Hei igjen bloggen!
Da var det klart for siste dagen med utgravning. Mange av oss kjenner at både kropp og ledd skriker etter ferie, men tanken på å være ferdig gir allikevel en småbitter smak i munnen. Dagene i Skibotn har vært fysisk tunge, men også ekstremt lærerike. Da dette er vårt første inntrykk av den praktiske delen av arkeologi. Vi har kost oss både på feltstasjonen og ikke minst i felten hvor vi alle har gjort oss kjent med både ulike kontekster, funntyper og ikke minst blitt bedre kjent med hverandre. Det har også vært en del turister og lokalbefolkning som har stoppet innom og vist interesse for prosjektet, dette ga oss et inntrykk av viktigheten rundt lokalhistorien som vi har jobbet med.
Dagen startet med at en gruppe skulle renske opp rundt det store ildstedt, og grave seg nedover til gulvlaget i tuften som det senere skulle bli tatt fotogrammetri og 3D-dokumentasjon av. Under denne delen av arbeidet fortsatte det å dukke opp både funn av krittpiper og bein, men ikke på langt nær like mange som tidligere dager da hovedfokuset har vært på strukturen. En annen gruppe fikk i oppgave å fokusere på det mindre feltet på nord-vest siden av hovedfeltet, som vi etter de første dagene valgte å la ligge på grunn av mindre funn enn forventet.

Avfallsgrop
Et par stykker fikk i oppgave å fortsette å grovrense avfallsgropa rundt steinrøysa, for å få med seg flest mulig funn derfra. Grunnen til dette var fordi avfallsgropen på andre siden av steinrøysa ble dokumentert mer nøyaktig, derfor var ikke dette en prioritet på denne avfallsgrop. Det ble funnet store mengder med bein av ulike sorter, samt flere krittpipestilker og noen krittpipehoder. I steinrøysa ble det også funnet silt, som for eksempel veivesenet bruker for å stabilisere stolper eller autovern. Dette kan være etter millitær aktivitet, og med tanke på flere andre funn fra krigen kan det tenkes at dette er fra okkupasjonstiden. Det vil uansett være snakk om moderne aktivitet. Et par meter unna fant vi også en rekke med steiner som alle var knekt på nøyaktig samme punkt etter hverandre, derfor kan man tenke seg at et tyngere kjøretøy har kjørt over dem for å sette stolper ned i silten.

Tuft med ildsted
Tuften som befant seg på nordsiden av hovedfeltet viste seg å ha klare samiske trekk. Dette på bakgrunn av pannesteinen som var tilknyttet ildstedet og den trolige bjørneluken som også ble funnet i samme tuft. Dette er noe vi også kjenner fra andre samiske gammetufter.

Etter vi ble ferdige med å grave ned til gulvlaget i tuften kom det frem en tydelig rett steinformasjon som var over fire meter lang. Den gikk parrallelt med ildstedet og befant seg i rød sand som lå under gulvlaget til tuften. På bakgrunn av dette ser det ut til at steinformasjonen og tuften ikke har noen vesentlig relasjoner til hverandre, og den kan derfor være eldre. Etter dette ble det igjen tatt fotogrammetri av området. Etterfult av flere lengdemål og detaljert beskrivelse av både steinformasjonen og ildstedet. Deretter ble det gravd en dyp sjakt tvers gjennom tuften og ildstedet for å kunne se profilen. Her kom det frem at det også var et lag med brent kull under selve ildstedet, noe som kan tyde på at det har blitt brukt i flere omganger over en lengre periode. På nytt ble det tatt fotogrammetri, men denne gangen av profilen til ildstedet.

Ved sjakten gjennom tuften og ildstedet ble det tatt jordprøver på flere punkter i profilen, samt brukt spektrokolorimeter for å dokumentere fargen i de ulike jordlagene. Stratigrafien til sjakten var ulik på begge sider av ildstedet, hvor den sørlige delen av stratigrafien hadde flere lag enn den nordlige. Først ble det tatt prøver vertikalt i profilen hvor hvert jordlag ble forsiktig skjært ut og lagt i prøveposer. Dette ble gjort for å ta jordkjemiske prøver, hvor man måler verdiene til de ulike lagene i stratigrafien. Etter dette ble det snittet horisontalt i utkanten av ildstedet, hvor det øverste laget var det eneste som ble tatt prøve av.

Nord-vest feltet
Mot slutten av dagen ble en gruppe satt til å fortsette på det mindre feltet på nord-vest siden av hovedfeltet. Dette feltet viste seg å inneholde stolpehull, flere bein, store trestykker og en steinsatt formasjon som kan indikere at det er noe mer der enn vi fikk inntrykk av tidligere. Det ble bestemt at noen av oss skal jobbe videre med, og dokumentere dette bedre i morgen før vi avslutter. Dette tyder på at det er langt mer å utforske på den gamle markedsplassen i Skibotn, men av tidsmessige grunner er ikke det noe vi rekker å gjøre i denne omgangen.
-Benedicte, Vegard, Christian