Hallaisen
I dag var vi klare i bilene klokken 08:30. Med trøtte øyne og niste i sekken var vi klare til å gripe dagen! Værmeldingen lovet ikke det helt store, men vi fikk tidvis knallsol og litt skyer. Sola var deilig, men gjorde det vanskeligere å se strukturer, som for eksempel stolpehull i jorda. Det blir mer krevende å skille mellom lyse og mørke partier når sola står rett på.
Vel fremme på Evenskjer ble vi delt inn i grupper. Noen fikk opplæring i bruk av totalstasjon, der de målte inn omkrets og registrerte ID på ulike funn, som stolpehull og en av veggrøftene. Hele dagen jobbet også to masterstudenter med det midterste stolpehullet i langhuset. Dette ble snittet, som i forrige innlegg ble forklart med å lage en stratigrafisk profil. Det er en metode for å kunne se om det for eksempel har vært flere stolper i samme hull. Normalt hadde ikke stolper lang levetid, så disse måtte ofte byttes ut i “gamledager”. Da ble gjerne samme hull brukt på nytt. Målet med dette snittet var å se hvor dypt det var, og om det skjulte seg noen andre funn der nede. Det var lite funn, men særlig ett stykke treverk som lå vannrett, vakte interesse. Det kan være en rest av den opprinnelige stolpen, noe som i så fall er svært sjeldent og kanskje skyldes de gode lokale bevaringsforholdene.
Resten av oss gikk i gang med å krafse jorda, altså renske bort rester av pløyelaget, for å få frem flere mulige strukturer.
Helene og Rebekka fikk etter hvert det ærefulle oppdraget med å montere toalettet – eller «BC», som det heter på militærspråket (bæsj and carry). En nødvendighet på feltarbeid!
Etter lunsj fikk vi storfint besøk: selveste NRK dukket opp for å filme og intervjue både studenter og lærere. Ryktene sier at det skal vises på Dagsrevyen? Ikke nok med det, vi var jammen på førstesiden av Harstad Tidende i dag også. Ganske stas.
Mens krafsingen fortsatte, fikk noen av bachelorgutta begynne å rense frem jorda på møddingen, en gammel avfalls- og søppelhaug, sannsynligvis fra 1700-1800 tallet. Deretter snittet de den. Som forventet dukket det opp flere beinrester, litt keramikk og litt jern. Hele feltet ligger i skjellsand, som gir svært gode bevaringsforhold for bein. Tidligere ble det også funnet en krittpipe på overflaten av møddingen.
Mot slutten av dagen fikk Helene, Rebekka og Martine prøve seg på fotogrammetri. De tok en serie bilder av strukturene utenfor langhuset, med litt overlapp mellom hvert bilde. Disse bildene kan settes sammen i et dataprogram for å lage en digital 3D-modell, en genial måte å bevare en digital kopi av det vi graver fram.
Snipp, snapp, snute – så var denne feltarbeidsdagen ute!
Hilsen Helene Løvberg og Rebekka Skullerud