PhD stipendiat: Sunniva Solhaug Fjelldal (helsesykepleier), Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT- Norges arktiske universitet
Hovedveileder og prosjektleder: Hilde Laholt (helsesykepleier og førsteamanuensis), Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT- Norges arktiske universitet
Med-veiledere: Anne Clancy (helsesykepleier og professor), Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT- Norges arktiske universitet og Morten Auklend (litteraturviter og førsteamanuensis), Institutt for språk og kultur, UiT- Norges arktiske universitet
Denne teksten er basert på Fjelldals PhD prosjekt som startet høsten, 2021, og avsluttes høsten, 2025.
Formålet med dette prosjektet er å synligjøre og støtte søsken til barn med helseutfordringer gjennom lesegrupper. Det er mange barn og ungdom som er pårørende til egen bror eller søster, og som ofte kan oppleve hverdagen vanskelig. De kan føle seg tilsidesatt og usynlig både i egen familie, men også blant helsevesenet og i skolen. I dette prosjektet har lærere og helsesykepleiere i videregående samarbeidet om å synliggjøre og støtte søsken som er pårørende, ved lesning og diskusjon av noveller i grupper i norskfaget, ved to videregående skoler.
I dette prosjektet har lærere og helsesykepleiere i videregående samarbeidet om å synliggjøre og støtte søsken som er pårørende, ved lesning og diskusjon av noveller i grupper i norskfaget.
Prosjektet er tverrfaglig, som innebærer at forskningsteamet består av tre helsesykepleiere fra institutt for helse- og omsorgsfag, og en litteraturviter fra institutt for språk og kultur, UiT- Norges arktiske universitet. Det tverrfaglige samarbeidet har også vært i praksisfeltet mellom helsesykepleiere og lærere ved to videregående skoler i Nord-Norge. Lærere bruker skjønnlitteratur mye i sin undervisning i norskfaget, men helsesykepleiere har ulik erfaring med skjønnlitteratur i helsefremmende arbeid.
I prosjektet har vi spurt helsesykepleiere i skolehelsetjenesten i Norge om de rutinemessig følger opp søsken som pårørende. Vi har også intervjuet helsesykepleiere om deres perspektiver på lesegrupper for å synliggjøre og støtte søsken som pårørende. Videre har vi intervjuet elever som var med i leseprosjektet, og spurt dem om deres erfaringer med en slik måte å tematisere søsken som pårørende gjennom skjønnlitteratur i lesegrupper.
Lesegruppe illustrert av Sunniva Solhaug Fjelldal
Elevene forteller at søsken som pårørende er en gruppe som de aldri har hørt eller tenkt på før, men at de kan få støtte gjennom lesegrupper uten at mulige søsken må stå frem. Det er novellene, og karakterene og handlingen, i disse, som diskuteres.
Det vi fant er at helsesykepleiere ikke kjenner til alle barn og ungdom i skolen som er pårørende til egen bror eller søster. Lesegrupper i samarbeid med lærere er en måte å kunne nå og synliggjøre søsken som pårørende i en skolesammenheng. Helsesykepleiere mener at skjønnlitteratur kan bidra til refleksjon blant elever, og at det er viktig at det er ulike skjønnlitterære tekster som elevene skal lese i gruppene, slik at ulike syn og perspektiver kommer frem. Det å være søsken som pårørende oppleves ulikt, og denne ulikheten må synliggjøres. Elevene forteller at søsken som pårørende er en gruppe som de aldri har hørt eller tenkt på før, men at de kan få støtte gjennom lesegrupper uten at mulige søsken må stå frem. Det er novellene, og karakterene og handlingen, i disse, som diskuteres.
Lesegruppene bidro til samhold blant elevene, og respekt for at man tolker novellene på ulike måter. Det var også viktig for elevene at de visste at helsesykepleier var tilgjengelig for dem om det var behov, og at det var fint at helsesykepleier kjente til lesegruppe-prosjektet. Disse funnene er viktig i det videre arbeidet for å nå ut og synliggjøre søsken som pårørende i skolen.
Brukermedvirkning i forskningsprosessen er ivaretatt ved at helsesykepleiere og lærere selv har bestemt hvordan de ville gjennomføre lesegruppeprosjektet. Elevene som var med i prosjektet fikk også evaluere og gi innspill på lesegruppe-prosjektet gjennom intervjuer når prosjektet var ferdig. Vi har hatt helsesykepleiere og elever som brukermedvirkere til å gjennomgå intervju-guidene, samt elever som har lest og gitt oss tilbakemeldinger på forskningsfunnene. Av etiske hensyn ønsket vi ikke å kartlegge potensielle søsken som var pårørende i klassene, men vi ga muntlig informasjon ut i klassene om det var søsken som ønsket å gi tilbakemelding kunne de kontakte lærer, skolens helsesykepleier eller oss forskere.
Prosjektet viser at det er behov for systematiske verktøy for å kartlegge søsken som er pårørende. Det er også behov for mer kunnskap hos helsesykepleiere i hvordan skjønnlitteratur og lesegrupper kan være en måte å jobbe helsefremmende på i skolehelsetjenesten.
Denne studien er relevant for Forskningssenteret Arctic Youth da den viser til hvor viktig tverrfaglig samarbeid er for å nå ut og synliggjøre søsken som er pårørende til egen bror eller søster. Tverrfaglig samarbeid både mellom forskerteamet og i praksisfeltet har bidratt til å tenke på nye samarbeids-måter helsesykepleiere og lærere kan jobbe på. Lesning av skjønnlitteratur i norskfaget kan gi både didaktiske og helsefremmende fordeler, samtidig.
Vi håper at dette prosjektet kan bidra til å synliggjøre søsken som pårørende, og at søsken kan oppleve støtte ved at flere vet om denne gruppen pårørende, som lærere, medelever og helsesykepleiere. Arbeidspakke 4 som er tilknyttet Arctic Youth vil bygge videre på dette prosjektet der helsesykepleierutdanningen i Tromsø, helsesykepleierstudenter og praksisfeltet har som mål å utforske hvordan helsesykepleierstudenter kan bruke lesegrupper i sin praksis i skolehelsetjenesten i Nord-Norge. Gjennom lesegrupper kan elever engasjere og oppleve ulike forståelser og følelser gjennom å lese og diskutere skjønnlitteratur. Målet med prosjektet i arbeidspakke 4 er å utvikle et praktisk rammeverk for å støtte elevers psykiske helse og velvære. Prosjektet i arbeidspakke 4 vil gjennomføre samarbeidsbasert forskning mellom helsefaglige- og litteraturfaglige miljøer ved UiT- Norges arktiske universitet og Lund universitet i Sverige, brukerorganisasjonen Headspace og kommuner i Nord-Norge