Av Ann Elin, Hege & Henriette.
Samtidig som den New Zealandske våren gir oss værvariasjoner som selv nordnorske studenter ikke er vant til blir vi kjent med elevene og praksislærerne våre. To av oss er i praksis i “New Entrance”-klasser der elevene er 5 åringer, mens den siste av oss er i en klasse med 6 åringer. Her i New Zealand starter barna på skole den dagen de blir 5 år. Læringsmiljøet i klassene vi er i er veldig tilpasset elevene og deres alder og kroppslige behov. Det første bildet viser det de her kaller et “Jellybean”-bord, læreren sitter i buen og elevene sitter rundt når det jobbes i differensierte grupper. Dette gir læreren lik avstand til hver enkelt elev og god mulighet til å koble seg på hver enkelt elev. Dette har vi selv fått prøve og vi kan trygt si vi ønsker oss lignende bord når vi selv skal ut i jobb.
Som dere kan se på bildene er klasserommene romslige med små bord og stoler som er tilpasset elevene (5-6 åringer) i størrelse. Dette gjør at det er mye plass til å bevege seg og leke i klasserommet hele tiden. Her er lærerne flinke til å stille elevenes arbeid hyppig ut og derfor kan klasserommene oppleves som visuelt støyende for noen. På bakgrunn av dette tenker vi at de klasserommene vi tilhører minner mer om en typisk barnehage i Norge, og ikke et førsteklasserom. Noe vi tenker er interessant sett opp mot debattene rundt 6-årsreformen i Norge, som handler om å skape den gode overgangen fra barnehage-skole, med lek og aktivitet i fokus.
Når det er sagt, er det ikke kun lek de driver med her. Her drives det, etter vår mening, utrolig god begynneropplæring både i lesing, skriving og regning, og det er alltid læring før lek. Når elevene har frilek er det rom for at læreren kan ha “en til en” – tid med elevene. Noe vi alle også har på klasserommene våre er et område på gulvet (markert med sirkler på bildet) som er en samlingsplass foran lærerens whiteboard og smartboard, og der er det den felles undervisningen og/eller introduksjonen til læringen skjer.
