Author: ssk142

Dagen startet med at arbeidsoppgavene ble fordelt. De fleste av oss ble satt til å grave, hovedsakelig avfallshaugen og gammetuften. To stykker hadde ansvar for totalstasjonen og registrering med GNSS, men pga. mange funn ble registreringsjobben delt. I løpet av dagen ble også deler av feltet gjennomgått med metalldetektor, og strukturer ble dokumentert, registrert og tatt fotogrammetri av.

Videre utgraving av avfallshaugen

Graving av haugen foregikk i dag likt som beskrevet i blogg for dag 5, men i dag var fokuset rettet mot steinpakkingen i midten, under avfallsslagene. Først ble rutene vi startet på fredag gravd ned til sterilt lag. I prosessen ble det også i dag gjort mange funn. Som sist arbeidsdag var beinmateriale dominerende, sannsynligvis av reinsdyr og torsk. Mye av beinmaterialet er tydelig brent, som korresponderer med jorden ellers i haugen hvor det ble observert mye kull og forbrent treverk. En av de mer bevarte treplankene ble fotodokumentert og registrert med GNSS. I tillegg ble det funnet noen krittpiper, litt grønt glasskår og en jernspiker (ev. krok).

Stratigrafi-markørene ble i dag fjernet, da steinpakkingen gjordet det vanskelig å vurdere de stratigrafiske lagene, pluss at undersøking av denne «steinrøysen» ble prioritert. Gravingen her var tidskrevende pga. steinene og en god del funn som måtte registreres fortløpende eller legges litt til side. Tross dette kom vi godt i gang med å avdekke «røysa», og forventer å bli ferdig med dette i løpet av morgendagen. Hva denne steinpakkingen er for noe, er fremdeles et lite mysterium, men helt klart intensjonelt laget av folk.

Nord-vestenden av avfallshaugen er et område preget av svært mørk, fett, svart jord. For å finne ut hva det kan være eller inneholde valgte vi å begynne å grave den ut. Etter tallrikt med funn av brent og ubrent bein, treverk og kull ble det bestemt å gjøre området til en egen struktur, da den skilte seg ut fra sin nabostruktur «haugen» i sør-øst.

Området ble renset opp med bruk av graveskje, slik at det kunne bli tatt dokumentasjonsbilder og fotogrammetri av strukturen. Etter at området ble renset viste strukturen en klar rektangulær form med svart jord. Strukturen ble også kartlagt ved bruk av totalstasjonen lik de andre strukturene tidligere. Ved bruk av et jordbor kunne vi se en profil av jordlagene i strukturen. Dette ble gjort for å skape et bilde av hvor dyp den mørke, fete jorden gikk. Jordlaget fortsatte omtrent 10-15cm ned i bakken. Så ble strukturen delt i to ved bruk av spiker og trå, for å grave ut den ene siden først og lage en profil av jordlagene.

Den vestlige siden av strukturen skulle bli gravd ut først, helt ned til steril jord. I det øverste laget med mørk jord ble det tallrikt med funn av brent bein, i tillegg til noe kull og treverk. Det ble også funnet deler av en splittet, blå perle og en båtnagle av metall. Dypere ned ble det gjort funn av 3 krittpipe-stilker, treverk, brent og ikke-brent bein og kull. Lite funn nede ved steril jord, utenom noe treverk og råtnet bein.

Gammetuft

Et par av studentene startet dagen med å fotografere strukturen som ligger på nordsiden av utgravningsområdet. Som nevnt dagen før, så har denne strukturen blitt tolket som en torvgamme. Bildene ble tatt for å dokumentere gammetufta. Vi la en tommestokk på 1 meter, en nord-pil og en tavle med informasjon om strukturen, ved/på veggvollene til tufta, før vi tok bildene. Fotografiene ble tatt fra ulik vinkel ved bruk av et speilreflekskamera. Etterpå kartla vi formen og posisjonen til tufta med totalstasjonen. Dette gjorde vi ved å lage punkter som dannet en polygon.

Da dokumentasjonsarbeidet var ferdiggjort, gjorde vi området med gammetufta klart for utgravning. Vi målte opp området og markerte hver kvadratmeter med spiker, slik at det ble et slags rutenett. Nord-vest i gammetufta brukte vi tråd til å markere et kvadrat på ca. 3 kvadratmeter. Dette området, som var en del av veggvollen, skulle graves ut helt ned til steril jord. Vi skulle dokumentere funn, strukturer og den stratigrafiske profilen til gammetufta/veggvollen. Det ble gjort nokså få funn i veggvollen, men det ble funnet noen beinfragmenter, krittpipefragmenter, flintsteiner og spiker. Det ble også gjort funn av enkelte strukturer i veggvollen, tre stolpehull og treverk som kan ha vært brukt i gammekonstruksjonen. Sammensetningen i veggvollen besto av en blanding av jord, grus og torv.

Vi ble ikke ferdig med utgravningen av gammetuften, så arbeidet med denne fortsetter i morgen.

På kvelden arbeidet halvparten av studentene med å vaske og rense gjenstander fra utgravningen.

– Karoline, Sofie og Ylva

Heisann fra felt! 🙂

I dag ankom vi Skibotn i Storfjord kommune, hvor vi skal ha utgravningskurs i to uker. Utgravningsområdet ligger ved Nálluvuohppi. På bloggen vil vi dele våre oppdagelser og refleksjoner fra feltarbeidet.

Arbeidet vårt for dag 1 av feltkurset gikk i stor grad ut på å fjerne torv. Området vi skal grave ut var allerede oppmerket, og etter overfalte registrering skal området inneholde en hus/gammetuft. Alle kursdeltakere fikk utdelt spader, og vi spredte oss rundt det markerte området hvor vi startet med ytterkantene. Torven ble spadd opp i håndterbare kvadrat, med fokus på å få av torven uten å forstyrre underliggende jordlag. Dette var ikke alltid så lett å få til da tykkelsen på torvlaget varierte innenfor utgravingsfeltet, og planterøtter ofte hadde gravd seg dypere ned i jordlagene.

Umiddelbart var det lite å se under torven, men etter hvert som mer jord ble avdekt så vi flere steder større steinheller som muligens er assosiert med veggkonstruksjon. Det ble også funnet noen interessante enkeltfunn, hovedsakelig i den nord-vestlige delen av feltet i sammenheng med mulige avfallsgroper. Funnene inkluderer krittpiper, dyrebein (både brent og ubrent), glasskår/glassfragmenter og piggtråd. Det ble også funnet et mulig ildsted med kullrester og skjørbrent stein.

Vi fjernet det øverste torvlaget for å avdekke de underliggende kulturlagene. Det er relativt lite data å hente i torvlaget, da dette er et nyere jordlag. Det er blant annet hvorfor vi fjerner det, i tillegg til at det er hensiktsmessig å nå eldre jordlag for å avdekke mulige kulturminner.

Vi fikk en kort innføring i bruk av totalstasjon og GNSS (Global Navigation Satellite Systems) av prosjektleder Johan Eilertsen Arntzen. Totalstasjonen er et viktig instrument på arkeologiske utgravninger, som brukes til å kartlegge utgravningsområdet. Den består av en elektronisk teodolitt og en avstandsmåler. Totalstasjonen måler vinkler og avstand mellom faste punkter, ved bruk av laser, slik at vi får x, y og z-koordinater. Lasersignaler sendes mot en prisme, som deretter sender laseren tilbake. Lysets hastighet er konstant, og vi kan derfor finne ut avstanden mellom totalstasjonen og punktene. GNSS brukes til å legge inn de faste punktene på utgravningsområdet, før totalstasjonen tas i bruk. Den korrigerer forstyrrelser fra satellitter og atmosfæren, og finner ut av utgravningsområdets posisjon. Videre i feltkurset vil vi lære mer om bruk av totalstasjon og GNSS.

Tilbake på feltstasjonen gikk vi gjennom en økt med forelesning. Denne omhandlet bruk av totalstasjon, GNSS, intrasis og fotogrammetri. Dette er kunnskap vi kommer til å få bruk for under videre feltarbeid.

– Karoline, Sofie og Ylva