Author: Frida Heigre

Dagen startet med armeriddere til frokost som satte en god stemning på denne onsdags morgningen, deretter var vi klare for nok en fuktig og våt arbeidsdag. Det nærmer seg slutten av utgravingen som betyr mer snitting av stolpehull og de siste jordprøvene samles inn. Makroprøvene samler seg på kontoret og kartene blir stadig mer fylt ut. 3D modeller er i sving og det kommer stadig flere. Gjengen er blitt ganske rutinert, så rigging og rydding går fort og vi har nesten dannet et uskrevet dusjregime!

Dagen startet med at Johan og Stein fikk en telefon fra botanikere fra arkeologisk museum i Stavanger! En presentasjon av stolpehullene med snitting og funn, makroprøver, lokalitet og struktur. Det er super kjekt å se at flere grener av arkeologi faget blir tatt i bruk og viser så stort engasjement til denne utgravingen.

I starten av forrige uke var det frustrasjon angående utregning for hvor mange jordprøver som skulle tas. Det startet med 3000, så ble det 4000 og deretter 2000. Omsider kom det frem at det ikke skulle tas mer enn 800. I dag ble det også satt rekord på jordprøver med hele 150 prøvetakinger. Med god innsats fra tålmodige bachelor studenter er nesten jordprøvene ferdige.

En rekke pollenprøver ble tatt fra veggrøfter og stolpehull fra begge sidene av huset. Pollenprøvene fungerer slik at vi dytter et reagens rør inn i profilen på et stolpehull for og få en prøve som deretter blir sendt inn til en labb for å analyseres. På denne måten kan pollennivåene kartlegges å avgjøre hvilken forbruk huset kan ha hatt. Altså om hva som har skjedd på lokaliteten. Dette er mest avgjørende for å vise om huset var brukt til jordbruk eller ikke.

Etter dagens arbeid tok noen av oss turen til det lokale museet hvor Johan hadde et møte med de lokale representantene angående en korsformet spenne. Denne fikk vi tatt bilde av, men ikke tatt med oss videre. Den ble funnet i nærområdet og har en nær tilknytting til han som fant den. Dermed blir den værende men det var en fantastisk flott spenne, utrolig kul å få se. I samme sleng fikk vi også sett noen steinredskaper som er lokale fra steinalder

Takk for idag, Frida Heigre og Anna Trane

Hei og velkommen til en ny uke på Evenskjer!

I dag hadde vi fantastisk vær i felt med inntil 20 grader og tidvis knallsol, som jo fort fører til en gjeng med tomat røde, men blide arkeologistudenter! Denne mandagen var definitivt den beste værmessig, men muligens også funnmessig (fortsettelse følger…).

Siden vi har brukt første uken til å rullere på teste de forskjellige metodene og apparatene, var det nå tid for å justere opp tempoet og arbeide mer selvstendig. Alle mann alle ble satt i snitting, dokumentering og fotogrammetri, og det må være lov å påstå at vi bachelorstudenter kan kalle oss for ordentlige arkeologer etter den gode innsatsen vår i dag (eller hva sier dere Stein og Johan😊)! For å øke tempoet ytterligere ble graveskjeer byttet ut med spade i forbindelse med snittingen av stolpehull. Dette er ikke en spesielt nøyaktig metode, men siden målet var å få «ræva i gir» er det greit.

Det ble gjort flere funn i stolpehullene som ble snittet i dag, og nå kommer vi til det som ble hintet om lenger opp, fordi det ble gjort et kult funn av en masterstudent! Dette funnet var en liten jernkniv på 10 cm, trolig fra middelalderen. Kniven har antakelig ikke noen relasjon til selve langhuset, men funnet viser at området har vært brukt over en lang periode. I tillegg ble det gjort flere beinfunn fra dyr i løpet av dagen.

På grunn av værmeldingen for de neste dagene (Yr: vi melder om store mengder nedbør, så husk regnklær og gummistøvler!) ble det bestemt at noen studenter skulle bli igjen på feltet å jobbe litt på overtid for å sørge for at vi har bedre kontroll på arbeidet tidlig.

Kiitos ja näkemiin <3

Helene Løvberg og Rebekka Skullerud

12.06

I dag startet en greit redusert gjeng dagen med frokost kl 7.30 og oppmøte ved bilene 8.30 for å ta turen til Evenskjer.

Dagens oppgave besto for det meste av snitting og hvordan vi skulle gjøre det. Snitting vil si at vi deler opp strukturer i dette tilfellet stolpehull i to for å se jordprofilene. Med dette menes at vi setter et snitt midt på stolpehullets overflate for å så fjerne den ene halvdelen. Vi gjør dette ikke bare for å se profilen men også for å ta prøver og tolke hvordan strukturen har vert i sin helhet.  Stolpehullene som ble prioritert var inni huset. Videre ble det innføring for to nye par med bachelor studenter, med håndtering av apparat for både totalstasjon og Gnss Rover. Totalstasjonen ble i dag hovedsakelig brukt for markering og identifisering av prøver fra snittingen og formgraving. Formgraving skjer ved å grave ut området mellom stolpehullene i strukturen i vegg-grøfta, altså husets vegger. Fra begge disse ble det tatt makroprøver og noen dateringer fra forskjellige lag.

Med formgraving menes at vi graver ut områdene mellom strukturer, for eksempel hvordan vi gjorde det var at vi hadde stolpehull som lå på rekke relativt symmetrisk i grøftene som gjorde det greit å grave ut kvadratiske hull innimellom stolpehullene. Dette gjør vi for å kartlegge struktur og hvordan lagene ligger ift. Stolpehullene.

Videre fikk vi også en grundigere gjennomgang av hvordan prøvetaking type makro fungerer, med både prøvetaking og hvilke identitet prøven får. Makro prøver eller makro fossil prøver bidrar til at vi får et overblikk over hvilke type korn eks. som har vært tilstede. Noe som kan si noe om næring og hovedsakelig bekreftelse på jordbruk. Av alle prøvene vi tok vil potensielt korn eller bygg flyte i vann som videre kan brukes til datering.

Gjennom hele gravingen ble det også gjort en rekke funn, blant annet dyre-bein. Eksempler på disse funnene var et stort hvalbein mellom 15-20 cm og det som antagelig er levninger etter storfe og småfe kjeve (med tenner). Mens sola stekte fikk vi besøk av en gruppe geologer som hadde sett artikkelen til Johan og Stein i avisa, de kom derfor innom for å ta en titt på hva vi gjorde.

Middag ble servert 18.30 etterfulgt av en foredrag om fotogrammetri og intrasiss. Fotogrammetri som er en rekke bilder med mellom 60%-80% overlapp som danner en modell over feltet, hvor vi skal forstå hvordan denne modellen blir dannet. Intrasiss er et systematisk database som lagrer alle målinger og alle prøver som vi har tatt. Et innholdsrikt foredrag som gjorde forståelsen bedre.

Følg videre for en ny arbeidsdag 😉

• Frida Heigre og Anna Trane