Tema for uke 1: Første inntrykk
Praksisen vår i Gqebraha startet med at vi hadde en dag på Nelson Mandela Universitet, der det første vi møtte var en Zebra. Videre fikk vi en innføring i hvordan skolesystemet i Sør-Afrika er. Ved å få en slik innføring kunne vi forstå litt mere av skolesystemet, og gjøre oss opp noe tanker om hva vi kunne møte. Vi fikk også en presentasjon om de ulike språkene som blir brukt her. Gjennom den fikk vi et innblikk i at elevene kommer med ulik forutsetning med språk inn i klasserommet, og dermed er også engelsk ferdighetene forskjellig. Dette gjorde at terskelen for å undervise på engelsk ble mindre.
Etter forelesningen fikk vi en omvisning på universitetet som var mye større enn vi hadde sett for oss. På grunn av at universitetet ligger på et naturreservat er det aper som går fritt på campus. Vi fikk dessverre ikke sett noen.
Tirdag var vår første dag på praksis-skolen Machiu. Her ble vi møtt av imøtekommende ansatte, og elever. Vi hadde nesten ikke rukket å gå inn porten før det kom elever og ga oss en klem. På skolen starter dagen for ansatte med et morgenmøte med bønn, noe som gjorde inntrykk da dette ikke er noe som praktiseres i Norge.
På den første dagen ble vi fordelt på ulike klasser, der noen var i 1. klasse, noen i 4.klassen og en i 7.klassen. Det første vi alle observerte var at de var veldig mange elever i klasserommet. I klassene var det mellom 30-40 elever eller mer med en lærer. Dette var noe som gjorde inntrykk med tanke på at i Norge er vi som oftest ikke mere enn 25 elever i en klasse, men ofte med flere lærere i klasserommet.
Noe annet som gjorde inntrykk var disiplinen læreren hadde over elevene, og hvor ulik lærerstilen til lærerne var. Både fra klasse til klasse her i Sør-Afrika, men også herfra og hjem til Norge.
En av tingene vi spesielt la merke til er hvor mye respekt elevene har til læreren ved hvordan elevene tiltaler læreren. Elevene sier alltid enten «ma´am», «sir», eller «Teacher». På grunn av fattigdom, og ulike ressurser fra hjemmet hos elevene tilbyr skolen ett varmt måltid om dagen. Dette kunne være grøt, eller noe ris eller pasta med en proteinkilde. En lærer kunne fortelle oss at det muligens var det eneste måltidet som noen av elevene hadde. Å få vite det satte spor ved at det viser hvor store forskjeller det er her.
Hvis en lærer måtte gå ut av klasserommet var det ulike elever som gikk inn i lærerrollen for å holde roen i klassen.
Alt i alt var det et sterkt første inntrykk, og veldig interessant. Dette får oss til å sette ting i et perspektiv om hvordan vi er vokst opp, og hvordan vi lever i Norge.
