{"id":91,"date":"2017-08-28T15:02:03","date_gmt":"2017-08-28T13:02:03","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/usp8-13\/?page_id=91"},"modified":"2017-09-15T11:39:58","modified_gmt":"2017-09-15T09:39:58","slug":"beregningsorientert-realfagsundervisning","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/usp8-13\/beregningsorientert-realfagsundervisning\/","title":{"rendered":"b-REGN: Beregningsorientert realfagsundervisning"},"content":{"rendered":"

\"\"Studier av realfagene matematikk, fysikk og kjemi foreg\u00e5r tradisjonelt ved \u00e5 lese teori og \u00e5 gj\u00f8re regneoppgaver for h\u00e5nd (samtidig som en i de empiriske fagene ogs\u00e5 l\u00e6rer gjennom eksperimenter og laboratorieoppgaver). I takt med datamaskinens utvikling er det i tillegg blitt stadig st\u00f8rre fokus p\u00e5 bruk av beregningsorientert undervisning, der en tar i bruk datamaskiner til simulering, modellering og beregninger. Dette skyldes i stor grad at det er slik en bruker realfagene i arbeidslivet, enten det gjelder industri eller forskning. L\u00f8sning av matematisk formulerte problemer gjennom programmering og datakraft er derfor ferdigheter som arbeidsgiverne krever og som studentene m\u00e5 l\u00e6re seg i l\u00f8pet av studiene. En annen grunn til \u00e5 legge mer vekt p\u00e5 beregningsorientert undervisning er at dette representerer en alternativ l\u00e6ringsmetode. \u00c9n ting er at beregningsoppgaver tilbyr motivasjon gjennom avveksling fra \u00f8vrige metoder. I tillegg viser dette seg for mange \u00e5 v\u00e6re en effektiv m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re teori. For \u00e5 klare \u00e5 l\u00f8se problemet p\u00e5 en datamaskin, m\u00e5 en skj\u00f8nne teorien og bryte den ned i mindre oppgaver som kan formuleres som et dataprogram. For mange er det stor l\u00e6ringseffekt i dette \u2013 og en alternativ l\u00e6ringsstil.<\/p>\n

Gjensidig utbytte av undervisningsutvikling<\/strong><\/p>\n

Et samarbeid om utvikling av beregningsorientert undervisning mellom UiT og universitetsskolene er attraktivt av flere \u00e5rsaker. Partene vil \u00e5penbart kunne ha utbytte av \u00e5 utvikle undervisninga i ei slik retning, b\u00e5de for \u00e5 gj\u00f8re seg mer relevante og for \u00e5 \u00f8ke l\u00e6ringsutbyttet til elevene og studentene. I tillegg har universitetet og videreg\u00e5ende skole faglige forutsetninger til \u00e5 hjelpe hverandre. Universitetet har sterk kompetanse p\u00e5 disiplinfagene i tillegg til ekspertise p\u00e5 og erfaring med beregninger gjennom forskning. Videreg\u00e5ende skole har pedagogisk kompetanse og sterkt fokus p\u00e5 undervisningsutvikling. Den spesifikke didaktiske kompetansen p\u00e5 beregningsorientert undervisning finnes i liten grad hos noen av institusjonene \u2013 hverken lokalt eller nasjonalt. Denne kan utvikles gjennom et samarbeid.Utfordringa vil v\u00e6re \u00e5 legge til rette for at elevene skal bruke minst mulig tid p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re seg data og programmering, samtidig som denne investeringa skal gi st\u00f8rst mulig l\u00e6ringsgevinst i faget der dette blir tatt i bruk.<\/p>\n

Lektorstudenter som ressurs<\/strong><\/p>\n

En tredje ressurs som b\u00f8r utnyttes i et slikt utviklingsarbeid er Lektorutdanninga trinn 8-13 ved UiT. H\u00e5pet m\u00e5 v\u00e6re at lektorstudentene som spesialiserer seg i realfag kan tilegne seg kunnskap om b\u00e5de disiplinfag, bruk av beregninger innenfor disse fagene, samt pedagogikk og didaktikk som de kan bruke til \u00e5 utvikle den typen beregningsorientert undervisning som ettersp\u00f8rres. Som ferdige kandidater vil studentene ta med seg denne kunnskapen ut i l\u00e6reryrket, noe som vil gj\u00f8re dem til den ressursen skolen trenger for \u00e5 ta i bruk dataverkt\u00f8y p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. I tillegg vil de gj\u00f8re en verdifull jobb underveis. Lektorstudentene ved UiT utf\u00f8rer sm\u00e5 forskningsoppgaver n\u00e5r de er ute i praksis i l\u00f8pet av studiet. I tillegg skriver de bacheloroppgaver og masteroppgaver som kan vinkles mot b\u00e5de faglige og didaktiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Dette gj\u00f8r dem til et mulig bindeledd mellom UiT og de videreg\u00e5ende skolene i arbeidet med \u00e5 utvikle beregningsorientert undervisning og teste den ut. I tillegg vil det v\u00e6re viktig med direkte dialog med fagl\u00e6rere ved UiT og de videreg\u00e5ende skolene, b\u00e5de for \u00e5 utveksle id\u00e9er under utforminga av undervisninga og for \u00e5 dele erfaringer med resultatet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Studier av realfagene matematikk, fysikk og kjemi foreg\u00e5r tradisjonelt ved \u00e5 lese teori og \u00e5 gj\u00f8re regneoppgaver for h\u00e5nd (samtidig som en i de empiriske fagene ogs\u00e5 l\u00e6rer gjennom eksperimenter og laboratorieoppgaver). I takt med datamaskinens utvikling er det i … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":728,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-91","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/usp8-13\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/91","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/usp8-13\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/usp8-13\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/usp8-13\/wp-json\/wp\/v2\/users\/728"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/usp8-13\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=91"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/site.uit.no\/usp8-13\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/91\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":128,"href":"https:\/\/site.uit.no\/usp8-13\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/91\/revisions\/128"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/usp8-13\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=91"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}