lektorutdanninga og i praksis skal kunne dra nytte av hverandre og bidra med ulike kunnskaper, ferdigheter og erfaringer i det samme prosjektet. De ulike partene vil i perioder samarbeide tett om undervisning og vurdering i aktuelle klasser og om oppfølginga av studenter som deltar i prosjektet og/ eller tester ut teori omkring skriving og vurdering i sin praksis. Det andre målet handler om læreres muligheter for systematisk arbeid for å sikre valid og reliabel vurdering av elevtekster, mens prosjektets siste mål er knyttet til elevers utvikling som skrivere og på hvilken måte ulike typer skriveopplæring kan styrke og støtte elevers skriving og læring i alle fag.