[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Av Sigurd og Sivert.<\/p>\n
F\u00f8r vi dro til New Zealand hadde vi ikke s\u00e5 veldig mye tanker om hvordan skoledagene var her, siden vi har h\u00f8rt litt forskjellige ting. N\u00e5r vi f\u00f8rst kom hit og fikk observert timene i klasserommet, var noe av det f\u00f8rste vi merket at elevene har mer respekt for deg som l\u00e6rer enn de har i Norge. L\u00e6rerne her er litt strengere enn de er i Norge, men p\u00e5 en god m\u00e5te. Etter vi har v\u00e6rt her i fire uker, er vi enige i at vi kan bli litt strengere i Norge ogs\u00e5. En annen ting som ogs\u00e5 er interessant er at de varierer ofte p\u00e5 hvor elevene sitter under undervisnings\u00f8kten. Hvis l\u00e6reren skal g\u00e5 gjennom noe hvor alle skal f\u00f8lge med, s\u00e5 ber l\u00e6reren elevene om \u00e5 komme \u00e5 sitte p\u00e5 gulvet ved tavlen. Dette begrunnet l\u00e6reren med at han da har bedre kontroll over elevene, men ogs\u00e5 at det er noen elever i klassen som ikke klarer \u00e5 sitte for lenge p\u00e5 en plass, derfor er det lurt \u00e5 variere hvor elevene sitter. I et norsk klasserom sitter de fleste av elevene store deler av undervisnings\u00f8ktene ved sin egen pult uten mye variasjon, s\u00e5 denne tiln\u00e6rmingen er noe vi absolutt kan bruke mer av i Norge. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt innsyn i hvordan l\u00e6rere planlegger undervisnings\u00f8kter for et veldig multikulturelt klasserom, med elever som ikke har engelsk som morsm\u00e5l. Da alle timene foreg\u00e5r p\u00e5 engelsk, er det viktig \u00e5 ta hensyn til at ikke alle elevene er like gode i engelsk. Det er ogs\u00e5 flere elever i dag i Norge i dag enn tidligere som har et annet morsm\u00e5l enn norsk, s\u00e5 dette er en fin erfaring \u00e5 ta med videre.<\/p>\n
Tilstedev\u00e6relsen til M\u0101orikulturen er ogs\u00e5 veldig fremtredende p\u00e5 skolen her, i motsetning til den samiske kulturen i norsk skole. I alt fra Kara Kia (en tradisjonell M\u0101orihilsen) som vi har gjort hver morgen til den tradisjonelle Kapa Haka som elevene stadig \u00f8ver p\u00e5 \u00e5 fremf\u00f8re, kan du se M\u0101orikulturen men ogs\u00e5 f\u00f8le den. Helt siden den f\u00f8rste dagen vi kom til New Lynn har vi f\u00f8lt oss veldig velkommen inn i fellesskapet p\u00e5 skolen. Det er nemlig sentralt i kulturen \u00e5 innvie bes\u00f8kende i samfunnet de kommer til. Gjestene er i utgangspunktet p\u00e5 \u201cutsiden\u201d n\u00e5r de kommer, noe som gj\u00f8r at de lokale aktivt m\u00e5 gj\u00f8re tiltak for at de skal komme p\u00e5 \u201cinnsiden\u201d. Vi har virkelig f\u00f8lt at b\u00e5de elevene, l\u00e6rerne og de andre ansatte p\u00e5 skolen \u00f8nsket \u00e5 ha oss der, noe som er en sv\u00e6rt positiv erfaring \u00e5 ta med seg hjem.<\/p>\n
Alt i alt tror vi at vi kommer tilbake til Norge med mange ideer og erfaringer som kan hjelpe oss til \u00e5 bli bedre l\u00e6rere. \u00c5 v\u00e6re her har gitt oss noen nye perspektiver, s\u00e6rlig p\u00e5 klasseledelse, klasserominnredning og planlegging av undervisnings\u00f8kter. Vi opplever alle at vi har gjort fremgang med tanke p\u00e5 utviklingsm\u00e5lene vi hadde satt oss i forkant av praksis, og at vi n\u00e5 har f\u00e5tt p\u00e5fyll b\u00e5de med faglig tyngde og motivasjon til \u00e5 fortsette \u00e5 utvikle oss hjemme i Norge.<\/p>\n
<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default»][et_pb_column _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» type=»4_4″][et_pb_post_nav _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″][\/et_pb_post_nav][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Av Sigurd og Sivert. F\u00f8r vi dro til New Zealand hadde vi ikke s\u00e5 veldig mye tanker om hvordan skoledagene var her, siden vi har h\u00f8rt litt forskjellige ting. N\u00e5r vi f\u00f8rst kom hit og fikk observert timene i klasserommet, var noe av det f\u00f8rste vi merket at elevene har mer respekt for deg som […]<\/p>\n","protected":false},"author":123462,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"1080","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-99","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/utenlandspraksisglu\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/utenlandspraksisglu\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/utenlandspraksisglu\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/utenlandspraksisglu\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123462"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/utenlandspraksisglu\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=99"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/utenlandspraksisglu\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":188,"href":"https:\/\/site.uit.no\/utenlandspraksisglu\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99\/revisions\/188"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/utenlandspraksisglu\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=99"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/utenlandspraksisglu\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=99"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/utenlandspraksisglu\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=99"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}