Bilde: Meld. St. 28 (2024–2025)
Stortingsmelding 28 »Tro på framtida – uansett bakgrunn» (2024–2025)
setter søkelys på hvordan Norge kan sikre at alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn, får like muligheter til å lykkes i livet. Meldingen tar utgangspunkt i at sosial mobilitet og inkludering er avgjørende for å bygge et bærekraftig og rettferdig samfunn. Den peker på at barn og unge med ulik sosial, økonomisk eller kulturell bakgrunn ofte møter ulike utfordringer som kan begrense deres muligheter for deltakelse og utvikling.
Meldingen foreslår konkrete tiltak for å redusere ulikhet og utenforskap, med særlig søkelys på:
- Utdanning: Sikre at alle barn og unge får tilgang til kvalitetsutdanning, uavhengig av foreldrenes inntekt eller utdanningsnivå.
- Arbeid: Legge til rette for at unge får en god overgang til arbeidslivet, med særlig oppmerksomhet på de som står utenfor skole og arbeid.
- Helse og trivsel: Styrke innsatsen for psykisk helse og trivsel blant barn og unge, med tiltak som fremmer tilhørighet og mestring.
- Inkludering: Bekjempe diskriminering og fremme mangfold, slik at alle unge føler seg verdsatt og inkludert i samfunnet.
Regjeringen understreker at det er nødvendig med et helhetlig og tverrsektorielt samarbeid for å lykkes med disse målene. Meldingen legger også vekt på å involvere barn og unge i utformingen av politikk og tiltak som påvirker deres liv, slik at deres stemmer blir hørt.
Fag- og profesjonsutdanninger til det beste for barn og unge
Meldingen understreker betydningen av fag- og profesjonsutdanninger til det beste for barn og unge. Vi som driver profesjonsutdanninger, skal bidra til å forbedre og utvikle offentlige tjenester. I 2024 tildelte Norsk Forskningsråd midler med dette som formål. Arctic Youth nevnes som et av tre nasjonale sentre som skal støtte opp under denne satsningen;
«De tre forskningssentrene skal gi økt kunnskap og kompetanse om utsatte barn og unge i profesjonene som mø-ter barn og unge hver dag. Dette er blant annet lærere, barnehageansatte, sosionomer, barneverns-pedagoger og vernepleiere.
VID vitenskapelige høgskole har etablert forskningssenteret Pathways, som skal gi mer kunnskap om barn og unges møte med institusjoner og tjenester som barnevernet, kriminalomsorgen, Nav og ulike helsetjenester. Målet er å forbedre tjenestene slik at de i større grad møter barn og unges be-hov. Ofte har disse barna komplekse behov, og samarbeid mellom ulike yrkesgrupper er avgjørende. Senteret vil spesielt sette søkelys på tverrinstitusjonelle erfaringer innen yrker som sosialt arbeid, barnevern, sosialpedagogikk, sykepleie, kriminalomsorg og arkitektur.
Det andre senteret, ARCTIC Forskningssenter for risikoutsatte barn og unge ved UiT Norges arktiske universitet, har som mål å forbedre profesjonsutdanningene slik at de i større grad møter utsatte barn og unges behov, og dermed gir barn og unge bedre livskvalitet. Det tredje senteret er det tverrfaglige Senter for barn og unge, sårbarhet og sosial beredskap ved NORD universitet, som skal frambringe kunnskap som kan støtte barn og unge i sårbare livssituasjoner. Målet er å forbedre profesjonsutdanningene slik at utenforskap for barn og unge kan forebygges.» (St.Meld.28, s.113-114)
– Vi som arbeider på Arctic Youth, er veldig stolte og glade for å være med på denne satsningen, sier Marius Storvik, førsteamanuensis i rettsvitenskap og arbeidspakkeleder ved senteret.
– Å bli nevnt i stortingsmeldingen viser at vårt arbeid er relevant langt utover universitetet. Det gir oss et mandat til å fortsette å jobbe for at barn og unges egne stemmer kommer sterkere fram i utformingen av tjenestene som skal hjelpe dem.
Rita Sørly, leder av Arctic Youth